PUTTER PLAST I TANNKREMEN: Mikroplast tilsettes for å skape en slipeeffekt i tannkremen. Det kan være skadelig for livet i havet. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
PUTTER PLAST I TANNKREMEN: Mikroplast tilsettes for å skape en slipeeffekt i tannkremen. Det kan være skadelig for livet i havet. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Tannkremen din kan gjøre fisken giftig

Kosmetikk og tannkrem kan inneholde mikroplast. Sjekk hvordan du kan skåne miljøet.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Flere millioner tonn plast ender hvert år opp i havet. Små plastbiter som er mindre enn fem millimeter store kalles mikroplast. De bittesmå bitene regnes som et stadig økende miljøproblem.

Dyr kan tro at plastbitene er mat og spiser dem. De kan få fordøyelsesproblemer og bli svake fordi plasten hindrer annet næringsopptak.

– Mikroplast skader alle nivå i næringskjeden i det marine miljøet. Det tas opp av plankton i starten av næringskjeden. Det blokkerer tarmsystemet hos mark og gir lavere næringsnivå til fisk som spiser marken, sier rådgiver Karl Kristensen hos Bellona.

Forgifter dyrelivet

Mikroplast har også evne til å ta opp i seg giftstoffer som akkumuleres oppover i næringskjeden og ender opp på ditt og mitt middagsbord. Mikroplast kan dermed minske næringsverdien og øke giftkonsentrasjonen i maten vi spiser.

For første gang er utslippskildene til mikroplast i Norge kartlagt. Rapporten, som er laget på oppdrag for Miljødirektoratet, viser at det dannes rundt 8000 tonn mikroplast i Norge hvert år. Halvparten havner i havet.

TROR DET ER MAT: Eksempler på mikroplast fra tannkrem og fra nedbryting av større plastdeler. Foto: NIVA/Miljødirektoratet
TROR DET ER MAT: Eksempler på mikroplast fra tannkrem og fra nedbryting av større plastdeler. Foto: NIVA/Miljødirektoratet

– Om man fyller Bergen sentrum med disse 8000 tonnene, vil bergenserne stå til knes i mikroplast. Rapporten gir oss et første estimat på hvor store mengder som slippes ut i Norge og hvor det kommer fra, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet til direktoratets nettsider.

Bildekk er verstingen

Den desidert største kilden til utslipp kommer fra slitasje av bildekk. Deretter kommer utslipp fra maling og vedlikehold av båter. Vasking av syntetisk tøy bidrar også til utslipp av mikroplast.

Men også kosmetikk og tannkrem kan gjøre livet vanskelig for dyrelivet i havet. Produsentene tilsetter små plastbiter for å skape en slipeeffekt i tannkrem og kremer man skrubber på huden.

Fra sluket i vasken føres mikroplasten mot havet. Riktignok fanges mye av plasten opp av renseanlegg, men ifølge rapporten ender 4 tonn mikroplast fra kosmetikk i havet.

– Kosmetikk og tannkrem er ikke den største mikroplastkilden. Det er likevel et område hvor forbrukerne kan gjøre en forskjell, sier Hambro.

FORSØPLER STRENDENE: Hawaii er et av stedene hvor mye plast skyller opp på strendene på grunn av beliggenheten. Fordi strendene ofte ligger øde til, er det vanskelig å rydde opp, og områdene blir seende ut som søppeldynger. Foto: NOAA
FORSØPLER STRENDENE: Hawaii er et av stedene hvor mye plast skyller opp på strendene på grunn av beliggenheten. Fordi strendene ofte ligger øde til, er det vanskelig å rydde opp, og områdene blir seende ut som søppeldynger. Foto: NOAA

Se opp for poly-ingredienser

Svanemerket kosmetikk inneholder ikke mikroplast. For øvrig kan man som forbruker unngå å kjøpe produkter med følgende ingredienser:

  • Polyetylen (PE)
  • Polymetylmetakrylat (PMMA)
  • Polytetrafluoretylen (PTFE)
  • Polypropylen (PP)
  • Polyetylen-tereftalat (PET)
  • Nylon

– Hvis det begynner på poly-, så er det gjerne plast, opplyser rådgiver Hannah Hildonen i Miljødirektoratet.

Blir ikke borte

Det produseres enormt mye plast i verden. Mens det i 1950 ble produsert en million tonn plast, var man i fjor oppe i 280 millioner tonn, ifølge Bellona. Anslag går ut på at mellom én og ti prosent av dette ender opp i havet. Dette utgjør flere millioner tonn.

Plast har svært lang nedbrytningstid. Det innebærer at plastmengdene i havet stadig øker, både som følge av stadig nytt tilfang og at gammel plast ikke forsvinner.

Både i Atlanterhavet, i Stillehavet og i Det indiske hav finnes det enorme «øyer» av plastavfall.

– Plukk plast ved sjøen

Karl Kristensen i Bellona er mer opptatt av forurensningen fra bildekk. Organisasjonen vil fremme krav om at det må stilles strengere krav til oppsamling og sikker deponering av veistøv som sopes opp. Her blir mesteparten av mikroplasten fra bildekk liggende.

Om man vil gjøre en innsats for å redusere forekomsten av mikroplast i havet, oppfordrer Kristensen folk til å rydde strendene for plast.

– Mye mikroplast dannes av at vanlig plast males opp av bølger og brytes ned av sollys. Om man deltar i den nasjonale strandryddedagen 9. mai, bidrar man til at mindre mikroplast havnet i havet, sier Kristensen.