AMMING: Forskning som hevder at amming gir høyere IQ må ses i en større sammenheng, mener nevrolog. Foto: TV 2
AMMING: Forskning som hevder at amming gir høyere IQ må ses i en større sammenheng, mener nevrolog. Foto: TV 2

Nevrolog sår tvil om sammenheng mellom amming og IQ

Forskning som påstår sammenheng mellom amming og intelligens kan være skadelig, mener nevrolog. 
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Du har kanskje lest at jo lengre du ammer barnet ditt, jo høyere intelligens og større suksess får barnet senere i livet?

En brasiliansk studie har nemlig konkludert med dette etter å ha fulgt 6000 babyer fra fødselen og tre tiår ut i livene deres. Ifølge forskerne viste de som hadde blitt ammet seg å være mer intelligente, ha tilbragt mer tid i utdanningssystemet, og tjente bedre enn de som ikke hadde blitt ammet. 

Studien viste ikke bare at amming har en gunstig effekt, men at hvor lenge barnet blir ammet også spiller inn: Barn som ble ammet opptil 12 måneder, utmerket seg mest 30 år senere ved at de hadde 4 IQ-poeng mer, og 0,9 år lengre skolegang. 

– Selv om forskningen er beundringsverdig, så kan den også være skadelig, mener den britiske nevrologen, Dean Burnett. 

Han har gått igjennom forskningen som påstår at amming og intelligens henger sammen, og sett på de problematiske sidene ved den.

Ikke tilstrekkelig å konkludere

– Selv om forskningen i seg selv kan være god, er det mange variabler som ikke måles, som også kan ha bidratt til at et barn scorer høyere på IQ-tester, og blir mer suksessfull i livet som sådan, sier Burnett ifølge The Guardian

Det finnes noen indikasjoner på at brystmelk er rikere på de langkjedede mettede fettsyrene som bidrar i hjernens utvikling, men det er fortsatt mange spørsmål som må vurderes før man kan konkludere med at amming gjør barnet ditt smartere, mener han. 

Burnett mener at de helsemessige fordelene i større kan grad knyttes til variabler som inntekt og sosial status, enn til amming. 

Burnett peker også på en annen svakhet i studien. Tidsspennet mellom ammingen og måling av IQ og suksess, er 30 år.

– Det er mye tid til å påvirke et menneskes sosiale status i samfunnet, sier han.

Burnettt mener også at IQ-testen som benyttes i forskningen er kontroversiell:

– IQ er stadig mer komplisert å måle nøyaktig, og IQ-tester problematiseres stadig oftere i forhold til hva de faktisk viser, sier Burnett. 

– Amming er komplisert nok fra før

Nevrologen mener at det er for mange ikke-målte variabler, alternative forklaringer, påvirkningsfaktorer og videre analyser som må implementeres før man kan si med sikkerhet at amming gir høyere intelligens og mer suksess.

– Det er mye stigma og kontroverser knyttet til amming. Amme-kampanjer har ofte et aggressivt uttrykk, og proklamerer amming som den «reneste» måten å gi barnet næring på. Hva med de kvinnene som ikke kan amme på grunn av helsemessige årsaker?, spør Burnett.

Burnett tror forskning som påstår disse sammenhengene kan bidra til å gi gravide og nybakte mødre et urimelig press.

– Forskningen kan ha gode intensjoner, men det er lett å se at den kan brukes som bensin i noen menneskers private overbevisninger og idealer. Så, ta dette med deg i lesingen av studier som påstår denne sammenhengen, oppfordrer Burnett. 

Barn bør ikke ammes ekslusivt

Overlege ved Haukeland sykehus, Anne-Lise Bjørke Monsen, er enig med Burnett i at å knytte amming direkte opp mot intelligens gir et skjevt bilde, fordi amming ofte henger sammen med høy utdannelse.

– Vi har de siste årene fått et overdrevent fokus på langvarig, eksklusiv amming, som kan ha bidratt til å gi kvinner som ikke kan amme, en følelse av utilstrekkelighet.

Likevel mener Bjørke Monsen at forskningen er interessant fordi den har tatt for seg barn som ikke var ammet opp til mer enn fire måneder og de var heller ikke eksklusivt ammet i denne perioden.

– I 2001 kom Verdens helseorganisasjon med en anbefaling om seks måneders eksklusiv amming, og det mener vi er feil, sier Bjørke Monsen til TV 2.

På tross av at morsmelk er såkalt «perfekt føde» for nyfødte, så viser forskning at barn bør introduseres for fast føde etter tre-fire måneder.

Morsmelk inneholder nemlig for lite K- og D-vitamin, og jern.

– Det vi ser er at barn som blir ammet for lenge uten annen føde, får en forsinket motorisk utvikling, på grunn av at de mangler vitamin B12. Hvis man venter for lenge med å introdusere fast føde så henger dette også sammen med utvikling av cøliaki. Det er klart at barn bør ammes, men de må få introdusert variert mat fra fire måneders alder. Det vil gi dem en bedre ernæringsstatus og det kan hindre utvikling av matvareallergi, forklarer Bjørke Monsen.

HOLDER MÅL: Den brasilianske forskningen holder mål, mener ammeekspert, Gro Nylander. Foto: Scanpix
HOLDER MÅL: Den brasilianske forskningen holder mål, mener ammeekspert, Gro Nylander. Foto: Scanpix

– Forskningen holder mål

Fødselslege og ammeekspert, Gro Nylander, har også lest den brasilianske forskningen, og forteller at funnene bekrefter det man har trodd de senere årene.

– Morsmelken inneholder langkjedede mettede fettsyrer som bidrar i hjernens utvikling. Vi vet av tidligere forskning på for tidlig fødte barn, at de som fikk morsmelk, kontra de som fikk melkeerstatning, scoret høyere på IQ, forteller Nylander. 

Hun er overbevist om at den brasilianske forskningen holder mål, og at den er korrigert for sosio-økonomiske faktorer som utdannelse og inntekt for mødrene. 

– Det som også er spesielt interessant med denne forskningen, er at den har fulgt barna i 30 år, sier Nylander. 

Nylander mener man skal være forsiktig med å så tvil om forskning som kan bidra til at flere kvinner ammer barna sine, og peker på en svak nedgang de siste årene. 

– Amming er blant annet den beste medisinen mot fødselsdepresjon, sier Nylander.