AUSCHWITZ: Man regner med at mellom 1,1 og to millioner mennesker ble drept i tyskernes største konsentrasjonsleir. Foto: AP
AUSCHWITZ: Man regner med at mellom 1,1 og to millioner mennesker ble drept i tyskernes største konsentrasjonsleir. Foto: AP

70 år siden frigjøringen av Auschwitz: Synet som møtte de sovjetiske soldatene har fulgt dem resten av livet

En kald januardag i 1945 tok sovjetiske styrker seg inn i konsentrasjonsleiren i Auschwitz. Sakte, men sikkert ble verden klar over grusomhetene som hadde funnet sted. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Auschwitz 27.januar, 1945:

Det er en bitende kald januardag. Selv om de i tre og et halvt år har kjempet en bitter og blodig krig mot nazistene, er ikke de sovjetiske soldatene på dette:

Synet som møter dem der de spaserer inn gjennom portene i Auschwitz, vil forfølge dem resten av livet.

De over 7650 overlevende som er igjen i leiren ser ut som levende lik. De sovjetiske styrkene finner også 350.000 herredresser, 837.000 kvinneklær, 43.500 par sko - og ca 7 tonn menneskehår, klargjort for transport til Tyskland.

I dagene, ukene og månedene som følger, blir verden sakte, men sikkert klar over de uhyrlige grusomhetene, nazistene utførte i konsentrasjonsleirene.

70 år senere

I år er det 70 år siden Auschwitz ble frigjort, og dagen markeres en rekke steder i verden, også i Norge.

I alt ble det deportert 767 norske jøder til Auschwitz. Bare 32 av disse overlevde krigen.

Holocaust-markeringen i år blir trolig den siste store markeringen der det fremdeles er en stor gruppe overlevende tilstede.

Markeringen skjer i en tid hvor mange jøder i Europa føler seg mer utsatt enn på mange år. Den siste tiden har vi sett en rekke angrep på synagoger og jødiske skoler, sist under terroren i Paris for to uker siden. Da gikk én terrorist til angrep i en jødisk matbutikk. 

Markering i Norge

Dagen markeres flere steder i Norge, blant annet på Akershuskaia i Oslo, stedet hvor de norske jøder ble deportert i 1942 med «S/S Donau», og senere andre skip, til konsentrasjons- og dødsleirer.

Den internasjonale Holocaustdagen er viet minnet om ofrene for nazistenes masse-utryddelsespolitikk. Dette var planlagte, systematiske drap av jøder og en rekke andre minoriteter som roma, funksjonshemmede, psykisk syke, homofile, Jehovas vitner og andre trossamfunn.

Også den slaviske befolkningen i Polen og Sovjetunionen, sovjetiske krigsfanger, kommunister og andre politiske motstandere av nazismen ble utsatt for massedrap i stor skala.

Fokus på skolearbeid

FNs medlemsland ble i 2005 oppfordret til å arbeide aktivt overfor skolene med det formålet at noe liknende ikke skal kunne skje igjen.

ARBEIT MACHT FREI: Auschwitz i Polen var tyskernes største konsentrasjonsleir, spesialbygd for masseutrydding av mennesker. Foto: AP
ARBEIT MACHT FREI: Auschwitz i Polen var tyskernes største konsentrasjonsleir, spesialbygd for masseutrydding av mennesker. Foto: AP

I Norge har Aktive Fredsreiser i en rekke år arrangert turer for skoleklasser til tidligere konsentrasjonsleire.

– Frigjøringen av konsentrasjonsleirene avdekket det grusomme omfanget av nazistenes massemord. 70-årsmarkeringen er en påminnelse om hvorfor vernet om menneskeverdet og menneskerettighetene er så viktig, sier daglig leder i Aktive Fredsreiser, Helga Arntzen, til TV 2.