I tre dager var TV 2s team med journalist Pål T. Jørgensen og fotograf Pål Schaathun inne i Kobani.
I tre dager var TV 2s team med journalist Pål T. Jørgensen og fotograf Pål Schaathun inne i Kobani.

«Vi dro hjem til trygghet. Det kan ikke disse barna»

Hvorfor lar vi barn, unge og eldre fryse og sulte 100 meter fra grensegjerdet til Europa? spør TV 2s Pål T. Jørgensen
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Sammen med fotograf Pål Schaathun har jeg tilbrakt tre døgn inne i den syriske byen Kobani, bokstavlig talt på grensen til Nato-landet Tyrkia.

Den 16. september i fjor angrep terrorhæren til den såkalte islamske staten IS.
I over fire måneder har krigen ødelagt byen.

Barna har sett kamerater og voksne bli sprengt til døde av bombekaster-granater fra IS. Foto:  Foto: Pål Schaathun/TV 2
Barna har sett kamerater og voksne bli sprengt til døde av bombekaster-granater fra IS. Foto:  Foto: Pål Schaathun/TV 2

IS har brukt selvmordsbombere og bilbomber, blant annet mot sykehuset, som er lagt fullstendig i grus.

Amerikanske, og alliansens, jagerfly har bombet IS-stillinger og terroristenes skjulesteder.

En bilbombe fra IS eksploderte og la hele dette området i ruiner. Foto: Pål Schaathun/TV 2
En bilbombe fra IS eksploderte og la hele dette området i ruiner. Foto: Pål Schaathun/TV 2

Bombene har omgjort andre bygninger til ruinhauger.

Kurderne er meget takknemlige for bombingen.
Uten flystøtte hadde situasjonen i dag sett helt annerledes ut.

På et tidspunkt kontrollerte IS rundt 70 prosent av byen. De fleste trodde den skulle falle. I dag er terroristene på vikende front, og har kun kontroll over tre av 13 bydeler.

Det er YPG, de syriske kurdernes forsvarhær, som kjemper mot IS i Kobani.
En brutal og beinhard krig mot en terrorhær hele verden er enige om må ødelegges.

Ved fronten i Kobani ligger unge kurdiske jenter og gutter og kriger - døgnet rundt.

For seg selv, og for oss.

Vi sitter utenfor og ser på. Uten å løfte en finger.

Når YPG-soldatene blir skadet, bringes de til Kobanis eneste undergrunnsklinikk, som holder til en i en kjeller. Der får fortvilte leger inn opptil 80 pasienter daglig.

Både krigsskader og pasienter med vanlige sykdommer, som lungebetennelse. Legene gjør det de kan, men mangler utstyr og medisiner.

TV 2s reportasjeteam sammen med peshmerga-soldater fra Nord-Irak.  Foto: Pål Schaathun/TV 2
TV 2s reportasjeteam sammen med peshmerga-soldater fra Nord-Irak.  Foto: Pål Schaathun/TV 2

Når skadene blir for alvorlige, eller det kommer for mange pasienter, blir de sendt til den tyrkiske grensen.

Der kan pasientene bli liggene i opptil tre timer før tyrkerne åpner grenseporten.
Mange hardt skadde gutter og jenter dør i ventetiden.

Tyrkia ser på YPG som en kurdisk terrororganisasjon.

I Kobani bor fortsatt en god del sivile.
Blant annet mange barnefamilier.
Ungene er sterkt preget av fire måneder med krig.

Smårollinger har sett kamerater og voksne bli sprengt til døde av bombekaster-granater fra IS.

Våpenet er aldri langt unna, selv om soldatene tar seg en tepause.  Foto: Pål Schaathun/TV 2
Våpenet er aldri langt unna, selv om soldatene tar seg en tepause.  Foto: Pål Schaathun/TV 2

Familiene i Kobani mangler alt vi ser på som en selvfølge.
De har meget dårlig med mat og drikke.

De kan ikke gå i butikken og handle, for det finnes ingen åpne butikker i byen.
Hver 15. dag får de inn noen knappe hjelpesendinger.

De har ikke strøm, og ikke varme.
Det er mangel på diesel til generatorene.
Det betyr at de svarte nettene er kalde og lange.

Vi sov tre netter på en madrass på steingulvet i et hus som ikke var oppvarmet.
Med noen tepper over oss,
Temperaturen ute var fire minusgrader.
Det var iskaldt.

Da vi var ferdige med jobben, reiste vi ut til varme, behagelige hotellrom i Tyrkia.
Vi kunne gå rett inn en varm og lang dusj.

Det kan ikke familiene i Kobani.
Små barn og deres foreldre ligger fortsatt på gulvene og skjelver av kulde i vinternatten.
Mens vi - og resten av verden - sitter passivt og ser på.

TV 2s team fikk husly i den krigsherjede byen Kobani. På dette rommet sov åtte-ni personer. Foto: Pål Schaathun/TV 2
TV 2s team fikk husly i den krigsherjede byen Kobani. På dette rommet sov åtte-ni personer. Foto: Pål Schaathun/TV 2

Hvorfor får ikke kurderne hjelp?
Hvorfor lar vi unge gutter og jenter krige mot terrorister vi selv er livredde for, uten i det minste å sørge for at de får skikkelig behandling hvis de blir skadet?
Hvorfor lar vi barn, unge og eldre fryse og sulte 100 meter fra grensegjerdet til Europa?

I 2005 ble den såkalte «R2P» vedtatt enstemmig på verdenstoppmøtet i FN.
«Responsibility to protect» - «Ansvar for å beskytte».

Det internasjonale samfunnet har en forpliktelse til å beskytte mennesker mot folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, når den enkelte stat ikke kan.

I dag sitter verdenssamfunnet og ser på det skjer i Syria.
De flotte ordene i resolusjonen er tydeligvis glemt.