Norske Maria (81) havnet i konsentrasjonsleir på grunn av sin egen mor

AUSCHWITZ, POLEN (TV 2) Maria skulle gasses dagen etter frigjøringsdagen. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Maria Gabrielsen er en av svært få gjenlevende nordmenn som kan fortelle om livet i tyske konsentrasjonsleire.

Øynene fylles med tårer

Marias far var jøde, og livet var tøft i Stor-Tyskland hvor de bodde i fattige kår. Nazistene kom til makten, og jødeforfølgelsen startet. Da krigen brøt ut i 1940 var Maria seks år.

– Jeg har bare gode minner av far, sier Maria. Jeg elsket å være i rommet når han arbeidet som skredder, sier hun til TV 2.

Nå er Maria på besøk i konsentrasjonsleiren hvor hennes far ble drept. Øynene fylles med tårer der vi står inne i ett av gasskamrene i Auschwitz.

– Tenk så redde de måtte ha vært!, sier hun. 

Moren anga familien

Det første som skjedde da krigen brøt ut var at Marias mor, som ikke var jøde, anga sin egen ektemann og sine tre eldste barn. 

De tre yngste barna sendt hun bort til et jødisk barnehjem hvor de ble i tre år. Da ble de uten forvarsel hentet og turen gikk videre til konsentrasjonsleiren Theresienstadt. Maria har aldri forstått hvordan moren kunne gjøre det hun gjorde. Historien som ligger som en skygge over livet hennes har hun fortalt i en bok utgitt på Aktive fredsforlag.

– Det gikk mange år før jeg klarte å snakke om det som skjedde under krigen, forteller Maria til TV 2.

– Med årene har jeg klart å tilgi tyskerne for dét de gjorde, sier Maria. Men jeg kan aldri tilgi min egen mor, sier hun. 

Tirsdag er det klart for markering av at det er 70 år siden frigjøringen. Maria skal nedlegge krans under hovedseremonien som starter klokken 15:30. Statsminister Erna Solberg og kronprins Haakon skal også være tilstede. 

Følg minnemarkeringen direkte her

Frigjøringsdagen 

Minnene fra konsentrasjonsleiren er sviktende. Men Maria minnes lite og fordervet mat. Hun husker frykten og lik som ble losset ut av brakkene hver morgen.

– Jeg og de andre barna måtte arbeide med å lange pappkasser fylt med aske etter de som var gasset og brent i krematoriene, sier hun til TV 2.

Frigjøringsdagen står imidlertid som en strålende gledesdag for henne.

De to siste dagene av krigen hørte fangene i Theresienstadt mye skyting. Den 8. mai kom en mengde tanks inn i leiren, og de russiske soldatene sa krigen var over. Ungene hoppet og ropte av glede. Matlagrene ble brutt opp, og folk spiste og spiste. 

Skulle gasses dagen etter

– I ettertid har jeg fått vite at de hadde sluppet opp for giftgass i Theresienstadt, men at den var bestilt. Det var visst planlagt at jødene skulle gasses den 8. og 9. mai, sier Maria til aktive-fredsreiser.

Alle syv søsknene overlevde krigen. De visste ikke hvor de skulle ta veien da de fikk friheten tilbake. Det var aldri i tankene deres å reise hjem til moren som hadde sviktet dem, men de håpet å finne faren i Wien. Der fikk de vite at faren døde i Auschwitz allerede i 1942.

Søskenflokken flyttet inn på et midlertidig mottak hvor de ble godt ivaretatt. En kveld dukket moren plutselig opp. Maria ble livredd og gjemte seg, men bestyrerinnen tok tak.

Moren dømt til fengsel

– Mamma ble dømt til fem års fengsel for å ha angitt pappa og oss barna. Hun skulle hatt livsvarig straff. Minst!, sier Maria.

Etter noen år med ulike fosterhjem og vanskelige kår, fikk Maria komme på sommerferiebesøk til en norsk familie ved Elverum. Da snudde lykken seg, og Maria fikk oppleve å føle seg ønsket av en familie. Sommerferien ble til en fin ungdomstid.

I voksen alder har Maria fått sin egen familie. Hun gleder seg over barn og barnebarn, og det er lite som tyder på traumene hun opplevde som barn.

Tidsvitne

Maria forteller at hun har funnet styrke i å fortelle om krigsårene for å forhindre at historien skal gjenta seg.

– Men det har hjulpet meg å være et såkalt tidsvitne. Å fortelle om det som skjedde til nye generasjoner, slik at det ikke skal skje igjen, sier hun til TV 2.