DET STØRSTE I LIVET: Men hva skjer om lykkefølelsen uteblir? Mellom 6000 og 9000 nybakte mødre blir deprimerte hvert år. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
DET STØRSTE I LIVET: Men hva skjer om lykkefølelsen uteblir? Mellom 6000 og 9000 nybakte mødre blir deprimerte hvert år. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

En av ti blir deprimert etter fødselen – nytt nettsted vil hjelpe mødre

«Mamma Mia» er Norges første nettbaserte selvhjelpsprogram mot fødselsdepresjon.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Undersøkelser viser at mellom 10 og 15 prosent nybakte mødre lider av fødselsdepresjon. Det kan være alt fra mild nedstemthet, til alvorlig, klinisk depresjon som kan sette både morens og barnets helse i fare. 

Forskning viser at de tidlige opplevelsene har stor betydning for barnas videre utvikling. Ubehandlet depresjon kan videre bidra til at tilknytningsprosessen mellom mor og barn, som vanligvis starter allerede under graviditeten, blir forsinket.

Hjelp på nett

Onsdag lanserer Norske Kvinners Santitetsforening selvhjelpsprogrammet «Mamma Mia», som skal hjelpe gravide og nybakte mødre å unngå nedstemthet og depresjon. 

Det er utviklet i samarbeid med Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP), med spesialister på spedbarns psykisk helse, helsesøstre og jordmødre.

Hva er fødelsdepresjon?

1. Barselstårer 
I dagene etter en fødsel blir mange mødre lett beveget og gråter lett. Barseltårer er en normal og forbigående følelsesmessig tilstand som opptrer hos 50–80 prosent av alle nybakte mødre, og som varer i to–tre døgn. Man regner med at hovedårsaken først og fremst er hormonelle faktorer.
Barseltårer kan også sees på som en utmattelsesreaksjon etter en periode preget av spenning og uro både for fødselen og for om barnet er friskt. Søvnmangel kan også bidra.

2. Barseldepresjon 
Depresjonen kan variere i alvorlighetsgrad, fra en lettere til en mer uttalt depresjon.
En deprimert barselkvinne kan for eksempel bli mer likegyldig når det gjelder å amme og stelle barnet, og hun kan bli mer ufølsom for barnets signaler og behov. Det er heller ikke uvanlig at dypt deprimerte barselkvinner plages av vonde tanker og fantasier om å miste kontrollen og komme til å skade seg selv og/eller barnet sitt. Mange opplever sterk skyldfølelse og skam over ikke å ha de forventede morsfølelsene overfor sitt barn.

3. Barselpsykose (puerperalpsykose)
Store livshendelser som det å føde et barn, kan utløse en bipolar lidelse som vil starte som en barselpsykose. Tilstanden krever ofte sykehusinnleggelse på psykiatrisk avdeling. Kjennetegnet er dyp depresjon eller uvanlig oppstemthet (mani), vrangforestillinger (manglende virkelighetsforankring) eller desorientering når det gjelder tid, rom eller person. 

Risikoen for psykose er 20-25 ganger større i barselperioden enn ellers i livet, men risikoen er fortsatt svært lav og rammer kun én–to av 1000 fødende kvinner hvert år. I Norge innebærer det at omtrent 60–120 kvinner per år får en barselpsykose. 
Hvis en kvinne har hatt en psykose tidligere i livet, er det 30-50 prosent risiko for tilbakefall i tiden etter en fødsel.

 Kilde: Folkehelseinstituttet 

Programmet gir tips og informasjon om hvordan man kan innrette seg for å gjøre svangerskapet, og tiden etter fødsel så god som mulig: Hvordan skape en god relasjon mens barnet ennå ligger i magen, hvordan bygge og pleie gode relasjoner til eventuelle partner, faktorer med stort forebyggende potensial.

Stor utfordring

Programmet er spredt over 44 uker og internett valgt som medium fordi det er her cirka 80 prosent av gravide kvinner leter etter informasjon om svangerskap og graviditet.

– Vi har sett at det er en stor utfordring at mange kvinner lider av fødselsdepresjon. Der har vi tatt et initiativ for å utvikle et nettbasert program som forhåpentligvis skal kunne forebygge dette, sier generalsekretær Grete Herlofson i Norske kvinners sanitetsforening.

Forsker Silje Haga ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse sier at fødselsdepresjon kan ha mange årsaker. Tidligere depresjon, psykiske vansker i familien og utfordringer i parforholdet er noe av det som kan utløse en fødselsdepresjon.

Tusener rammes

I Norge antar man at mellom 6000 og 9000 nybakte mammaer rammes i større eller mindre grad. «Mamma Mia» følger kvinnen steg for steg og kan være til hjelp.

– Programmet er kort og presist og er lagt opp slik at kvinnen guides gjennom hele programmet uten de vanskelige valgmulighetene. Det starter midtveis i svangerskapet og følger kvinnen til babyen er seks måneder, forklarer Silje Haga.

I mange norske kommuner går nybakte mødre gjennom et spørreskjema. Dersom svarene avdekker nedstemthet, følges mor opp ved helsestasjonen. Dersom det er tegn på mer alvorlig depresjon, blir hun fulgt opp videre gjennom fastlege og spesialhelsetjeneste.

MANGE RAMMES: Grete Herlofson i Sanitetsforeningen håper det nye programmet kan hjelpe nybakte mødre som sliter. Foto: TV 2
MANGE RAMMES: Grete Herlofson i Sanitetsforeningen håper det nye programmet kan hjelpe nybakte mødre som sliter. Foto: TV 2

Tabu

Gravide kvinner opplever ofte et stort press fra omgivelsene om at morslykken skal inntreffe når barnet er kommet til verden. Når lykkefølelsen uteblir, oppleves det som et stort nederlag for mor. I tillegg kan det være vanskelig å snakke om.

– Mange kvinner som har vært gjennom en fødselsdepresjon, sliter i lang tid etterpå fordi man har skyldfølelse og dårlig samvittighet fordi den relasjonen du forventet skulle oppstå og den morslykken du skulle føle i starten, ikke var til stede, sier Grete Herlofson.