Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Jeg skriver dette fra isolat, og ironien i dette går meg ikke hus forbi, skriver hun på bloggen The Scientific Parent

Sjubarnsmoren fra Ottawa i Canada har vært tvunget til å revurdere sitt standpunkt mot vaksinering av barn. Tidligere har hun vært motstander, og besluttet å droppe vaksinasjon for seks år siden.

Ble engstelig av vaksinemotstandere

De tre eldste barna hennes ble vaksinert, men de yngste har ikke fått vaksiner. 

– Jeg ble engstelig, jeg ble skvetten. Jeg tenkte ingen røyk uten ild, og sluttet å vaksinere, skriver hun. 

Men i mars begynte hosten i familien. Etter en uke skjønte hun at det ikke var en alminnelig forkjølelse. 

– Barna ble ikke bedre. De ble faktisk verre. Og hosten - ingen rennende neser og ingen nysing, men alle hadde den samme hosten, skriver hun. 

Smittet kanskje niese (5 mnd.)

Et legebesøk senere hadde hun fasiten: alle barna hadde fått kikhoste. Sykdommen er svært smittsom, og innebærer en hoste som får deg til å hive etter pusten. Det er også vanlig at hostekulene fremkaller brekninger.

– Vi har kanskje også smittet min fem måneder gamle niese, som er for liten til å kunne bli vaksinert, skriver hun. 

For de minste barna kan sykdommen være farlig. I 1949 døde 80 norske småbarn av kikhoste. Sykdommen var nesten borte etter at vaksinering ble innført, men på 1990-tallet begynte antall tilfeller å stige igjen.

Fortsatt dødelig sykdom

Verdens helseorganisasjon har beregnet at rundt 195.000 dødsfall årlig er forårsaket av kikhoste, de fleste av dem i utviklingsland. 

Tara Hill på sin side, sitter med sine sju barn fra ti år til ti måneder i isolat i Ottawa. Hun skriver i blogginnlegget at hun nå skal gi barna alle vaksiner de trenger. 

Konsekvenser av frykt og feilinformasjon

Hun er svært åpen på at hun har tatt feil, og gruer seg til å møte folk som skal godte seg.

– Jeg gleder meg ikke reaksjonene på at denne «antivaksine-defekten» skal bli kjent, men dette er ikke popularitetskonkurranse. Min familie må leve med konsekvensene av feilinformasjon og frykt, skriver hun

Hun beklager overfor alle som mener hun har satt deres barn i fare, og sier hun trodde hun gjorde det rette. 

– Jeg kan ikke gjøre om igjen feilene mine. Men jeg kan lære av dette, og hjelpe andre på samme måte som vi har fått hjelp, skriver hun.