ÉN DER UTE: Benedicte Abelló fikk i fjor transplantert lunger, og hyller alle som velger å si ja til organdonasjon. Det reddet livet til 20-åringen. Foto: Kaja Kirkerud TV 2
ÉN DER UTE: Benedicte Abelló fikk i fjor transplantert lunger, og hyller alle som velger å si ja til organdonasjon. Det reddet livet til 20-åringen. Foto: Kaja Kirkerud TV 2

Benedicte (20) fikk livet i gave av en fremmed

OSLO (TV 2): Benedicte Abelló (20) ble så syk at det eneste som kunne redde henne var lunger fra et annet menneske.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Aldri før har flere nordmenn stått i kø for å få transplantert et organ.

Aldri før har så mange nordmenn mistet livet i køen.

I fjor døde 35 mennesker i organdonasjonskø, og tallene er trolig høyere, fordi de som blir for syke tas ut av køen og eventuelle dødsfall registreres ikke i statistikken.

For store eller for små 

Benedicte Abelló (20) fikk for kort tid siden nye lunger. Friske lunger som betød forskjellen på liv og død for Lillehammer-jenta.

– Det var rart de første dagene etter operasjonen. Det stakk i brystet, for lungene var jo enten litt for store eller for små for meg. De måtte tilpasse seg min kropp. Etter hvert merket jeg hvor lett det var å puste, og i tillegg fikk jeg ny stemme og latter. Det var rart og stort på samme tid, forteller 20-åringen. 

Benedicte var litt over ett år gammel da legene først fant ut at hun hadde sykdommen cystisk fibrose. Sykdommen gjorde at hun hadde svært begrenset lungekapasitet, mye slim og vanskeligheter med å puste normalt.

– Jeg var flink til å ikke være syk utenfor huset vårt. Jeg fortalte veldig få at jeg hadde en alvorlig sykdom, mest fordi jeg ikke ønsket at andre skulle se annerledes på meg, forteller Benedicte.

Tøffere tak 

I 2010 merket hun for første gang hvor alvorlig sykdommen faktisk var. Benedicte fikk lungebetennelse og måtte legges inn på sykehus. Etter en lang og hard sykdomsperiode kjempet hun seg tilbake til hverdagen, men betennelsen hadde slått ned hardere enn forventet. 

I 2013 kom nok en lungebetennelse Benedictes vei, og det viste seg at den runden ble langt tøffere.

– Det var tøft å bli så syk som jeg ble, og det ble så dramatisk. Jeg gikk fra å være syk til bli dødssyk på veldig kort tid, sier Benedicte.

STOR OPERASJON: Benedicte Abelló etter transplantasjonen på Rikshospitalet. Da hun våknet så moren og søsteren umiddelbart at hun så friskere ut med de nye lungene. Foto: Privat
STOR OPERASJON: Benedicte Abelló etter transplantasjonen på Rikshospitalet. Da hun våknet så moren og søsteren umiddelbart at hun så friskere ut med de nye lungene. Foto: Privat

Benedicte kjempet for å bli frisk, men forsto at det ikke gikk veien. Både lungene og kroppen sviktet, og prognosene ble aldri bedre. Legene hennes sa det som det var. Hennes beste mulighet til å overleve og få et godt liv var å få nye lunger.

Benedicte ble «satt på liste». Deretter gjensto én ting. Å vente.

Å bli satt på liste innebar at Benedicte ble satt på listen for organtransplantasjon. Hun trengte nye lunger, og mange ting måtte klaffe.

– Jeg fikk sjokk da de sa jeg måtte settes på liste. Verden raste litt sammen, og for første gang spurte jeg meg selv om jeg faktisk kom til å dø, sier hun.

Ferskvare

Men 20-åringen hadde hellet med seg, og måneder senere ble hun vekket av en telefon.

«Vi ringer fra Rikshospitalet i Oslo. Vi har nye lunger til deg. Du må bestille deg en ambulanse fra AMK og komme deg til Oslo for operasjon så fort som mulig».

Organer er ferskvare, og jo raskere Benedicte kom seg til Oslo, jo bedre.

– Jeg vekket mamma og sa det som det var – at de hadde funnet lunger til meg. Selv om de hadde sagt at jeg alltid skulle ha en ferdigpakket bag klar, så hadde jeg jo ikke det da, ler hun.

– Jeg kastet det viktigste i en bag før ambulansen kom. Vi brukte halvannen time fra Lillehammer til Oslo, sier Benedicte.

Uten tid til å tenke nøye på hva som skjedde ble Benedicte hastet gjennom akuttmottaket, prøver ble tatt og kirurgen rakk et kjapt håndtrykk før narkosen tok over. 

Nytt liv

Operasjonen var vellykket, og Benedicte våknet med et stort arr på brystet. Hun hadde fått nye lunger, og de fungerte.

– Mamma og søsteren min så umiddelbart en forandring. De så bokstavelig talt at jeg hadde fått nytt liv. Jeg fikk roser i kinnene og spiste som aldri før, forteller 20-åringen.

Ved transplantasjon av organer får verken mottaker eller pårørende til etterlatte vite hvem hverandre er. Det eneste Benedicte vet er at en ukjent person har reddet hennes liv.

– Det er én der ute som døde, men samtidig hjalp meg. Det er både trist, rart og fint, sier hun.

– Jeg er veldig takknemlig. Jeg tenker mye på at de etterlatte har en stor sorg, men jeg håper det har vært en trøst å vite at de har reddet et liv, sier hun.

– Vil jo motta 

Kroppen til Benedicte har taklet den omfattende operasjonen bra, og hun lever godt med de nye lungene. Året etter operasjon er det hyppige kontroller på Rikshospitalet. Benedicte sier organdonasjon skremmer mange, men hun håper at flere sier ja til å være donor. 

– Alle skal jo dø en gang, man vet bare ikke når. Det er jo da spørsmålet om å gi bort organer kommer opp. De fleste av oss ville jo ønsket å ta i mot et organ hvis det kunne forlenget livet vårt. Derfor håper jeg folk er villig til å tenke på det, sier Benedicte.

Markant økning

Daglig leder i Stiftelsen Organdonasjon, Hege Lundin Kuhle sier til TV 2 at antall personer på venteliste ikke er hyggelig lesning. 

– Det er en tydelig økning i antall personer på venteliste i Norge. Det har vært markant flere det siste året, men det er likevel ikke helt uventet, sier Kuhle. 

Tallene fra siste kvartal viser at 419 personer er på venteliste for organtransplantasjon, sammenlignet med 237 på samme tidspunkt i fjor. 

– Stadig flere trenger et nytt organ, både med tanke på folk som vokser opp med alvorlige sykdommer som en hjertefeil, og komplikasjoner i forbindelse med livsstilssykdommer, sier Kuhle. 

I tillegg til at flere trenger et nytt organ for å overleve velger flere å si nei til å være donor. 

I 2013 sa 30 prosent av de pårørende nei, mot 18 prosent i 2011 og 2012. 

– Det er vanskelig å si en klar grunn. Men dessverre er det mange familier som aldri har snakket om det. Det kan være veldig tøft for de pårørende å ta et standpunkt, og det blir så mye at de heller sier nei, sier Kuhle. 

TV 2-serien «Livet på vent» fra 2011, fulgte nordmenn som ventet på og gjennomførte organtransplantasjon, og serien gjorde at bevisstheten rundt organdonasjon økte. 

– Men vi kan fort bli glemt, og folk har en tendens til å ikke tenke på det dersom det ikke omhandler dem eller noen de kjenner, sier hun.