HAR BESTEMT SEG: Stine, Julia og Lars Kristian er sikre i sin sak - de ønsker ikke å få barn. Foto: Privat/TV 2-montasje.
HAR BESTEMT SEG: Stine, Julia og Lars Kristian er sikre i sin sak - de ønsker ikke å få barn. Foto: Privat/TV 2-montasje.

De som velger et liv uten barn angrer ikke 

Frivillig barnløse får ofte høre at de kommer til å angre, men studier viser at det er feil. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

De siste dagene har TV 2 satt fokus på enslige og par som har bestemt seg for å ikke få barn. Vi fortalte om Stine som er 23 år og singel, men som vet at hun aldri skal bli mor.  Samboerparet Julia (32) og Lars (34) har også bestemt seg, de velger friheten og ønsker ikke egne barn.

Saken har skapt enormt engasjement, og TV 2 har mottatt mange tilbakemeldinger fra single og par som er i samme situasjon. Felles for dem er at mange har måttet forsvare valget sitt, ofte daglig.

Mange mener de kommer til å ombestemme seg, og angre når de blir eldre. 

Angrer ikke

Tove Ingebjørg Fjell, professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen har skrevet boka «Å si nei til meningen med livet? En kulturvitenskapelig analyse av barnfrihet». I den forbindelse intervjuet hun en gruppe kvinner i 40-årene og en gruppe kvinner i 60-70-årene. Alle levde, eller hadde levd, i et heteroseksuelt forhold.

Ingen av kvinnene Fjell har snakket med angret på valget de hadde tatt. Likevel følte de ofte at de ikke ble trodd når de fortalte dette.

– Kvinnene fortalte at folk ofte påsto at de egentlig savner barn, men ikke vil innrømme det. Men de jeg snakket med var veldig bestemte. De kunne ikke tenke seg å være i en annen situasjon. De var veldig bestemte på at vi må tro dem på det, sier Fjell til TV 2.

– Det er derfor jeg kaller tilværelsen barnfrihet, i stedet for barnløshet. Disse kvinnene mener ikke at de mangler noe i livet sitt. 

Ikke mer ensomme uten barn 

Forsker Thomas Hansen ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) sier til TV 2 at Fjells funn stemmer godt med annen forskning. Han har undersøkt lykke og levekår blant nordmenn i alderen 18-85.

– Man lærer å like det livet man har, og tilpasser seg etter det. Norske data viser ingen tegn til at barnløse eldre er særlig utsatt for ensomhet og depresjon eller andre negative psykiske effekter.

Ifølge Hansen kan en del skyldes den den nordiske velferdsmodellen, som sikrer gode pensjoner, omsorg og sosiale ordninger, og gjør eldre mindre avhengige av familien. Men han sier at vi ser det samme i internasjonal forskning,. Det er liten forskjell på lykke og mental helse hos de som har barn, og de som ikke har det.

Barn kan skuffe

Hansen påpeker at de som har barn også kan oppleve skuffelser. 

– Kanskje får man ikke de gode relasjonene til barna som man hadde sett for seg. Det er pluss og minus med å få barn. Enkelte er kanskje lykkelige fordi de ikke har barn, og ikke på tross av.

– Hvorfor er det slik at folk har så sterke meninger om de som velger bort barn? 

– De fleste kvinner jo får barn, og det oppfattes som normalt og naturlig. Det å velge dette bort blir oppfattet som unormalt og unaturlig, og dermed definert som et avvik, sier Tove Fjell. 

– Når kvinner får barn, eller i det minste ønsker seg barn, passerer de som «riktige» kvinner. Å velge bort barn kan bli oppfattet som en provokasjon og en kritikk av det valget som majoriteten av kvinner tar, mener hun. 

Må forsvare valget sitt 

De yngre kvinnene Fjell intervjuet måtte nærmest daglig forsvare valget sitt overfor omgivelsene. Det var et tema som ofte ble tatt opp og diskutert for eksempel på jobb eller familieselskaper. De hadde fått spørsmål som gikk på om de forstår sitt eget beste og om de er klar over at den biologiske klokken tikker. De Fjell snakket med hadde fått negative reaksjoner både fra andre kvinner, men også fra menn.

På den annen side hadde de eldre kvinnene i undersøkelsen fått få negative reaksjoner på tilværelsen uten barn. 

– Men det betyr ikke at det har blitt mindre negativt fokus på det å velge å ikke få barn nå enn før. Det var rett og slett slik at de eldre kvinnene hadde snakket lite om at de selv hadde valgt å ikke få barn. Omgivelsene antok nok dermed at de var ufrivillig barnløse, og hadde en sorg i livet sier Fjell.

Mange maser om barn 

Da én av de eldste kvinnene på et tidspunkt var åpen om at dette var et valg hun hadde gjort, så fikk hun samme type negative tilbakemelding som kvinnene i den yngre generasjonen. Forskjellen mellom de generasjonene handler om at dette ikke var et diskusjonstema tidligere, men at det er blitt det nå.

Hun sier at det ikke er de barnfrie kvinnene selv som ønsker å snakke om valget de har gjort, men at det er omgivelsene som gjerne vil diskutere dette. Mange av de yngre kvinnene opplevde det som et mas. 

– Er det lettere å velge en tilværelse uten barn for menn enn kvinner?

– Ja, det vil jeg tro. Menn kan jo bli fedre i sen alder, og kan dermed skyve det foran seg, og skylde på studier og karriere. Kvinner må ta valget tidligere.