Kåte japanere takker norske «Dr. Kråkebolle»

 I Japan spises det 50.000 tonn kråkeboller hver år. Grunnen er til å bli kåt av.  
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Tsunamien i 2011 ødela store deler av kystfiskeflåten og oppdrettsanleggene langs nord-øst-kysten av Japan. I tillegg var mye av tang- og tareskogen nedbeitet. Nå er kråkebolleindustrien gjenreist, og det takket være et spesialfòr utviklet i Norge.

BIG IN JAPAN: Norsk superfór redder kråkebollene. TV 2.
BIG IN JAPAN: Norsk superfór redder kråkebollene. TV 2.

Igjen kan fiskeren Hideki Takahasi i Minami-Sanriko på Miyagi-kysten produsere kråkeboller for et kresent hjemmemarked. I Japan er den beste rogna priset til flere tusen kroner kiloet.

– Det er så mye å sørge over etter tsunamien, sier Hideki.  Men sakte er vi i ferd med å ta tilbake det havet tok.

Mange regner rogn fra kråkebolle som kjærlighetsmat, et spise som gir lyst og utholdenhet. Et afrodisiakum. Noe som gir økt sexlyst.

Dette er helsekost

– Dette er jo helsekost, sier seniorforsker Sten Siikavuopio på Nofimas forskningsavdeling i Tromsø. I flere år har han forsket på kråkeboller for å finne ut hva de helst ønsker å bli foret med. Han kaller kråkebollen havet ku. Den «gresser» , og er i tillegg en skapning uten hjerne, hjerte og lunger.  Målet var å få til kråkebolle-oppdrett på norskeeksporten, men nå har det norske spesialforet bidratt til at Hideki Takashi sine villfangede kråkeboller har fått en superrask rognproduksjon.  Innenfor Nofima-systemet  gleder man seg minst like som de japanske fiskerne og oppdretterne gjør.

– Vi har holdt det hemmelig. Vi har jobbet jevnt og trutt, og laget verdens beste for. Så enkelt, sier Siikavuopio.  Kråkebolle-doktoren, som kollegene omtaler han som.

11.mars 2011 ble store deler av kystfiskeflåten knust da monsterbølgene slo inn over Miyagi-provinsen. Tsunamien ødela ogå bunnvegetasjonen der kråkeboller ble oppdrettet. Hideki og familien mistet alt de eide. Hjembyen Minami-Sanriku ble nærmest utslettet, og hver tiende innbygger omkom.

Takker Norge for støtte etter tsunamien

 – Men vi reddet oss opp i fjellsiden bak huset her. Men jeg mistet bestevenner og kolleger. Arbeidet med å gjenreise byen vår hjalp meg til å glemme hvor ille tsunamien var, forteller Hideki.

Nå takker den japanske fiskeren Innovasjon Norge, Nofima og investeringsselskapet Kaston for at kråkebolleindustrien i regionen er gjenreist på bare fire år. Det startet med at Hideki i 2012 ble invitert til Norge for å etablere kontakt mellom fiskeriene i de to landene. I Ålesund kom han i kontakt med investeringsselskapet Kaston som søkte partnere for kråkebolleoppdrett i Japan. Og historien om det norske kråkebolleforet er like god, fortalt fra Norge.

– Dette er en fantastisk kombinasjon av norske kunnskap, eller norske forskere sin kunnskap, samarbeidet med norske kapitalister og staten, som alle samarbeider for å skape noe helt nytt og banebrytende. sier Brian Tsuyoshi Takeda, direktør for innovasjon og strategi i Kaston.

Ønsker seg rødere rogn

Nylig ble rogn fra kråkeboller oppdrettet med det norske foret smakstestet. For japaneran handler det om farge og smak.

– Fargen på rognen er ikke like fin som vanlige kråkeboller, mener Miho Nakamura.

– Tar man tiden til hjelp vil jeg tro at vi japanere også vil like kråkeboller som er foret opp, sier hun.

– Fargen er det minste problemet å endre, sier fòrutvikler Sten Siikavuopi.

I følge kråkebolle-forskern i Tromsø er foret ei herlig blanding av tang og tare, og

noe han ikke fortell bort.

– Ja litt hemmeligheter må vi ha. Litt av poenget er at vi ikke har gått ut med oppskriften.