LYKKELIG I DAG: Starten på foreldretilværelsen ble tøff for Kjersti og Bjørn-Magne. Men nå har de det bra, alle tre. Foto: Privat.
LYKKELIG I DAG: Starten på foreldretilværelsen ble tøff for Kjersti og Bjørn-Magne. Men nå har de det bra, alle tre. Foto: Privat.

Begge foreldrene fikk fødselsdepresjon da lille Felix (2) kom til verden 

– Vi følte oss som verdens verste mennesker fordi vi ikke kjente lykkefølelsen alle hadde snakket om. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I 2012 fikk Kjersti og Bjørn-Magne Stuestøl sønnen Felix. Selve svangerskapet gikk greit, og paret var opptatt med redebygging i månedene før fødselen. De pusset opp et helt rekkehus på to måneder, og var opptatt av å gjøre de aller beste innkjøp for de den lille babyen som skulle komme.

Alt lå til rette for at dette skulle gå fint for paret som hadde hatt det bra sammen i mange år. Men det ble ikke helt slik de hadde tenkt. 

Mange foreldre sliter psykisk 

De siste ukene har TV 2 satt fokus på fødselsdepresjon. Tall viser at rundt 10 prosent av nybakte mødre og fedre sliter psykisk. Forskerne mener at det er store mørketall, spesielt blant fedre, fordi mange ikke oppsøker hjelp. Mange tror også de er alene med følelsene, og er ikke forberedt på at situasjonen ikke blir så harmonisk som de trodde. 

Slik ble det for Kjersti og Bjørn-Magne. 

– Vi hadde aldri trodd at dette kunne ramme oss, forteller 31 år gamle Kjersti til TV 2. 

Hun tror at de rett og slett ikke var godt nok forberedt på at de skulle bli mamma og pappa til et lite barn. 

Pappa Bjørn-Magne sammen med nyfødte Felix på sykehuset i juli 2012. Foto: Privat.
Pappa Bjørn-Magne sammen med nyfødte Felix på sykehuset i juli 2012. Foto: Privat.

– Selv om vi var veldig fokusert på det praktiske, tenkte vi lite på overgangen på det nye livet som foreldre. Jeg forsto logisk sett at det var et barn på vei, men det følelsesmessige hang ikke helt med. 

Bjørn-Magne (35) sier at han også tenkte veldig lite på babyen som skulle komme. 

– Jeg ville bare ha alt klart. Det praktiske ble veldig viktig for meg. Jeg tenkte at det ville bli gøy å leke med lego, og å få en lekekamerat, men ellers klarte jeg ikke å forberede meg mentalt. Jeg tenkte vel at det kom til å gå greit, og at vi bare skulle ta ting som det kom. 

Dramatisk fødsel 

Selve starten på foreldretilværelsen ble tøff. Fødselen endte i hastekeisersnitt og både Kjersti og nyfødte Felix fikk en infeksjon. Den lille gutten måtte derfor ligge på nyfødtintensiven i to uker mens han fikk store mengder antibiotika. Dette gjorde at de sterke foreldrefølelsene ikke dukket opp for Kjersti og Bjørn-Magne. 

– Vi følte ikke helt at det var vårt barn mens vi var på sykehuset.  Det ble veldig kaotisk følelsesmessig. Vi gikk glipp av den euforiske starten, hvor man bare sitter lykkelig og ser på det man har skapt. 

Kjersti slet også lenge med vonde følelser forbundet til keisersnittet, og sier hun følte at kroppen hennes hadde sviktet. I ettertid er hun glad for hvordan ting ble gjort, men der og da følte hun at det var hennes skyld at ikke fødselen ble slik hun hadde sett for seg. 

Slitsom tid 

Da familien kom hjem til rekkehuset på Langhus i Akershus ventet en ekstremt slitsom periode. Felix ville ikke sove uten å bli vugget i foreldrenes armer. Bjørn-Magne fikk senebetennelse i begge armene av all bæringen. Antibiotikaen utløste kolikk, og den lille gutten bare gråt og gråt. Kommunikasjonen paret i mellom var dårlig. 

– Jeg følte meg ikke som en far. Det var en ekstrem krasj i forhold til hva jeg hadde forventet. Vi følte at vi ble spist opp. Jeg var en bære- og bleieskiftemaskin, og det var ikke noe som knyttet meg til ham følelsesmessig. Jeg var babyens husslave. Det var som et formelt forhold, og ikke et kjærlighetsforhold.  

– Verdens verste mennesker

Felix sovnet først etter timesvis med vugging på mammas eller pappas arm. Foto: Privat.
Felix sovnet først etter timesvis med vugging på mammas eller pappas arm. Foto: Privat.

Paret sier at det var veldig vondt for dem å ikke føle den ekstreme lykkefølelsen som de hadde trodd de skulle ha. Det ga dem begge en enormt dårlig samvittighet, og de tenkte at noe måtte være alvorlig galt med dem som mennesker. 

Kjersti sier at de følte seg som verdens verste foreldre, som ikke klarte å få den rette tilknytningen til ungen sin. 

– Vi fryktet hva folk ville si om vi fortalte hvordan vi hadde det. Kommer de til å tenke at vi er verdens verste foreldre og varsle barnevernet? Vi fryktet også at følelsene kom til å vare, at vi aldri skulle klare å forholde oss godt nok til barnet vårt. Vi kompenserte med å gjøre alt vi kunne for at gutten skulle ha det bra. Jeg sleit blant annet i tre måneder for å få til ammingen, jeg bare skulle få det til. 

De føler at det er satt lite fokus på fødselsdepresjon. 

 – Man hører så mange solskinnshistorier. På den andre siden har du de med skrekkhistoriene, hvor ting har gått fullstendig til helvete.  Men man mangler mellomnyansene, historiene om de som har slitt, men hvor det går greit til slutt. Jeg hadde aldri hørt om fødselsdepresjon før jeg opplevde det selv, sier Bjørn-Magne. 

Forholdet skrantet

Ekteparet merket at de trakk seg mer og mer unna hverandre, og spesielt Bjørn-Magne sleit med innestengt aggresjon. Han kunne bli rasende for den minste ting. Det gikk også ut over konsentrasjonen på jobb. Og på et tidspunkt var begge bekymret for om forholdet kunne vare. Noe måtte skje. 

Kjersti var den som fikk hjelp først. I samtale med en flink helsesøster fikk hun spørsmålet «Hva hadde du tenkt hvis noen hadde kommet og tatt fra dere Felix i morgen?» 

– Da kjente jeg at jeg fikk en helt enorm panikkfølelse: «De kan jo ikke ta ungen min!». Da innså jeg at ok, jeg er kanskje ikke oppover ørene forelsket, men ingen skal få ta den ungen. Han er min». Det ble en aha-opplevelse, og det hang jeg meg opp i de kommende månedene. Beskytterinnstinktet drev meg fremover. 

Lekekompiser: Duplobygging hjalp Bjørn-Magne til å få økt farsfølelse. Foto: Privat
Lekekompiser: Duplobygging hjalp Bjørn-Magne til å få økt farsfølelse. Foto: Privat

Bjørn-Magne var ikke like heldig da han oppsøkte helsestasjonen. Der fikk han bare et klapp på skulderen, og beskjed om «at det går nok bra». Det virket som om de ikke hadde vært borti noe slikt før. 

Men familievernkontoret ble redningen for den lille familien. Det er et gratis lavterskeltilbud hvor man ikke trenger henvisning.

Her har familien gått til månedlige samtaler med en samlivsterapeut. Her lærte ekteparet å snakke sammen og å se hverandres behov. De ble møtt med forståelse, og terapeuten var helt upartisk. De beskriver det som en trygg havn, som ville holde dem sammen som familie. 

Tilværelsen snudde 

På samme tid begynte Felix å sove bedre, og paret fikk flere positive opplevelser. De begynte å se hvor fantastisk det lille barnet deres var. Det ble lettere å ta ham med ut og de kunne gjøre hyggelige ting sammen. 

– For oss var det viktig å fokusere på å gjøre hyggelige ting som familie, bare oss tre. Det betyr at vi ikke alltid har vært så sosiale med andre, men vi har vært nødt til å kjenne på hvor fint vi kan ha det vi sammen. Det er snakk om småting som har knyttet oss sammen, som en tur i skogen eller felles familiefrokost, forteller Kjersti. 

Etterhvert kom de gode følelsene, også for far. 

– Det ble etterhvert noe mer enn bare skriking og mating. Han var plutselig en liten person. I pappapermisjonen passet jeg på å finne på ting jeg syntes var morsomt. Vi lekte mye med duplo, og så måtte jeg alltid ha på litt musikk. Det ble koselig å være sammen med ham.  Det ble bedre stemning og jeg fikk på nytt tro på forholdet og familien vår - og på meg selv som far, sier Bjørn-Magne. 

Venter ny baby

Kjersti sier det tok lang tid å innse at vi har gjort en god jobb med Felix og at han har hatt det bra, tross foreldrenes problemer. Det tok også lang tid å komme dit at det var aktuelt å prøve å få et nytt barn. 

Men nå venter ekteparet en ny baby i løpet av sommeren. Denne gangen føler de seg mye bedre rustet for det som skal skje. De føler at de kjenner faresignalene og vet hvordan de skal takle problemene etterhvert som de oppstår. 

– Vi har fått en større forståelse for at ting går opp og ned. Man kan ikke alltid sveve på en rosa sky, og forventningene er jekket ned. Før snakket vi aldri om følelsene våre. Nå har vi lært hvordan vi kan løse problemer. Det at vi fikk samme type reaksjon gjorde at vi hadde stor forståelse for hverandre. 

I dag er de tre - snart fire - en lykkelig familie som setter pris på å finne på hyggelige ting sammen. Foto: Privat
I dag er de tre - snart fire - en lykkelig familie som setter pris på å finne på hyggelige ting sammen. Foto: Privat

Etterhvert som ting har blitt bedre, har paret vært åpne om problemene de slet med i starten. Da er det flere de kjenner som har innrømmet at de også har hatt det tøft. 

Kjersti og Bjørn-Magne forteller sin historie for å vise andre som sliter at det vil gå bedre etterhvert. 

– Ikke vær redd for å oppsøke hjelp. Prat om problemene, både med hverandre og andre som kan hjelpe, for eksempel familievernkontoret.  Det er ikke noe galt med de som sliter med fødselsdepresjon. Dette er en av de største omveltningene i livet, og for noen tar det litt lenger tid, sier Kjersti.