Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Utenfor Misjonskirken på Majorstua i Oslo står en kø av mennesker som ikke har noe sted å sove. Innenfor i kirkerommet er det rigget opp 50 feltsenger til de aller fattigste. 

Det er Røde Kors og Kirkens Bymisjon har gått sammen om å gi et tilbud til de som ikke har noe. 

Én av dem er Marcu Victor. Han er 58 år og fra Romania. Han har kommet til Norge med håp om å få en jobb. 

– I Tyskland fins det ikke arbeid, ikke i Østerrike heller. Folk har sagt at det fins arbeid her, men det er veldig vanskelig. Jeg har dog ikke noe valg. Jeg må forsørge min kone og tre barn. I Romania har vi ikke mat på bordet, forteller Marcu.

Loddtrekning

Men ikke alle er så heldige som Marcu. Like før stengetid er det fortsatt noen få ledige senger. Hvem som får de, avgjøres med loddtrekning. Red sjetong betyr ei natt på gata, grønn sjetong gir ei varm seng.

Gintras Vaitrevicius trakk rød sjetong. Han er 32 år og fra Litauen. Også Gintras har kommet til Norge med håp om å få en jobb. 

– Hvor skal du sove nå?

– Jeg skal gå ned til Sentralbanestasjonen, og så sette meg på 21-bussen. Der sitter jeg i kanskje to timer, før jeg går til busstasjonen, forteller Gintras.

– Men hvor sover du?

– Ute. Og på bussen. Sånn er livet, sier 32-åringen.

Frykter å må stenge

Røde Kors og Kirkens Bymisjon er nå redde for at de ikke klarer å holde tilbudet til de aller fattigste åpent mer enn ut året. 

De har kun fått halvparten av pengene de har bedt om fra staten, og Oslo kommune ønsker ikke å hjelpe dem. 

– Vi i Røde Kors er til stede over hele verden og går ut der det er nød, og får mye respekt og aksept for det. Når vi gjør det i vårt eget land, får vi ikke helt den samme støtten, og det undres vi litt over, sier leder i Oslo Røde Kors, Randi Hammerstrøm.

– Det blir for uverdig at det eneste Norge kan tilby mennesker som er her av en eller annen grunn når de er i nød, det er å sove i skogen eller under ei bro eller under Sinsenkrysset. Det er for dårlig, sier generalsekretær i Kirkens Bymisjon Johannes Heggland.

– Men hvorfor skal vi ta dette ansvaret?

– Fordi vi er mennesker, sier Heggland.