Forsvarssjefen:  – Dagens forsvar er ikke finansiert inn i fremtiden

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ønsker en debatt om hvilket forsvar Norge bør ha.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Under sin årlige tale i Oslo militære samfund mandag kveld sa forsvarssjefen at det må kuttes i Forsvaret hvis det ikke kommer mer penger.

– De økonomiske rammene som er gitt, tvinger frem vurderinger om alternative innretninger av dagens forsvar, sier Haakon Bruun-Hanssen.

Forsvaret skal effektivisere driften og spare 640 millioner kroner innen utgangen av 2016. Det blir vanskelig, fastslår han.

– Allerede nå kan jeg si at dagens forsvar ikke er finansiert inn i fremtiden. Uten en satsning på Forsvaret betyr det at noen oppgaver i fremtiden ikke blir løst tilfredsstillende, sa han avslutningsvis i talen.

Forholdet til Russland betydelig forverret

Forsvarssjefen karakteriserte 2014 som et dystert år for europeisk sikkerhet: Forholdet mellom NATO og Russland ble betydelig forverret, samtidig som det er en urovekkende utvikling i Midtøsten og Nord-Afrika. I tillegg utsettes Norge for cyberangrep hver dag.

– Selv om Russland i dag ikke fremstår som en direkte militær trussel mot Norge, må vi forholde oss til både økt aktivitet og økt usikkerhet i våre nærområder. Intensiverer ikke vi vår overvåking og tilstedeværelse i takt med økningen i aktivitet, vil en senere økning kunne bli tolket som en eskalering i en hendelse eller krise, sier forsvarssjefen.

Han legger ikke skjul på at fremtiden vil by på store utfordringer for Forsvaret. Det vil bli «meget vanskelig» å nå langtidsplanens mål om å effektivisere inn 640 millioner før 2017, er det klare budskapet fra Bruun-Hanssen. 

– Må handle nå

– Endrede militære utfordringer for NATO og Norge er her nå. NATO har tatt og tar ytterligere grep for å bli relevant i en ny og mer krevende situasjon. Vi kan derfor ikke vente til ny langtidsplan skal iverksettes i 2017 med å ta grep, men må handle nå. Økt nærvær i nord, bedret reaksjonsevne og økte krav til deltakelse i NATO stiller betydelig større krav til Forsvarets robusthet og utholdenhet og har en ikke ubetydelig kostnad, sier Bruun-Hanssen.

De økte kostnadene for å ivareta Norges trygghet og selvstendighet utgjør imidlertid en svært vanskelig utfordring for Forsvaret, ifølge forsvarssjefen.

  • Driftsmidlene for 2016 vil trolig ligge minst 320 millioner kroner under forutsetningen.
  • Forsvaret har nå så stramt budsjett at uforutsette hendelser som sprekkdannelser på F-16-kampflyet fører til at aktivitetene i alle deler av Forsvaret må reduseres.
  • En erstatning for hærens aldrende artillerisystem er forsinket.
  • Budsjettsituasjonen har blant annet ført til at kampluftvern og investeringer i kampstøttesystemer er utsatt til etter 2017. 
  • Luftforsvaret har eldre materiell som må erstattes, dette gjelder spesielt for luftvarsling og Orion-overvåkingsflyene.
  • For sjøforsvaret og spesielt fregattvåpenet har strikken vært strukket langt, på grensen til det uforsvarlige.

– Hvis ikke de økonomiske rammene styrkes, må det kuttes i Forsvarets struktur, advarer admiralen.

I klartekst betyr dette at pengemangelen kan tvinge Norge til å velge mellom nasjonal beredskap og NATO-oppdrag. Disse utfordringene står Norge overfor, sier forsvarssjefen:

  • Beredskaps- og reaksjonsevne: Vi har ikke militære styrker fra andre nasjoner stasjonert på norsk jord. Med den antatt korte varslingstiden betyr det at førstelinjeforsvaret av Norge skjer med de deler av vårt innsatsforsvar som har kort reaksjonstid. Reaksjonsevne koster, og skal midler frigjøres til økt reaksjonsevne, må strukturen reduseres.
  • Dybde: Forsvaret er redusert til et minimumsnivå innen de fleste disipliner. Forsvarets utfordring er allerede å opprettholde en tilstrekkelig dybde i terskelforsvaret uten åpenbare svakheter som kan utnyttes av en aggressor. Økt engasjement i NATO kombinert med kortere varslingstid vil produsere flere slike svakheter. Redusert dybde i strukturen vil bety at vi må velge mellom nasjonal beredskap og NATO-engasjement.
  • Bredde: Et førstelinjeforsvar må ha en viss bredde for å kunne ta opp kampen i de domener som blir utfordret. En redusert bredde vil innebære at vi må oppgi det balanserte Forsvaret, sårbarheten øker og enkelte oppgaver vil ikke lenger kunne løses tilfredsstillende. Flernasjonale løsninger kan bidra til å opprettholde bredden, men dette vil medføre at andre stater får et ansvar for førstelinjeforsvaret av Norge.

 

 

– I 2014 har Russlands militære aktivitet vært på et nivå vi ikke har sett siden sovjettiden, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i talen i Oslo militære samfund mandag kveld. Foto: Jan Helge Rambjør/TV 2
– I 2014 har Russlands militære aktivitet vært på et nivå vi ikke har sett siden sovjettiden, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i talen i Oslo militære samfund mandag kveld. Foto: Jan Helge Rambjør/TV 2