Donorbarnet Maria (21) får aldri vite om hun har søsken

Frem til i 2005 var anonym sæddonering praksis i Norge. Nå står voksne donorbarn og banker på dørene til sykehusene for å kreve svar på hvem de stammer fra. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Under oppveksten til Maria Kathinca Nilsen Rydeng bar foreldrenes hennes på en hemmelighet, men da hun var 18 år klarte de ikke lenger holde på den. 

– Det kom som et sjokk at jeg som 18-åring fikk vite at pappa ikke er min biologiske far. Man mister plutselig halve identiteten sin, forteller den nåværende 21-åringen til TV 2. 

Hun er et donorbarn. Et svært ønsket barn vel og merke, men ikke datter av sin far. 

– Da sjokket hadde lagt seg litt tenkte jeg på hvilken byrde dette hadde vært, og hvor tøft det må ha vært å bære på. Jeg tenkte på hvor tøff pappa hadde vært. Han hadde latt som ingenting da han klappet meg på hodet og sa at jeg var venstrehendt på grunn av ham. Han må ha hatt en klump i magen, sier hun.

På jakt etter søsken

Maria startet jakten på genene sine, en jakt som skulle vise seg å være uhyre vanskelig. Men det var ikke sin ukjente far som hadde donert sæd til foreldrene hun var mest opptatt av – som enebarn var det var ønsket om å finne eventuelle donorsøsken som var størst.

Hun startet en Facebook-side som heter DonorBarn i håp om å komme i kontakt med andre donorbarn i Norge.

Senere kontaktet hun den norske toppbloggeren Caroline Berg Eriksen, som da blogget under aliaset Fotballfrue. Til rundt 100.000 lesere skrev Maria et anonymt innlegg om søken etter identitet.

Hun fikk kontakt med fem andre i samme situasjon – donorbarn uten noe informasjon om hvor de stammer fra. Men de trenger ikke å se lenger enn til nabolandet for å se eksempler på hvor undringen er kortvarig. 

Får aldri vite hvem faren er

For i mange land har donorbarn hatt rett til å få et donornummer som kan hjelpe dem til å spore opp slektskap.

– Det er mange som finner søsken her. Jeg er glad på deres vegne, men litt misunnelig, for jeg tror aldri jeg kommer til å finne ut av det, sier Maria. 

For inntil 2005 var sæddonasjon helt anonymt i Norge. Flere tusen barn ble til ved norske sykehus, uten å noen gang skulle få vite hvem de stammer fra. Nå er mange av dem blitt voksne og søkende, slik som Maria.

Sykehusene blir kontaktet av donorbarn

Sykehusene blir stadig vekk kontaktet av donorbarn som ønsker informasjon om røttene sine.

– Vi har hatt kontakt med barn som ble til før 2005 som vil ha svar, ja, forteller Gunnhild Bøyum, enhetsleder ved IVF-klinikken på Rikshospitalet.

– Hva svarer dere dem?

– At det ikke går an.

– Jeg blir sint

Det er ikke svar godt nok for Maria, og hun blir opprørt over at Norge har hatt et system som er tett for opplysninger. 

– Jeg blir sint for at jeg ikke får vite noe eller får hjelp. Det handler om min identitet, mitt liv og jeg føler at jeg aldri får ro før jeg finner ut av dette.

Maria bærer ikke nag til egne foreldre, vissheten om at hun er et donorbarn har gjort at hun har fått et tettere forhold til foreldrene sine, men hun reagerer på at andre foreldre fortsatt bevisst velger anonym donor.

– Det er veldig egoistisk, mener hun.

– Kan gifte meg med halvbroren min

Maria har i dag samboer og ønsker seg en dag egne barn, men først vil hun vite hvem hun selv er.

– Det er skummelt å tenke på at jeg kan være så uheldig å gifte seg med halvbroren min.

21-åringen vurderer å sende inn en gentest, men ikke for å finne en ny far.

– Jeg ønsker ikke noe forhold til ham, men å vite hvem han er, og hvor han er fra, tror jeg vil gi meg ro. Det er tanken på at jeg kanskje har halvsøsken som trigger meg.

Men det fordrer en helt annen åpenhet, både fra helsevesenet og fra de flere tusen foreldrene med donorbarn som ikke har fortalt at de har et annet biologisk opphav. 

– Fortjener ikke barnet ditt vite å sannheten om sitt opphav? Jeg tror det er mange som ikke vet og mange som sitter med en klump i magen nå, avslutter Maria.

Er du donorbarn eller foreldre i en donorsituasjon? Del din historie med oss