VENT PÅ MEG!: Er du av typen som alltid kommer for sent, eller en av dem som irriterer deg over slike? Under får du forklaring på hvorfor noen alltid lar de andre vente. Foto: Colourbox
VENT PÅ MEG!: Er du av typen som alltid kommer for sent, eller en av dem som irriterer deg over slike? Under får du forklaring på hvorfor noen alltid lar de andre vente. Foto: Colourbox

Er du alltid sent ute? Nå har du en god unnskyldning

Hjernen til de som alltid er sent ute er annerledes skrudd sammen. Les hvordan her.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Noen er alltid forsinket til alle avtaler – til stor irritasjon for venner og kolleger.

Er du en av dem som alltid er litt for sent ute til toget, middager, jobb og bussen?

Overfor The Wall Street Journal kaller psykologiprofessor Justin Kruger det «paradoksalt» at noen er konstant forsinket, til tross for at det ikke er allment akseptert og at det i seg selv burde være en motivasjonsfaktor.

For hvor vanskelig kan det egentlig være å komme presis? For noen er det rett og slett umulig, og hjernen deres får skylden.

Konstant feilbedømming

Kruger mener at den vanligste, og mest åpenbare, forklaringen på hvorfor noen alltid er forsinket, er at de ikke klarer å bedømme hvor lang tid en oppgave egentlig vil ta. De som alltid er forsinket, klarer rett og slett ikke å se for seg hvor lang tid de bruker på ting.

Andre kan ha mer alvorlige lidelser, som ADHD, depresjon, demens, tvangslidelse eller en mild kognitiv svikt.  

Psykologiprofessor Roger Buehler ved Wilfrid Laurier University har gjennomført en undersøkelse hvor det kommer frem at vi mennesker i gjennomsnitt feilbedømmer hvor lenge en oppgave tar med hele 40 prosent. 

Noen tror at ting tar lengre tid enn det det egentlig gjør, men andre tror at det tar mye kortere tid.

Kruger, som jobber ved ved New York University's School of Business, sier at de som alltid er forsinket ofte er de som multitasker, altså gjør flere ting samtidig. 

I 2003 gjennomførte Jeff Conte ved San Diego State University en undersøkelse som viste at 181 t-banesjåfører i New York oftere var forsinket på jobb enn andre.

Dette mente Conte skyltes at t-banesjåfører er flinke til å multitaske.

Conte forklarte at multitasking gjør det vanskelig å ha metakognisjon. Dette er et psykologibegrep som beskriver kunnskap og innsikt i egne tankeprosesser. En som er konstant forsinket, har rett og slett for mye i hodet sitt samtidig. 

Er du type A eller B?

I 2001 oppdaget også Conte at det er spesielt én mennesketype som ofte er sent ute til avtaler.

I forskningsrapporten «Incremental Validity of Time Urgency and Other Type A Subcomponents in Predicting Behavioral and Health Criteria1» skrev han at mennesker kan deles inn i to typer: De anstrengte A-typene og de avslappede B-typene.

Han mener at B-typene har et annet forhold til tid enn A-typene.

Psykologen gjennomførte tre studier hvor studenter skulle gjette på når det hadde gått et minutt.

A-typene følte i gjennomsnitt at et minutt hadde passert på 58 sekunder. B-typene gjettet at ett minutt hadde gått først etter 77 sekunder. 

– Så hvis du har en forskjell på 18 sekunder... Denne forskjellen kan bli stor over tid, sier han.

Håp for alle

I forskningsrapporten «If you don't want to be late, enumerate: Unpacking reduces the planning fallacy», skriver Kruger at det er håp for alle som er konstant forsinket. 

Han skriver at det kan hjelpe å dele opp hver enkelt oppgave slik at du i større grad klarer å beregne hvor lang tid en enkel oppgave faktisk tar.  

I Krugers forskningsrapport «Perspectives on prediction: Does third-person imagery improve task completion estimates?» skriver han at det også kan hjelpe å visualisere, altså se for seg, oppgaven før man gyver løs på den.

På denne måten mener han at vi kan få et mer realistisk syn på hvor lang tid oppgaven faktisk tar, og dermed slutte å være kronisk forsinket til alt.