– Fedre blir glemt i sorgen over å miste et barn 

SVEIO (TV 2): Jan Inge Vigre Lien (39) mistet datteren Gabriella for tre år siden, men sliter fortsatt med takle sorgen. 
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hvert år går 45.000 nordmenn gjennom komplisert sorg. 

Mange av de som rammes, og som trenger profesjonell hjelp til å bearbeide sorgen, er foreldre som har mistet et barn. 

DIAGNOSE: Jan Inge fikk en psykisk diagnose da datteren døde, noe han opplever som feil. Foto: Ida Falch-Olsen TV 2
DIAGNOSE: Jan Inge fikk en psykisk diagnose da datteren døde, noe han opplever som feil. Foto: Ida Falch-Olsen TV 2

For tre år siden ventet Jan Inge Vigre Lien (39) og kona Liv Torunn (34) ei lita jente. Familien gledet seg til familieforøkelse, men på kort tid endret alt seg. 

Mistet Gabriella 

På en rutinekontroll midt i svangerskapet fikk ekteparet den tunge beskjeden. Hjertet til den lille jenta hadde plutselig sluttet og slå, og hun døde i mammas mage. 

– Det var som en kraftig ulykke med en lastebil. Du får en kraftig slag i trynet, du føler deg lammet og handlingsløs, forteller Jan Inge. 

Beskjeden fra legene gjorde at livet tok en brå vending for familien, som bor i Sveio i Hordaland. I stedet for å handle inn leker til datteren måtte de gi henne et navn, Gabriella, og på kort tid planlegge begravelsen hennes. For Jan Inge ble det spesielt tøft. 

– Det var ingen hjelp å få. Ingenting. Vi fikk et hefte fra sykehuset, men ingen konkret hjelp til å bearbeide tapet og sorgen, sier Jan Inge. 

Han savnet oppfølging, hjelp og tid til sørge.

FAKTA: Diagnoser og sorg

  • Sorg gir ikke rett til sykemelding, og leger vil derfor måtte bruke psykiatriske diagnoser hvis pasienten skal ha rett på sykepenger.
  • Det diskuteres om man burde hatt en egen sorgmelding som kan brukes istedenfor sykemelding, men dette er foreløpig ikke innført.
  • Det er videre en debatt om «Komplisert sorg» bør innlemmes i diagnosemanualene for psykiske lidelser.
  • Komplisert sorg vil i så fall være en diagnose som stilles først etter seks måneder, og sorgen går fra å være en normal reaksjon til å bli mer komplisert.
  • I en undersøkelse blant etterlatte etter selvmord og barnedød oppgir svært mange av de spurte at de fikk en psykisk diagnose i etterkant av dødsfallet.

39-åringen mener fedre fort kan bli glemt når noe slikt skjer, og han kunne ønske han møtte mer forståelse for den sorgen han gikk gjennom da de mistet datteren. 

– Man føler at mannen har en mindre rolle, som skal jobbe og få inn penger i kassa. Men det er feil. En far har også følelser, og da bør en far også få hjelp til å komme over noe sånt, sier Jan Inge. 

Fikk psykiatrisk diagnose

Kun få dager etter at han og Liv Torunn mistet datteren skulle Jan Inge tilbake i jobb. Å sørge er ikke gyldig fraværsgrunn for få sykepenger, og Jan Inge følte et press fra omgivelsene om å komme raskt tilbake til hverdagen. 

Men for Jan Inge var det for tidlig å være tilbake i jobb. Han gikk derfor til legen for å få en sykemelding, hvor han gikk ut igjen med en psykiatrisk diagnose. Han beskriver den sorgen som tung og vanskelig. 

– Det føles som om å gå opp, opp og opp en bakke. Men den er uendelig lang, og uansett hvor hardt du står på, når man ikke målet, sier han. 

For 39-åringen var tiden så tøff at han brydde seg lite om hvilken diagnose han faktisk fikk av legen. 

NY DATTER: Jan Inge Vigre Lien og kona Liv Torunn fikk Samantha (10. mnd) etter at Gabriella døde. Ekteparet tenker fortsatt mye på datteren de aldri fikk møte. Foto: Ida Falch-Olsen TV 2
NY DATTER: Jan Inge Vigre Lien og kona Liv Torunn fikk Samantha (10. mnd) etter at Gabriella døde. Ekteparet tenker fortsatt mye på datteren de aldri fikk møte. Foto: Ida Falch-Olsen TV 2

– Der og da tenkte jeg ikke på det. Det var så mye annet, med begravelse og omsorg for resten av familien, sier Jan Inge. 

Men tre år senere plager den psykiske diagnosen Jan Inge. Han føler den er feilaktig, og at han bare fikk tildelt noe som halvveis passet inn i situasjonen. 

– Å bli sykemeldt på psykisk grunnlag er helt feil. Jeg ville heller hatt en sorgdiagnose, for det er jo sorg det faktisk er, sier han. 

Har du fått en psykisk diagnose i forbindelse med sorg – som har fått store konsekvenser i ettertid? Ta kontakt med våre journalister her. 

Skepsis til diagnose

FAKTA: Sorg

  • Vi har rundt 50.000 dødsfall i Norge i året.
  • Det vil hvert år være ca 45.000 mennesker som sliter med kompliserte sorgreaskjoner av den forlengede typen.
  • Blant foreldre som mister barn er det flere som utvikler kompliserte reaksjoner.
  • Tre faktorer vil spille inn på hvordan sorgen påvirker deg:
  1. Hva du har opplevd: var du til stede da dødsfallet skjedde, hvor sterke inntrykk du har tatt inn, hvorvidt det skjedde uventet eller var ventet.
  2. Personfaktorer: individuelle ulikheter blant personer som knytter seg til hvordan vi takler ting, hva er historien din eller hva har du slitt med tidligere.
  3. Hjelp: hvilken form for hjelp fikk du når dødsfallet inntreffer, både fra familie, arbeidssted og faglig hjelp. 

Etter en kort sykemeldingsperiode var han tilbake i full jobb som yrkessjåfør. Men sorgen og arbeidspresset slet så mye på Jan Inge at han ikke så annen utvei enn å slutte i jobben. 

Da han skulle søke ny jobb oppdaget han fort at arbeidsgivere var skeptiske da de spurte om hans psykiske helse.

– I mitt yrke er folk skeptiske, og det skal man være, til psykiske diagnoser. Skjer det en ulykke kan man få inndratt sertifikatet, miste jobben, eller i verste fall bli dømt for et forhold man ikke har skyld i. Problemet er jo at det jeg gikk gjennom var sorg, ikke psykisk sykdom, sier han. 

I dag jobber Jan Inge sporadisk som tilkallingsvikar, men har et stort ønske om å igjen å få fast jobb. 

– Jeg skal være ærlig, og innrømme at det begynner og slite på kroppen. Det er ikke enkelt å få tak i jobb. Det å gå på leting hele tiden er ikke lett, sier han. 

Ikke mistet håpet 

Jan Inge mener det er et problem at det ikke finnes en riktig diagnose eller en form for sorgmelding når man sørger. Han håper norske myndigheter ser problematikken, og er villig til å endre systemet. 

– Det hjelper ikke meg å bli sint, for dette er et problem som må tas tak i av politikere. Det er de som kan få endret dette, sier han. 

Selv sorgen over at Gabriella alltid vil være der, tror Jan Inge ting ville vært annerledes dersom han hadde fått hjelp til å takle sorgen, og sluppet og få en diagnose. 

– Nå har sorgen definert den jeg er i dag, og jeg kjemper imot hver dag. Det ville vært stort for meg å møtt en arbeidsgiver som kunne sett bort fra diagnosen og gitt oss en ny sjanse i livet, sier han.