Bohinen mener det må stilles tøffere krav til seksåringer

Sandefjord-trenerens barnefotball-utspill skapte diskusjon.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Lars Bohinen mener det må stilles høyere krav til fotballspillere mellom seks og tolv år.

Det sa den tidligere landslagsspilleren under paneldebatten i forbindelse med Forbundstinget, som avholdes på Ullevaal stadion i helgen.

– Man kan godt si at vi må bli tøffere. Vi lever i et veldig «snillistisk» samfunn, så det å stille krav til barn på en fornuftig måte er veldig viktig, sier Bohinen til TV 2.

Skapte diskusjon
Sammen med assistenttrener i Stabæk Jan Peder Jalland, jurist Lise Klaveness, toppfotballsjef Nils Johan Semb, påtroppende sportslig leder i RBK Stig Inge Bjørnebye og visepresident i NFF Mette Christiansen tok Bohinen for seg den norske spillerutviklingen.

De fem debattantene var enige i mye, men Bohinens utspill om at foreldretrenere må stille høyere krav til barn helt nede i seksårsalderen, skapte diskusjon.

– Barn må få være barn, kom det fra jurist og tidligere landslagsspiller Lise Klaveness.

Den én time lange debatten kom i etterkant av at blant andre utviklingssjefen i Det tyske fotballforbundet Ulf Schott hadde gledet de mange fremmøtte krets-, klubb- og forbundslederne med historien om hvordan Tyskland har gjenoppstått som verdens beste fotballandslag etter en dårlig periode på slutten av 1990-tallet.

Semb: – Tyskerne har orden i sysakene
Tyskland har satset hardt på utdanning og heltidsansettelse av barne- og ungdomstrenere, og på 15 år har antallet trenere i denne kategorien økt fra 30 til 300.

KVALITETEN VIKTIGST: Toppfotballsjef Nils Johan Semb fremhever selve kvaliteten på fellestreningene som en av de viktigste faktorene for at talentutviklingen i Norge skal få seg et løft.
KVALITETEN VIKTIGST: Toppfotballsjef Nils Johan Semb fremhever selve kvaliteten på fellestreningene som en av de viktigste faktorene for at talentutviklingen i Norge skal få seg et løft.

Toppfotballsjef Nils Johan Semb sier til TV 2 at tyskerne er prakteksempelet på hvordan spillerutvikling fungerer.

– De har orden i sysakene, og ting er veldig systematisert. Men selve modellen er ikke så ulik den vi jobber med i dag, i hvert fall ikke hvis man tenker på samarbeidet mellom krets, forbund, toppklubber og breddeklubber, sier Semb, og legger til at det er rundt selve kvaliteten Norge har mest å hente.

– Det er ikke gjennomførbart med 300 heltidsansatte barnetrenere i Norge. Økonomien i forhold til tysk fotball er totalt forskjellig. Det vi må jobbe med er kvaliteten på de trenerne vi har. Vi er avhengig av dyktige og skolerte foreldre, og vi må bruke ressurser og legge til rette for at foreldrene kan gjøre en enda bedre jobb enn det de allerede gjør.

Om Bohinens tanker rundt kravstilling til unge fotballspillere, sier toppfotballsjefen følgende:

DEBATT: Lise Klaveness og Lars Bohinen var to av i alt fem debattanter som på et seminar i forbindelse med Fotballtinget drøftet og diskuterte spillerutviklingen i Norge.
DEBATT: Lise Klaveness og Lars Bohinen var to av i alt fem debattanter som på et seminar i forbindelse med Fotballtinget drøftet og diskuterte spillerutviklingen i Norge.

– Det viktigste er at barna får en god arena å utvikle seg på. Samspillet mellom trenerne, foreldrene og barna må det være høy kvalitet på. Fellestreningene må være gode, men det er også viktig at vi inspirerer og motiverer ungene til selv å ta tak og til å spille fotball på egenhånd.

Bohinen: – En god trener er helt avgjørende
Lars Bohinen er i likhet med Semb klar på at kvaliteten på trenerne må heves.

– Vi mangler gode nok trenere. En god trener er helt avgjørende for at vi skal kunne gi norsk fotball et betydelig løft. «Verktøykassa» 12-åringer som skal inn i ungdomsfotballen i dag tar med seg fra barnefotballen, er bare halvfull i forhold til det den bør være, sier Bohinen og utdyper:

– Som topptrener for Sandefjord holder jeg på med øvelser som egentlig 12-åringer skal holde på med. Vi skal ikke holde på med slike øvelser i toppfotballen, det er samhandlingen som skal stå i fokus der. Ikke spørsmålet om man skal ta i mot ballen med høyre- eller venstrefoten.

– Tysk fotball tok avgjørende grep som de vil høste frukter av i lang tid fremover. De utdanner foreldrene, og dess fortere vi kommer skikkelig i gang med dette, dess tidligere kan også vi begynne å høste. Men det vil ta noen år, sier Bohinen.

Den tidligere utenlandsproffen er uansett mest opptatt av at det må stilles høyere krav. Men ting henger selvsagt sammen og at det er et bredt tema.

– Det blir jo stilt krav i andre idretter. Men fotballen skal liksom være unntatt, for der skal alt være gøy og moro. Vi må kunne kreve av barna at de gjør ting på en skikkelig måte.

HOLDT FOREDRAG: Utviklingssjefen i Det tyske fotballforbundet Ulf Schott.
HOLDT FOREDRAG: Utviklingssjefen i Det tyske fotballforbundet Ulf Schott.

Schott: – Klubbene må ta ansvar
– Martin Ødegaard, Mats Møller Dæhli, Ada Hegerberg og Caroline Graham Hansen er eksempler på på spillere som har lyktes fordi de har holdt på ufattelig mange timer på egenhånd. Hvis spillere som dette i tillegg kan være med på fellestreninger med høy kvalitet, har vi tatt et stort steg, sier Nils Johan Semb.

Ulf Schott forteller at det tyske «talentløftet» kom som følge av en noe dårlig landslagsperiode på slutten av 1990 tallet og begynnelsen av 2000-tallet.

– Vi hadde noen nye ideer rundt scouting (kartlegging av fotballspillere) og talentutvikling. I Tyskland besluttet vi at særlig de profesjonelle klubbene må ta et stort ansvar for akademiene. Nå bruker klubbene veldig mye penger på talentutvikling og på ungdomsavdelingene. Forbundet jobber med scouting og koordinering, sier Schott, som har stor tro på utdanning og heltidsansettelse av trenere.

– I år 2000 var det 30 heltidsansatte barne- og ungdomstrenere. Nå er tallet tidoblet, og vi har egne utviklingsprogram for disse trenerne. Det er dette som er veien å gå.