Norske sæddonorer flykter til utlandet for å være anonyme

En stor nedgang i antall sæddonorer gjør ventetiden for dem som har lyst på barn svært lang. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Frem til 2005 var det lukket donasjon i Norge. Da kunne alle som ønsket å donere sæd for å hjelpe foreldre med å få barn, gjøre det med visshet om at ingen kunne spore dem opp i fremtiden.

Etter å ha blitt godkjent som donor, gjennom å ha bestått en rekke kriterier, fikk sædgiverne et donornummer.

– Deretter ble identiteten slettet, noe som gjør det nærmest umulig å finne tilbake til personen bak et donornummer. Det er helt vanntett, sier Øystein Magnus, gynekolog hos Oslogynekologene, som tidligere jobbet med sæddonasjon.  

Men for ni år siden ble loven endret. Helsedepartementet gikk inn for at sæddonorer ikke lenger kunne være anonyme, etter signaler fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Partiene ønsket å gjøre det mulig for barn å finne sitt biologiske opphav. 

Det er imidlertid opp til hver forelder å velge om de ønsker å fortelle barnet sitt at det er et donorbarn.

Nedgang i antall – økt etterspørsel

Det har ført til en nedgang i antall donorer i Norge – samtidig som en ny etterspørsel blant lesbiske par stadig øker. Dette skaper lang ventetid på opptil ett år, på et svært ønsket barn. 

– Etter at lesbiske kunne få assistert befruktning, har det blitt vanskelig å ha et tilfredsstillende tilbud, altså å finne nok menn som er villige til å donere, forteller Øystein Magnus. 

Norske menn som ønsker å donere sæd reiser i større grad til utlandet for å donere fordi de i mange land fremdeles kan være anonyme. 

Det var også vanlig at sæd fra Danmark ble brukt i Norge, men den leveransen stoppet i 2005, fordi de danske sædgiverne fremdeles må være anonyme.

Det er også mange par som også drar over landegrensene, både fordi de ønsker en anonym donor, men også fordi ventelistene er kortere. 

– Mange sæddonorer dukker ikke opp

Haugesund sykehus og Rikshospitalet er de eneste offentlige sykehusene i Norge som tilbyr sæddonasjon.

Gunnhild Bøyum, Enhetsleder ved IVF-klinikken på Rikshospitalet støtter de at det i Norge i dag kun er lov til å ha åpne sæddonorer, men hun er bekymret for at flere givere reiser utenlands.

– Det vi ser at når de endelig får tilbud om behandling så er det mange som ikke kommer, de dukker aldri opp. Da tenker vi at de har vært utenlands, forteller Bøyum.

– Det dummeste man kan gjøre

Da sæddonasjon startet i Norge på slutten av 50-tallet, så var det ikke et alternativ å ha åpen donasjon, fordi mange av mennene som donerte var unge studenter. Frem til 2005 har praksisen om anonymitet vært hale av oppstarten. 

Det finnes omlag 3000 donorbarn i Norge i dag som ble født før 2005, som aldri får vite hvor de kommer fra.

21 år gamle Maria Kathinca Nilsen Rydeng er én av mange donorbarn som desperat ønsker å vite hvor hun kommer fra. Hun føler at barna ble glemt i det gamle lovverket. 

– Jeg blir helt skjelven bare av tanken fordi det er det dummeste man kan gjøre. At det gikk helt til 2005 før Norge fikk øynene opp uten å tenke på konsekvensene. Nå sitter jeg og får aldri vite hvem jeg er, sier Rydeng.

Er du donorbarn eller foreldre i en donorsituasjon? Del din historie med oss.