UTPEKES: Russlands president Vladimir Putin (til venstre) møtte sin kinesiske kollega, Xi Jinping,  på et toppmøte i Beijing i november i fjor. Foto: AFP PHOTO / Greg BAKER
UTPEKES: Russlands president Vladimir Putin (til venstre) møtte sin kinesiske kollega, Xi Jinping,  på et toppmøte i Beijing i november i fjor. Foto: AFP PHOTO / Greg BAKER

Russland og Kina utpekes som trussel mot Norge

For første gang navngir Politiets sikkerhetstjeneste Russland og Kina som en etterretningstrussel mot Norge.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
  • Tlf/SMS/MMS: 02255
  • Fra utlandet: +47 915 02255
  • E-post: tips@tv2.no

Hvert år siden 2004 har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) offentliggjort en åpen trusselvurdering. For 2015 er delen om statlig etteretningsvirksomhet spesielt interresant.

Les hele rapporten her

For første gang nevner PST konkrete land, Russland og Kina.

– Vi har beskrevet, for første gang, to stater som vi er spesielt bekymret for og det er stater vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med - Russland og Kina. Og hvor spesielt Russland peker seg ut som en aktør som har betydelig kapasitet, og er utholdende og langsiktig i sitt etterretningsarbeid, sier sier Benedicte Bjørnland, sjef PST til TV 2.

– Har de lykkes med å hente ut informasjon fra Norge?

– Vi har grunn til å tro at både russisk og kinesisk etterretning har lykkes i noen av sine etterretningsoperasjoner, sier Bjørnland til TV 2.

Fra rapporten: «De to statene som Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, og som samtidig har den desidert største etterretningskapasiteten, er Russland og Kina. Av disse vurderer vi russisk etterretning til å ha det største skadepotensialet for norske interesser. Den alvorligste etterretningsvirksomheten vil i 2015 rettes mot Norges evne til å beskytte landet og politiske beslutningsprosesser.»

Har avdekket spionasje

PST skriver i trusselvurderingen at det har blitt avdekket datanettverksoperasjoner mot norsk forsvars-, sikkerhets- og beredskapssektor, politiske prosesser, norsk kritisk infrastruktur, virksomheter i petroleumssektoren og brukes også til flyktningspionasje.

– Hva vet dere om etterretningsangrep mot offentlig forvaltning?

– Vi vet det har vært cyberangrep rettet mot norsk sentralforvaltning. Vi har grunn til å tro at det er fremmede stater som står bak de angrepen. Og vi har også grunn til å tro at det er mørketall. At det har vært gjennomført vellykkede angrep som vi ikke har fått vite om, sier Benedicte Bjørnland,sjef PST til TV 2.

– Det er jo alvorlig at andre stater stjeler sentral informasjon fra den norske stat.

Fra rapporten: «Datanettverksoperasjoner kan i tillegg brukes til å skade eller lamme norsk kritisk infrastruktur. Slike operasjoner kan også forberede for annen alvorlig sabotasje eller krigshandlinger som kan bli brukt ved eventuelle fremtidige konflikter eller krig. Datanettverksoperasjoner er derfor den etterretningsmetoden som kan ha de mest alvorlige og omfattende skadevirkningene på hele spekteret av norske interesser.»

PST vet om flere cyberangrep som har vært avdekket mot norske interesser.

Fra rapporten: «Fremmede staters etterretningstjenester forsøker å påvirke og undergrave norske politiske prosesser der Norge og den fremmede staten er uenige. De viser særlig oppmerksomhet mot ansatte i utvalgte departementer, ansatte ved norske utenriksstasjoner, norske delegasjoner til utlandet, politikere og ansatte på Stortinget, for- skere samt konsulentselskaper i dette arbeidet. På samme måte som personer og virksomheter som er av interesse for fremmede etterretnings- tjenester i andre sektorer, utsettes også disse for vervingsforsøk, informasjonstyveri og avlytting.»

Konsulentbransjen viktig

Fra rapporten: «Fremveksten av konsulentselskaper gir fremmede etterretnings- tjenester et potensielt nytt verktøy i arbeidet med å innhente informasjon og påvirke politiske prosesser.»

I den åpne trusselvurderingen for 2015 blir konsulentbransjen trukket fram som et mulig verktøy for fremmede makters etteretningsvirksomhet og tilgang på sensitiv informasjon i Norge. 

Fra rapporten: «De siste årene har fremmede etterretningstjenester vist interesse for å utnytte konsulentselskaper. I dag kan norske konsulentselskaper holde sine kundelister hemmelige og dermed potensielt skjule andre staters interesser. Slike selskapers vurderinger, ressurser og kontakter i politiske miljøer kan gi et godt grunnlag for innhenting av informasjon om norske politiske beslutningsprosesser og hvordan slike prosesser kan påvirkes. Det er ikke gitt at norske eller utenlandske konsulentselskaper vet hvem kunden egentlig er, eller hva som er formålet med et eventuelt oppdrag.»

Truer utlendinger i Norge

Økt internasjonalisering gir økt bekymring for at utenlandsk etteretning får tilgang til gradert informasjon, skriver PST i vurderingen. 

Fra rapporten: «Norsk næringsliv, forskning og offentlig virksomhet internasjonaliseres i stadig større grad. Som følge av dette ansettes det også personer med tilknytning til og bakgrunn fra stater som utøver etterretningsvirksomhet. Dette omfatter også stillinger som forvalter sensitiv eller gradert informasjon i offentlige og private virksomheter. Fremmede etterretningstjenester har utnyttet muligheten dette gir til å true slike personer til samarbeid som strider mot norske interesser. Slik etterretningsvirksomhet forventes også i 2015.»