Klassikeren er finere enn den var som nybil
Uvanlig, takløs XJS med kjøreegenskaper som matcher utseendet.
I spalten "Bilen Min" har Broom.no-leserne mulighet til å fortelle litt om sin egen eller sine egne biler, og litt om sin bilinteresse.
Jaguar i Norge var lenge kun forknippet med like status- som tradisjonstunge sedaner. Vanligvis XJ-serien. Så var det da også lenge at XJ var den eneste Jaguar-sedanen på markedet.
Les også: Brukt Jaguar XJ som hobbybil? Sjekk Brooms bruktbilguide!
I de senere årene har Jaguar gått gjennom mange forvandlinger som selskap, som har påvirket modellutvalget ganske sterkt. Dermed har vi i dag også et antall mindre og litt mindre aristokratiske Jaguarer på veiene også i Norge – til og med stasjonsvogner har det blitt.
På feil sted til feil tid
Men fremdeles er det langt mellom sportsversjonene, selv om det en gang så britiske selskapet også har lange tradisjoner for det. Så var nok også en råflott E-type litt sterk kost for det nylig avregulerte bilmarkedet i Norge på 1960-tallet, og det er jo nettopp den som på en måte la grunnlaget for de sportslige modellene som finnes i dag.
Det er også langt mellom eksemplarene av bilen som på 1970-tallet overtok arven etter E-typen, nemlig XJS. Den hadde mange ting mot seg da den kom, og det er nesten utrolig at bilen likevel holdt ut til langt ut på 1990-tallet, da den langt mer moderne XK8 tok over.
Les også: Nå har den klassiske E-typen rundet 50 år
XJS hadde strengt tatt vært mer tradisjonell enn moderne allerede da den kom, men kritikken var likevel på mange måter urettferdig. E-typen hadde blitt et ikon, og var – og er fremdeles – i manges øyne blant de vakreste biler som er skapt. Å ta over etter noe slikt er ingen drømmeoppgave.
Mer GT enn sportsbil
Designet fulgte opp tradisjonen, med et enormt panser som skjulte Jaguars jålete V12-motor. Interiøret var typisk jaguarsk, med mer smak av GT-bil enn ren sportsbil. Og dermed kunne man automatisk forvente at både en litt tung linjeføring – sammenlignet med forgjengeren – og et litt «satt» interiør skuffet fansen.
Midten av 1970-tallet var uansett ikke en periode da det var lett å selge digre biler med V12-motor, og det var ingen god tid for britisk bilindustri generelt sett. Men nettopp som en viktig toppmodell for Jaguar solgte XJS tross alt greit, i hvertfall greit nok til at man beholdt modellen og videreutviklet den blant annet med en litt mer rasjonell 6-sylindret utgave.
Les også: Aston Martin V12 Zagato – her er det bare å stille seg i kø
En av videreutviklingene ser vi på disse bildene. Da verden igjen ville ha cabrioleter litt ut på 1980-tallet satset Jaguar i første omgang på en bil som skulle gi cabrioletens fortrinn kombinert med coupeens kollisjonssikkerhet og komfort, med en solid veltebøyle og stabile sidevinduer og tette dørkarmer.
Godt "innrammet" åpenhet
Resultatet ble denne bilen, som konstruksjonsmessig tilsvarer de litt mer kjente Baur-cabrioletene på BMWs 3-seriebiler.
Man bommet nok likevel litt på markedet – bilen var tross alt bare en fast bakrute unna å kunne kalles en gammeldags cabriocoach, og publikum i dette segmentet ville nok ha «full åpenhet» når de først skulle kjøre åpent. Andre cabrioleter på markedet hadde allerede i flere tiår gitt akseptabel komfort med hensyn til sideruter uten lekkasjer og vindsus, så man forventet at Jaguar også burde kunne klare å levere en helt åpen bil. Ingen ønsket uansett å tenke på at man kanskje skulle velte rundt på taket når man var ute og kjørte…
Les også: BMW 3-serie Baur Topcabriolet er en sjelden bil i Norge
Flere hadde allerede i noen år vist at det var mulig da Jaguar lanserte denne modellen selv. Spesielt i USA saget karosseribyggerne taket av XJS-coupeer og laget tradisjonelle convertible-utgaver med himmelen – og intet annet – som tak som det mest naturlige i verden, og dermed gikk det også bare noen få år før Jaguar selv lanserte en mer «normal», åpen versjon av XJS.
En parentes i Jaguar-historien
Dermed har XJS-utgaven på disse bildene blitt en parentes i modellens historie, og det gjør den selvsagt enda mer interessant for samlerne. Lave produksjonstall og kort produksjonstid er i seg selv positivt sett med samler-øyne, og i tillegg kan man altså nyte de komfortmessige fordelene som Jaguar i sin tid trodde at publikum ville sette pris på.
Slike biler har det i hvertfall aldri vært mange av i Norge, selv om en og annen har dukket opp med årene. Denne har som vi skal se kommet i hende på en virkelig Jaguar-entusiast, som har brukt mange år og mye innsats på å foredle bilen mest mulig innenfor rammene av den utviklingen som Jaguar selv ga modellen før det var slutt på 1990-tallet.
Les også: Cecilie arvet sin fars Jaguar – men ingen visste hvor den var...
Eier: Ove Bakken, (48).
Bosted: Vestfold
Litt om meg selv: Jobber som senioringeniør innen olje, er over middels glad i bil og motorsykler. Får et veldig sterkt forhold til mine kjøretøy. Spesielt glad i kjøreegenskaper når det gjelder bil. Klarer aldri å la være å modifisere eller fikse opp det jeg har. Gjør det meste selv, foruten karosserisveising.
Har startet Jaguar-klubb
Har bygd en Harley chopper, stivramma langgaffel, lakkert selv med JPS-temaet fra F1. Kjører litt bane med Caterhamen. Har en Suzuki GSX 1400 som jeg nylig har kjøpt, nå står den for tur.
Har vært med å starte Jaguarklubb Vestfold, og vært formann i en 2-årsperiode. Er også med i styret i Caterham Club Norway (CCN). Liker å koble av med Technic LEGO, spesielt i romjula.
Bilen: Jaguar XJS Cabriolet, 1984-modell.
Les også: Ny Caterham-utgave kan bli en liten prisbombe i Norge
Hvor lenge har du eid den? Siden 26. mai 2005.
Hva har du gjort med den? Restaurert den 100 prosent, det vil si satt i nyere og bedre motor fra Jaguar, hjerne, innsug med trakter, high flow eksos og high flow luftfilter. Har også skiftet girkasse (Getrag 5-trins manuell), Koni justerbare dempere (6 stk), sportsfjærer, 1" tykt krengningstag foran (19 mm orig.), polyuretan foringer til tannstangen og krengningstag-kit bak.
Til og med nye viserkerarmer...
Bilen er bygget om til fire-seter med nyere interiør, Nardi signert treratt, doble runde frontlykter, sandblåst og lakkert understell, skiftet alt av lagre og foringer, overhalt og skiftet bremsedeler, mye nytt på karosseriet, nytt treinteriør og nye 17" felger. Til og med vindusviskerarmene er nye.
Lakkeringen er utført av en som har jobbet hos Rolls-Royce, null shimmer i platene og så videre…
Liker best med bilen: Utseendet, kjøreegenskapene og dreiemomentet i motoren.
Liker minst med bilen: Det elektriske (Lucas-anlegg).
Les også: "Tidsmaskinen" De Lorean DMC-12 kan gjenoppstå som elbil
Beste opplevelse med bilen: Det var vel å ha den på EU-kontroll da mekanikeren heiset den, gikk under, kikket og sa «fytti… , bedre og finere enn ny jo!».
Framtidsplaner for bilen: Sier til meg selv hver vår at jeg skal selge den, da den blir brukt altfor lite... Men hver gang jeg åpner garasjedøra om våren og tar den ut for en vask, får jeg meg liksom ikke til det. Men banker det en på døren som jeg ser virkelig liker den, og vi blir enige om pris, går den tror jeg.
Hvis ikke, blir det å ta den til England for å få finjustert motor og understell.
Hadde vært gøy med kompressor
Drømmebil: Har en Caterham Super Light R500, men måtte kanskje bli å bytte den ut i Super Light 620 R.
Ellers så er jeg veldig glad i Mercedes som bruksbil, har vel hatt det de siste 15 årene, tenker jeg. Så jeg kunne tenkt meg den nye C-klasse-coupeen med litt røslig motor og selvfølgelig full AMG-styling. Er veldig glad i 190E, så en 3,2 AMG eller en EVO hadde også gått an.
Annet: Hadde vært moro med en kompressor til rekkesekseren i Jaguaren…
Har du en bil du vil dele med oss? Billig, dyr, stygg, pen, gammel, ny, liten eller stor, se info her.
Les også: VW Golf 928 – dette må være det mest spesielle Golf-bygget i verden!
Hva synes du om bilen? Noe du vil spørre Ove om? Bruk kommentarfeltet under!