– Jeg er veldig stolt av at Thea blogger om sin kreftsykdom

Tove Steen (54) sitter ved sin datters side når Thea (25) får stråle- og cellegiftbehandling.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er gått knappe fire uker siden Thea Steen fikk vite at hun hadde livmorhalskreft, og kun litt over én uke siden beskjeden kom om at det var spredning.

Stavangerjenta smiler likevel mens de første dråpene med cellegift inntar kroppen hennes på kreftavdelingen på Haukeland sykehus i Bergen.

– Det føles greit, men det er fortsatt litt surrealistisk at jeg sitter her og får en gift inn i årene mine som skal drepe en sykdom. Jeg klarer ikke helt å ta det inn over meg, samtidig som jeg vet hva som foregår. Det har skjedd fort, det er nytt ennå, sier hun.

Mamma Tove Steen (54) er ved sin datters side på sykehuset. Hun roser Theas pågangsmot og er ikke i tvil.

Thea Steen (26):

Har bodd 6 mnd. i New York og jobbet som frilansjournalist. Før det bodde hun i Oslo og jobbet i Dagbladet fra 2011 til 2014.

Etter feber, smerter og blødninger i februar 2015 oppsøkte hun lege. Fikk operert vekk en svulst ved livmoren.

10. mars 2015 fikk hun vite at svulsten var ondartet og at hun har livmorhalskreft. Valgte å flytte tilbake til Norge.

Fra mandag 13. april 2015, og i sju sammenhengende uker, fikk hun stråling fem dager i uken og cellegift én dag i uken på Haukeland sykehus i Bergen.

I september får hun vite at kreften er mindre, men ikke borte. I midten av desember konstateres det at hun har fått tilbakefall.

8. januar 2016 begynner Thea ny behandling på Radiumhospitalet. 

Hun deler sin historie på egen blogg som du kan lese HER!

– Thea skal bli frisk, og jeg tenker at nå er det viktigere enn noen gang å være mamma. Det er klart at jeg gjør meg noen tanker som mor som har et barn som får kreft. Men i det store og hele tenker jeg at vi jobber mot et felles mål her, og det skal gå fint, sier hun.

Fikk operert vekk svulst

Det var i februar, mens hun bodde og jobbet i New York som journalist, at Thea fikk feber, smerter og blødninger. Etter legekonsultasjon fikk hun operert vekk en svulst ved livmoren. Det viste seg at den var ondartet. Nå venter sju ukers sammenhengende stråle- og cellegiftbehandling.

– Det er ikke så veldig opp til meg hvilken behandling jeg skal få. Det viktigste for meg er at jeg skal bli frisk. Når de dyktige legene sier at det er dette som må til, så nikker jeg og gjør det de sier, forteller 25-åringen.

Blogger for å takle sykdommen

Hun har hele tiden blogget åpent om sykdommen, og det har hun tenkt å fortsette med.

CELLEGIFT: Kreftsykepleier Margrethe Øy klargjør den første dosen med cellegift. Foto: Kåre Breivik/TV 2
CELLEGIFT: Kreftsykepleier Margrethe Øy klargjør den første dosen med cellegift. Foto: Kåre Breivik/TV 2

– Da jeg ble syk falt det bare naturlig for meg å fortsette å skrive om det som jeg gikk gjennom. Det å skrive blir definitivt et verktøy for å takle sykdommen. Nå er jeg veldig bevisst på at jeg har lyst å dele. Jeg stemmer ja til åpenhet og tror det er viktig så lenge du selv er komfortabel med å gå frem på den måten. Jeg har selv hatt nytte av andre mennesker som har gjort det, som har vært i situasjoner hvor jeg kan relatere meg til det de gikk igjennom. Og nå føler jeg at det er min tur å kunne gjøre det, sier Thea.

Overveldende respons

Hun forteller at responsen har vært overveldende, noe som gir henne ekstra styrke.

– Det er mennesker jeg ikke kjenner, mennesker jeg aldri har møtt. Gode venner, venner av mine venner, utvidet familie. Folk som forteller om sine egne krefthistorier, som forteller om folk de kjenner som har hatt kreft eller har kreft nå. Det er overveldende og vanskelig å ta inn over seg det engasjementet dette faktisk skaper, sier hun.

– Jeg er veldig stolt

FUCK CANCER: Thea har utstyrt seg med et fuck cancer-armbånd. Foto: Kåre Breivik/TV 2
FUCK CANCER: Thea har utstyrt seg med et fuck cancer-armbånd. Foto: Kåre Breivik/TV 2

Mamma Tove er også en ivrig leser av datterens blogg, og synes det er fabelaktig at hun er så åpen om kreftsykdommen.

– Jeg er veldig stolt av Thea som velger å gjøre det. Det krever nok ganske mye, det merker jeg på henne. Men jeg synes det er ganske fantastisk å lese det hun skriver, og at vi rundt henne får ta del i henne og det hun gjør nå på en god måte. Jeg er veldig stolt av at hun blogger om kreftsykdommen, sier Tove.

– Er behov å få kjenne på følelser

Hun forteller at hun tilhører en generasjon som ikke er så mye på sosiale medier som dagens unge. Likevel har hun en klar oppfatning om hvorfor datterens blogg skaper så stort engasjement.

– Jeg tror det er et stort behov for å snakke om følelser, og kjenne på følelser. Å få kjenne på at vi er sårbare, fordi det er så mye vellykkethet rundt omkring. Jeg tror det rører ved noe, ved noen behov der som alle har. Som er gode å kjenne på, selv om det er tøffe ting innimellom, mener hun.

– Tenker ikke mye på døden

Prognoser og tanken på det verst tenkelige er ikke noe som opptar hverken mor eller Thea.

– Jeg ville løyet hvis jeg sa at jeg aldri tenkte på det, men det er ikke noe jeg forholder meg til i større grad nå enn tidligere. Jeg er kanskje mer skremt nå enn før. Jeg har fått en skikkelig redsel i meg etter alt dette. De gangene det begynner å synke inn at det kanskje er et mer reelt alternativ nå enn hva det var for en måned siden, da dytter jeg det vekk igjen. For det skal ikke være sånn.

– Jeg er 25 år og jeg skal kun fokusere på det jeg har foran meg av gode ting og bli frisk. Jeg tar et bevisst valg om å ikke tenke så mye på døden rett og slett, sier Thea.