– Hva vil du ha?
Spørsmålet kommer fra den vestafrikanske mannen som oppsøker TV 2s reporter midt på Karl Johans gate i Oslo.
Det går ikke lang tid før vi blir tilbudt både prostituerte og narkotika. Mannen som oppgir at han har vært i landet i fem måneder, sier han er fra Ghana.
Mannen er pågående og bekrefter at han har kokain til salgs.
Se TV 2s opptak fra Karl Johan de siste månedene øverst i artikkelen!
Med et håp om et salg, oppsøker de vestafrikanske narkoselgerne tilfeldig forbipasserende.
15 selgere samtidig
Hver eneste kveld, etter at de fleste butikkene har stengt, blir Karl Johans gate overtatt av vestafrikanske narkotikaselgere.
I et halvt år har TV 2s reportasjeteam fulgt med på rutinene og bevegelsene til miljøet som holder til midt på Karl Johans gate i Oslo. De står sjelden stille, og vandrer hvileløst omkring, enten sammen eller hver for seg.
Mønsteret er det samme hver kveld, hele uken. Like før klokken 23 dukker de første narkoselgerne opp i krysset mellom Karl Johans gate og Kirkegata, midt på Norges paradegate.
På det meste kan det være mellom ti og 15 personer som selger. Alle er vestafrikanske menn.
Ifølge politiet i Oslo er de fleste fra Nigeria, men har lovlig opphold for tre måneder av gangen gjennom Schengen-samarbeidet, som i praksis betyr åpne grenser.
Kjøper på vei hjem fra fest
Personene som kjøper er alle typer mennesker. Alt fra enslige menn i 20-40-årene til unge forelskede par som kanskje er på vei til eller fra fest.
Først blir det opprettet kontakt før penger og narkotika bytter hender. Svært mange bytter også telefonnummer for å kunne avtale fremtidige handler på forhånd.
– Dette er fordi de ønsker å tilknytte seg en fast kundekrets, forteller en narkotikaspaner TV 2 snakker med.
Vanskelig å ta dem
De siste tre årene har politiet i Oslo klart fjerne det meste av det åpne rusmiljøet ved Jernbanetorget foran Oslo Senstralbanestasjon. Men fortsatt pågår omsetningen tilnærmet uforstyrret, noen få hundre meter lenger opp i Karl Johans gate.
– Disse narkoselgerne har de samme rettighetene som deg og meg. Derfor kan vi ikke pågripe dem så lenge vi ikke kan bevise at de har befatning med narkotikaen, forteller politistasjonssjef Kåre Stølen ved Grønland politistasjon.
Narkotikaselgerne er hele tiden på utkikk etter politiet, og har allerede forsvunnet når en tilfeldig politibil ruller oppover Karl Johans gate.
Minutter senere, når kysten er klar, er de tilbake.
Varsler hverandre om politi
Stølen erkjenner at de sliter med å få bukt med problemet. Selgerne har nesten aldri stoffet på seg, og derfor er det vanskelig å ta dem for det.
– De opererer kanskje tre til fem stykker i lag, og varsler hverandre når politiet kommer, forteller politistasjonssjefen.
Narkotikaen gjemmes på naturlige skjulested langs gaten. Sprekker i muren, ved trær og snøhauger, er foretrukne skjulested.
De vestafrikanske narkoselgerne selger det meste.
– De selger kokain, amfetamin, heroin og cannabis, forteller Stølen.
– Hvem er det som kjøper?
– Det er hvermansen. Det er folk som kommer fra og til fest.
Gir publikum en del av ansvaret
Tidligere i januar slo oslopolitiet til mot et narkomiljø på Tøyen, men på flere andre steder i byen fortsetter omsetningen som vanlig.
Politistasjonssjef Kåre Stølen gir også publikum en del av ansvaret for å få slutt på narkoomsetningen.
– Det handler om tilbud og etterspørsel. Det går på holdningen og moralen til publikum. Hadde de ikke spurt etter narkotika eller andre tjenester, så hadde det ikke vært den type aktivitet heller, avslutter Stølen.
Kripos: De er i alle store byer
Kriminalpolitisentralen (Kripos) har fulgt med de vestafrikanske kriminelle i flere år, og en rekke har blitt dømt for narkotikasmugling i stor skala.
– Det vi ser er at det er hyppig reiseaktivitet og en del unge selgere. Det vi også ser er at de er i det fleste større byer i Norge, og at det spesielt er heroin og kokain som selges, sier seksjonsjef for etterretning i Kripos, Gordon Pettersson.
Kripos har et overordnet ansvar for en nasjonal koordinering av innsatsen mot de vestafrikanske kriminelle. Målet er å se de ulike sakene i sammenheng, og å finne bakmenn. Det har vist seg å være utfordrende.
– Det kan være vanskelig å finne bakmenn, spesielt i de nigerianske og vestafrikanske miljøene.
– Hvorfor det?
– Strukturen på hvordan de organiserer seg er annerledes enn den vi ser i Europa ellers, ved at den er flatere og ikke så hierarkisk, sier Pettersson.
