Sjekk prisen! Den lille pakken er dyrest

Det er mange gode grunner til å sjekke prislappen når du handler.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hos flere av de store dagligvarekjedene finner du smør- og margarinmerker hvor den store pakken rett og slett koster mindre enn den lille.

Det er velkjent at det er en viss kvantumsrabatt forbundet med såkalte familie- eller økonomipakker. Kiloprisen vil ofte være markant lavere. Men her er i tillegg stykkprisen lavere. En stor pakke Brelett inneholder over dobbelt så mye som en liten, men koster 70 øre mindre.

– En glipp

Vi hører med kjedene hvorfor det er slik.

– Vårt prinsipp er at enhetsprisen skal være lavere på den minste pakken. Så dette er en glipp. Vi er flinke til å følge med men akkurat denne hadde vi ikke fanget opp. Da dere gjorde oss oppmerksomme på det, satte vi ned prisen, sier Kristine Aakvaag Arvin, kommunikasjonsrådgiver i Kiwi til Matkontrollen.

Også Meny og Coop sier til Matkontrollen at de skal gå gjennom prisene på nytt. Likevel kommer de store pakkene fremdeles til å koste omtrent det samme i butikkene. Det er kjedene som setter prisene, ikke produsentene.

Arvin i Kiwi forklarer prisene slik:

– De store pakkene er mer konkurranseutsatt enn de små, og prisen på de største forpakningene har blitt presset som følge av konkurransen mellom kjedene.

Både Meny, Coop og Bunnpris kommer med lignende svar.

Forbrukerdyret

Det er åpenbart ikke snakk om mye penger fra eller til. Men det er et pussig fenomen, at en liten pakke koster mer enn en stor.

Førstelektor Karl Fredrik Tangen underviser i blant annet forbrukersosiologi på Markedshøyskolen.

Han svarer slik på hva det er som styrer hvordan den norske forbrukeren handler mat:

– Hovedregelen når folk går i butikken er ikke at man alltid ser på prisen og vet nøyaktig hva alt koster. Det betyr ikke at den norske forbrukeren ikke er prisbevisst, men det er andre logikker som spiller inn, sier han.

– Vi orienterer oss etter noen generaliserbare prinsipper, for eksempel at Rema er billigere enn Meny men Meny har større utvalg. Det gjør det mye lettere å være menneske, men det gjør det også litt lettere for butikkene å være sleipe, sier Tangen.

Kiwi avviser fullstendig at butikken spekulerer i denne type prissetting:

– Nei, absolutt ikke. Det lille alternativet har vi for folk som spiser mindre margarin og vi har konkurransedyktig pris der også, sier Arvin.

Makrell

Men Brelett er ikke den eneste varen hos Kiwi hvor den lille koster mer enn den store. Du kan finne en 120-gramspakke «Trønderfår» til 37,10 kroner, mens en pakke på 185 gram koster 36,90. Kiwi sier at det er på grunn av emballasjen; den lille er en såkalt bordpakning med skrukork.

– Emballasje har også en innvirkning på pris, så disse produktene er ikke sammenlignbare, sier kommunikasjonsrådgiver Arvin.

En liten boks Stabburet-makrell koster 12,90, en stor koster 11 kroner. Heller ikke disse er sammenlignbare ifølge Kiwi.

– 170-gramsboksen er nøkkelhullmerket, og vi har som kjent ekstra tøffe priser på sunnere nøkkelhullprodukter. Denne boksen er i tillegg en vare som er veldig konkurranseutsatt og presset på pris, sier Arvin.

– Ikke svindel

Det tilsynelatende enkle er ikke enkelt lenger når det er forretninger i bildet. Blir forbrukeren lurt?

– Kiwi veit jo godt hva de holder på med, men det er ikke svindel det her er snakk om, sier førstelektor Karl Fredrik Tangen.

– Blir vi lurt til å lure oss selv, da?

– Dette er mer en forretningsdrift som bruker de psykologiske og sosiale mekanismene som gjør at folk har en forestilling om pris. For hva er det som gjør at den store er billig? Vi vet jo ingenting om hva den er ment å koste i seg sjøl. Så den blir jo billig ved at den lille fins og er dyr, avslutter Tangen.

Vis flere

Matkontrollen sendes torsdag klokken 20.00 på TV 2.