BLIR I NORGE: Mulla Krekar er ikke en populær mann i Irak og Kurdistan, og vil etter all sannsynlighet kunne bli fengslet, torturert og drept dersom han sendes tilbake til hjemlandet. Foto: TV 2
BLIR I NORGE: Mulla Krekar er ikke en populær mann i Irak og Kurdistan, og vil etter all sannsynlighet kunne bli fengslet, torturert og drept dersom han sendes tilbake til hjemlandet. Foto: TV 2

Derfor kommer ikke Krekar til å sendes hjem til Irak 

Den islamske stats (IS) fremmarsj det siste året har gjort det enda vanskeligere å få til en avtale som kan sikre mulla Krekar en trygg retur til Irak. 

25. januar kommer mulla Krekar ut av fengsel, etter å ha sonet ferdig dommen på to år og ti måneder etter trusler mot blant annet Erna Solberg. 

Å få mulla Krekar ut av Norge har vært en av Fremskrittspartiets største fanesaker. Partiet har ved flere anledninger lovet at han skulle sitte på første fly tilbake til Irak dersom de kom til makten. Men det er enklere å være i opposisjon enn å sitte med makten når løfter gis, og som regjeringsparti må partiet erkjenne at det kanskje ikke er så enkelt som de trodde å bli kvitt mulla Krekar. 

Vanskeligere enn antatt

– Jeg skulle ønske jeg kunne sendt Mulla Krekar ut av Norge når han løslates, men vi må forholde oss til menneskrettighetene uavhengig av hvilket parti vi tilhører og uavhengig av hvem som sitter i justisministersetet, sa Anundsen til TV 2 mandag. 

Norske myndigheter frykter at Mulla Krekar vil bli dømt til døden eller utsatt for tortur dersom han blir sendt til Irak. 

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Gule, sier til TV 2 at han tror det er lite trolig at det vil bli noen enighet mellom Norge og Irak om en trygg retur av mulla Krekar med det første.  

Forsker Lars Gule tror det blir vanskelig for Norge å få noen avtale med Irak slik situasjonen er nå. Foto: Lise Åserud / Scanpix
Forsker Lars Gule tror det blir vanskelig for Norge å få noen avtale med Irak slik situasjonen er nå. Foto: Lise Åserud / Scanpix

– Det er såpass mange som mener de har noe å hevne mot mulla Krekar, og det er nok vanskelig både for irakiske og kurdiske myndigheter å akseptere at han kommer tilbake uten å stille ham for retten. Og da kan han få dødsstraff. Hvis de setter ham i fengsel kan han fort bli en martyr og få flere tilhengere. Det kan i neste omgang gjøre det lettere å reetablere en militsgruppe. Det er vanskelig å se hvorfor kurdiske myndigheter skulle ønske å få et slikt problem tilbake, sier Gule. 

– Norge har også forhandlet med myndighetene i Kurdistan. Vil det være ok for Bagdad om Norge hadde inngått en avtale direkte med dem?

– Nei, overhodet ikke. Sentralmyndighetene i Bagdad ønsker ikke at kurdiske myndigheter skal bli mer autonome. Og gjennom en så viktig avtale vil det bli oppfattet som en overkjøring. Norge er derfor avhengige av garantier fra begge parter, sier Gule. 

IS forverrer situasjonen

Han sier at dersom mulla Krekar bli sendt til Bagdad slik situasjonen er i dag, havner han i hendene på et shiadominert regime. De er lite interessert i å ta hånd om en islamist med ideologi som står nær IS. Dermed risikerer han i dagens situasjon uakseptabel behandling, kanskje militsfengsel og tortur. Alternativet er å sende ham til Arbil i Kurdistan. Men dette kan altså ikke skje uten godkjenning fra begge myndigheter.

– Dette var det svært vanskelig å gjennomføre tidligere og etter IS' fremgang det siste året har dette trolig blitt verre.

- Hvordan er forholdet mellom IS og mulla Krekar?

– Etter det jeg kan forstå så er han som kurdisk nasjonalist ikke glad for IS’ fremgang. Jeg har snakket med folk nær mulla Krekar som også forteller dette. Og samtidig er IS harde på at enten er man "med oss eller mot oss". Jeg tror ikke han er et hovedmål, men om han går ut aktivt og tar avstand fra IS enten her eller i Irak, så kan han bli det.

Han sier at mulla Krekar vil tilbake til Nord-Kurdistan, men at han ikke er spesielt velkommen der. Ifølge Gule vil verken de kurdiske eller de irakiske myndighetene ha ham.  

– Krekar er en islamistisk aktivist og han kommer til å ønske å påvirke situasjonen. Det er sannsynlig at han forsøker å etablere et nytt parti, og han hevder selv at han vil være en fredelig aktør der. 

Forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), Truls Tønnessen, sier til TV 2 at dersom mulla Krekar vender tilbake kommer han sannsynligvis til å bygge opp en organisasjon lokalt. Men Tønnessen påpeker at det er lenge siden Krekar var en del av spillet i Irak. 

Forsker Truls Tønnessen. Foto: FFI
Forsker Truls Tønnessen. Foto: FFI

– Mye har skjedd det siste året, spesielt med tanke på IS’ framtog. Dersom Krekar kommer tilbake, vil han nok etter all sannsynlighet etablere sin egen gruppe og være en aktiv politisk aktør. Det er imidlertid usikkert hvor mange støttespillere han har igjen. Noen av de tidligere medlemmene fra Krekars tidligere gruppe Ansar al-Islam har gått over til IS, selv om de fleste fra den delen mulla Krekar ledet for ti år siden har et anstrengt forhold til IS. 

En løs kanon

Forsker Lars Gule mener det er usikkert om mulla Krekar vil kunne bli en politisk aktør slik situasjonen er nå. 

– Han er ikke populær hos de to partiene som administrerer den selvstyrte regionen Kurdistan. Kurdistans patriotiske union (PUK) er hans hovedfiende, mens mulla Krekars bror har ifølge Aftenposten forhandlet med Kurdistans demokratiske parti, men det er usikkert hva dette fører til. Som politisk aktiv vil han være en løs kanon og en risiko for de to partiene. Men kanskje KDP ser seg tjent med å bruke mulla Krekar mot PUK.

– Hvor relevant kan mulla Krekar bli i dag? 

– Selv om mange kurdere i Norge hevder at mulla Krekar er en latterlig og marginal figur, har han åpenbart noen tilhengere, og religiøs legitimitet.

Flere av Fremskrittspartiets stortingspolitikere tok i dag til orde for at Norge burde bruke pengestøtten til Irak som pressmiddel for å få i stand en avtale. Lars Gule har ingen tro på at dette kan fungere. 

– Nei, det er det dummeste man kan gjøre. Å tro at andre lands myndigheter vil la seg kjøpe eller presse ved å bruke bistand som pressmiddel og kontraproduktivt. Jeg lurer på hva de tenker på? De aner ikke hva de snakker om, slår Gule fast.

Han mener det er naivt å tro at folk kan kjøpes på denne måten.

– Men dette har blitt en svært prestisjefylt sak og Frp har presset seg selv inn i et hjørne og må foreslå de rareste ting for å demonstrere såkalt handlekraft.

– Kommer det aldri til å komme en avtale mellom Irak og Norge som kan garantere mulla Krekars sikkerhet? 

– Min vurdering er at ikke det kommer til å skje på kort sikt, dvs. i løpet av de nærmeste par årene, men ingen ting er umulig, sier Gule.

Men han understreker at Frp burde gå mer stille i dørene. Han mener også at det kanskje er på på sin plass å vurdere på nytt om mulla Krekar virkelig er en trussel mot rikets sikkerhet i dag.

– Vi har aldri sett gode bevis for at han virkelig er det. Han ble beskyldt for å være en mellommann mellom Bin Laden og Saddam Hussain, men det var bare tull. PST har gjort sin egen vurdering, men hva bygger man dette på?

Det er ikke lagt fram noe i de rettssakene og rettslige avhørene jeg har vært overvært, som gir et entydig bilde av en person som kan true rikets sikkerhet, sier Gule, som selv har truffet mulla Krekar flere ganger, og også vært sakkyndig i lagmannsrettssaken mot han i 2012. 

Utenriksdepartementet skrev i en epost til TV 2 tirsdag kveld at det ikke er aktuelt å kutte støtten til Irak. I en redegjørelse i november sa utenriksminister Børge Brende at Norge så langt i 2014 hadde bevilget 200 millioner kroner i støtte til humanitært arbeid i Irak. Samlet i 2014 bidro Norge med over 1 milliard kroner til håndtering av krisene i Syria og Irak, og følgene for nabolandene.