STORTINGSHØRING: Justisminister Anders Anundsen (Frp) under stortingshøringen om asylbarn fredag 6. februar. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
STORTINGSHØRING: Justisminister Anders Anundsen (Frp) under stortingshøringen om asylbarn fredag 6. februar. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Anundsen sa ja til å tvangsutsende asylbarn

Justisdepartementet ga UDI klarsignal til å tvangsreturnere barnefamilier til internflukt i Afghanistan.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette går fram av epost-utveksling mellom justisdepartementet og Utlendingsdirektoratet (UDI), som TV 2 har fått tilgang til.

E-postene dreier seg om hvilken praksis UDI skulle følge når det gjaldt retur av barnefamilier til internflukt i Afghanistan. Mange av barna det omfattet hadde bodd flere år i Norge, og var såkalt lengeværende asylbarn.

Det er fortsatt ikke utelukket at det blir reist mistillitsforslag mot justisminister Anders Anundsen i asylbarnsaken.

– Vi trenger fortsatt noen flere svar, og har sendt inn en rekke nye spørsmål til justisministeren, sier Venstres partileder Trine Skei Grande til TV 2 søndag.

Klarsignal 16. oktober

I en e-post sendt 16. oktober i fjor, går det fram at justisdepartementet ga UDI klarsignal til å tvangsreturnere barnefamilier til internflukt i Afghanistan.

Det er ti dager etter at Anundsen 6. oktober forsikret Stortinget om at det var innført en mykere linje overfor lengeværende asylbarn.

I alt 84 barn ble tvangssendt til Afghanistan i fjor – 42 av dem var lengeværende, og de fleste ble sendt ut på høsten.

Blant dem er familien til Ehsan Qazi, som ble tvangssendt fra Drevsjø til Kabul i november i fjor. Familien kunne ikke sendes til stedet de opprinnelig kom fra, fordi de ble forfulgt av Taliban. Familien lever nå i skjul som interne flyktninger i Kabul, og frykter at faren er drept av Taliban.

Ble lagt på is

UDI la behandlingen av sakene som gjaldt internflukt for barnefamilier til Afghanistan på is i juli i fjor, etter at justisministeren grep direkte inn og stoppet UDIs planer om å slutte og sende barn til internflukt.

UDI orienterte justisministeren om den planlagte praksisendringen i et brev 7. juli. Bakgrunnen var at både UDI og FNs høykommissær fant det humanitært utilrådelig å sende barn til internflukt i Afghanistan.

Praksisendringen skulle gjelde fra 8. august, men som TV 2 tidligere har avslørt, satte justisministeren foten ned.

Anundsen ba tvert i mot UDI undersøke om det var mulig å tvangssende flere barnefamilier til internflukt i Afghanistan.

– Ingen problem


Mens UDI undersøkte dette, hopet sakene som gjaldt internflukt seg opp.

I en epost 16. oktober varsler UDI at de ønsker å gjenoppta behandlingen av disse sakene. Det understrekes i e-posten at det «innebærer bruk av internflukt til Kabul for denne gruppen».

I svaret fra justisdepartementet heter det: «Vi ser ingen problemer med at UDI gjenopptar behandlingen av de sakene som er lagt til side, så lenge disse behandles i tråd med tidligere praksis (og ikke i tråd med den praksis som UDI foreslår i oversendelsene fra juli måned).

Dermed ga justisdepartementet implisitt klarsignal til utsendelse av flere lengeværende asylbarn til internflukt i Afghanistan.

Snudde før høring

En uke før justisminister Anders Anundsen ble innkalt til høring i Stortingets kontrollkomité 6. februar, stoppet justisdepartementet utsendelsen av barnefamilier til internflukt i Afghanistan.

Justisdepartementet sendte ut en instruks om at UDI måtte følge praksisendringen fagetaten ønsket å innføre i fjor sommer. Dette skjedde noen timer etter at TV 2 var på justisministerens kontor, og stilte spørsmål om hvorfor praksisen med å tvangssende barn til internflukt i Afghanistan fortsatte, til tross for at UDI hadde advart mot det.

Statssekretær Jøran Kallmyr hevdet det ikke lenger ble sendt barn til internflukt, og sendte deretter ut en instruks om dette.

Hensynet til barnet

Før den nye instruksen kom på plass 30. januar i år, ble det fra 8. desember innført nye og mykere regler for retur av lengeværende asylbarn.

I følge reglene skal barns tilknytning til Norge legges sterk vekt på.

Barnets omsorgssituasjon, sosiale og humanitære situasjon ved retur skal også tas hensyn til.

Ifølge Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) ville mange av barnefamiliene som ble sendt til internflukt i Afghanistan i fjor sannsynligvis fått opphold i Norge etter de nye reglene om internflukt og lengeværende asylbarn.

Et av hovedspørsmålene for kontrollkomiteen nå, er om de lengeværende barna som ble sendt ut i fjor skal få sakene sine behandlet på nytt etter de nye forskriftene.