Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Så mange som halvparten av oss vil oppleve å bli psykisk syk i løpet av livet. Likevel er det for mange vanskelig å skulle snakke åpent om sin mentale helse.

– I vår kultur er ikke psykisk og fysisk sykdom likestilt. Å være psykisk syk har lenge vært skambelagt, og vi undervurderer hvor vanlig det er, sier psykolog Karen Kollien Nygaard til God morgen Norge

Velger åpenheten

Even Sundby (55) har de siste 18 årene levd med alvorlige depresjoner. Han er prest, og har valgt å snakke åpent om hvordan han sliter psykisk. 

– I mars 1997 forsvant Even Sundby. Jeg isolerte meg, satt hjemme og så på TV. Jeg trøstespiste, kunne ingenting, klarte ingenting, forteller Sundby. 

Han fant ut at han måtte snakke om det for å fungere i hverdagen. 

– Det ble veldig viktig for meg, jeg trengte det litt som egen terapi. De trollene som er i magen må ut i lyset for å forsvinne, sier Sundby. 

Se hele intervjuet i God morgen Norge i videovinduet øverst.

– Ikke syk i viljen

NAV ønsker flere ut i gradert sykemelding og nyere forskning viser at det er sunt for vår mentale helse å være en del av et arbeidsmiljø. 

Sundby er i dag 50 % ufør, og jobber så mye han orker de resterende 50 %. For presten betyr det mye å dele jobb og hverdag med menigheten.

– En av tingene som gjør vondt, er uttrykket «syk i viljen». Jeg vet ikke hvor depresjonen sitter, om det er i sjelen eller psyken. Men jeg vet at det ikke er i viljen. Jeg er ikke sykmeldt fordi jeg ikke gidder, understreker Sundby.  

– Kan bli brukt mot deg

Psykolog Karen Kollien Nygaard mener åpenhet på arbeidsplassen er helt essensielt.

– Det viktigste er åpenhet slik at man kan samarbeide godt og få tilpasset arbeidsmengde, sier Kollien Nygaard. 

Men hun tror likevel at ærlighet vil kunne ha sin pris. 

– Samtidig kan det i verste fall bli brukt mot deg, at du ikke blir satset på eller undervurderes, fordi de ikke stoler på at du som person er sterk nok, sier hun. 

Lært seg å leve

Det verste noen kunne si til Sundby da det sto på som verst, var «kan ikke du ta deg sammen». 

– Jeg visste ikke hva jeg skulle ta meg sammen med, sier Sundby. 

I dag lever Sundby som best han kan. For presten er det særlig ett ordtak han bruker i hverdagen.

– Jeg lever, og jeg vil leve. Jeg må bare finne en måte å leve på som jeg kan leve med.