KVINNER FOR KVINNER OG DERES BARN: Flere TV 2 har snakket med, mener helsestasjonene har mye å gå på når det gjelder å følge opp nybakte fedre. Illustrasjonsfoto: Colourbox.
KVINNER FOR KVINNER OG DERES BARN: Flere TV 2 har snakket med, mener helsestasjonene har mye å gå på når det gjelder å følge opp nybakte fedre. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Også menn sliter med fødselsdepresjon: 

– Helsestasjonen gjør ikke nok for norske fedre 

Mener bedre oppfølging av fedres psykiske helse kunne gitt familier en bedre start på livet med baby. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

TV 2 fortalte søndag om at opp til 10 prosent norske fedre kan slite med depresjon under svangerskapet og i spedbarnstiden. 

Psykologspesialist og forsker Thomas Skjøthaug ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) sier til TV 2 at helsestasjonen i større grad burde følge opp norske fedre. 

Kun mor følges opp 

I rundt 200 norske kommuner fyller ferske mødre ut spørreskjemaet EPDS. Dette skal avdekke symptomer på nedstemthet eller depresjon etter fødsel.

Men få steder blir menn spurt hvordan de har det, mener Skjøthaug.  

Han forteller om da Anne-Cath Vestly ga ut bøkene om Aurora på slutten av 1960-tallet. Her tar faren i boka med Auroras lillebror på helsestasjonen. Det førte til så sterke reaksjoner fra leserne ar forfatteren fikk trusler om at hun skulle bli hengt. Fedre hadde rett og slett ingenting der å gjøre, og tema var ekstremt kontroversielt.  

Professor ved Diakonova, Kari Glavin mener fedre får for dårlig oppfølging.
Professor ved Diakonova, Kari Glavin mener fedre får for dårlig oppfølging.

Nå kommer fedre på banen tidligere enn det som var vanlig før, ikke minst på grunn av pappapermen. Da må helsestasjonene også se på hvordan de, og familien som helhet, har det i den nye fasen, mener Skjøthaug. Han understreker at de må sees på som selvstendige omsorgspersoner helt fra fødselen. 

– Det er fortsatt slik at det oftest er mor som går på helsestasjonen, og menn forholder seg til den annenhåndsinformasjonen han får fra henne. Far må inkluderes i loopen av informasjon på et tidlig tidspunkt og føle seg velkommen der. 

Har tro på trillegrupper

Skjøthaug har også tro på at pappagrupper kan fungere for mange. 

– Audun Lysbakken fikk mye kritikk for sitt forslag om trillegrupper for menn, men jeg tror mange ville hatt stort utbytte av det. Det er ikke sikkert at så mange hadde benyttet seg av tilbudet i starten, siden vi ikke har noe tradisjon for det. Men jeg tror mange opplever ensomhet i tillegg til nedstemthet i denne fasen. 

Pappablogger og småbarnsfar Andreas Andersen er enig i at helsestasjonen bør reformeres, men tror veien til en kjønnsnøytral helsestasjon er lang. 

– Seksmånederskontrollen på helsestasjonen som fersk far i pappaperm føltes for meg som å måtte dusje i damedusjen i svømmehallen. Det hjalp ikke så mye at jeg ble ønsket velkommen, sier han til TV 2. 

Han mener at et støtteapparat hvor kvinner og kvinners perspektiv er dominerende vil ha vanskeligheter med å kunne tilby en mann et opplegg han vil kunne føle seg hjemme i, uansett hvor dyktige og velmenende de er.

Gir dårlig start

Professor Kari Glavin ved Høyskolen Diakonova er klar på at oppfølgingen av fedre på helsestasjonen ikke er god nok. 

– Nei, den er for dårlig. Jeg har ikke oversikt over alt som foregår i praksis i Norge, men det er ofte tilfeldig hvor god oppfølging man får. Studier fra andre land viser at det kunne være nyttig å bruke EPDS-spørreskjemaet også på menn, selv om den er utviklet for mødre. 

Uansett mener Glavin at helsestasjonen må spørre menn hvordan de har det som nybakte pappaer.

– Hva skjer i familien når en av foreldrene sliter psykisk?

– Det er ikke gjort mye studier på dette i Norge. Men det er åpenbart at det påvirker parforholdet. Når en av partene sliter, blir den andre usikker.

Hun sier at depressive symptomer hos en av partene vil også kunne forsinke følelsen av tilknytning til babyen. Oppfølging av fedres helse burde gjøres like selvfølgelig på helsestasjonen som oppfølging av mødre. Dette gjøres i alt for liten grad gjøres i dag, mener Glavin. 

Ikke familievennlige åpningstider

Undervisningsleder Hanne Holme ved RBUP sier at noen jordmødre er gode på å inkludere menn, men at hennes inntrykk er at det er for variabelt og personavhengig. 

Hanne Holme er undervisningsleder ved Regionssenter for barn og unges psykiske helse. Hun er også tidligere helsesøster, og er opptatt av at også menn skal inkluderes.
Hanne Holme er undervisningsleder ved Regionssenter for barn og unges psykiske helse. Hun er også tidligere helsesøster, og er opptatt av at også menn skal inkluderes.

– Helsestasjonen kunne vært flinkere til å oppfordre begge foreldrene til å bli med på kontrollene. Åpningstidene er ikke spesielt familievennlige. Man må ta seg fri fra jobben for å bli med. Det er kanskje ikke så lett for far å gjøre det når mor allerede er hjemme i permisjon. En fremtidsrettet helsestasjon burde ha utvidede åpningstider noen ettermiddager i uka, mener Holme. 

Hun har selv bakgrunn som helsesøster. 

– Da jeg jobbet på helsestasjonen synes jeg selv at vi var inkluderende overfor menn. Men hadde vi spurt mennene, er det ikke sikkert at det hadde svart at de opplevde seg inkludert. Retningslinjene er klare på at vi skal inkludere hele familien.

Holme mener at holdningen til far er i sterk endring til det positive.

– Tidligere kunne man oppleve at det kun var en voksenstol på helsesøsters kontor, men det er det heldigvis en stund siden jeg har sett nå.