Bjørkelangen-pappa er fortsatt rasende på Gud

Kjersti og Jostein Sandsmark mistet datteren Sara (13) i hesteulykken på Bjørkelangen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Lørdag 11. januar i år skjedde det som ikke skal skje. To unge jenter, 13 år gamle Sara Christiane Holmedahl Sandsmark, og 11 år gamle Tiril Alette Huser Bølge, er ute og kjører hestevogn med ponni. Så smeller det.

Minutter senere ringer telefonen hjemme hos familien Sandsmark på Bjørkelangen i Aurskog-Høland. To hestejenter er påkjørt, bare noen meter unna. Kan den ene være Sara? 

Omkom: Sara Christiane Holmedahl Sandsmark (13) døde i hesteulykken på Bjørkelangen. Foto: Privat.
Omkom: Sara Christiane Holmedahl Sandsmark (13) døde i hesteulykken på Bjørkelangen. Foto: Privat.

– Jeg husker hver minste detalj. Jeg husker smakene og luktene, og det forferdelige i at det var vårt barn som lå der og var i ferd med å dø, sier pappa Jostein Sandsmark. 

Ti måneder er gått siden de måtte skru av respiratoren ved Ullevål sykehus. Sara døde søndag 12. januar 2014. 

– Sint på Gud

Både Kjersti og Jostein er kjente navn i Kristen-Norge. De erkjenner at troen har blitt satt på prøve etter ulykken.

– Jeg var så sint. Jeg gikk utenfor sykehuset den natta og skreik mot himmelen. Jeg var så sinna på Gud, og jeg er det fortsatt. Jeg skjønner jo at dette skjer rundt i verden, at foreldre mister barn, men det skulle ikke skje med den forsiktige Sara. Så Gud og jeg er ikke helt på talefot lenger, medgir Jostein. 

Skriving ble terapi

Den første tiden etter at Sara døde, slet Jostein med å finne ut hvordan han skulle leve videre. Mens Kjersti følte hun måtte holde ting i gang for å fungere, som å fylle kjøleskapet og holde huset varmt, ble Jostein ofte liggende i fosterstilling på sofaen.

– I ettertid har Kjersti fortalt at hun var redd for å miste meg også. Ikke spiste jeg og ikke sov jeg. Jeg klarte ikke å håndtere det. Jeg hadde en følelse av at jeg bare falt og falt, sier Jostein.

Så grep han pennen. Han ville skrive en siste gang hvor glad han er i Sara. Ordene ble til bok, og i høst kom «Pass på liten og på stor». En bok Jostein håper vil få folk til å ta vare på hverandre. Han vil vi skal skynde oss å elske. Før det er for sent. 

Minnekonsert

I morgen ville Sara fylt 14 år. Kjersti og Jostein har tenkt mye på 29. november. En lørdag. En merkedag. 

– Kjersti ga meg en fantastisk gave på søndag. Hun sa at nå gleder hun seg til lørdag, sier Jostein med et lite smil. 

For Kjersti har det vært viktig å markere Saras bursdag på en annen måte enn ved å ha selskap. Hun ville gjøre noe spesielt, noe i Saras ånd. Det måtte bli konsert.

– Sara sang i Oslo Soul Children og var veldig glad i musikk. Vi kom på en rekke artister hun likte og spurte om de ville stille opp. Det gjør de også, uten vederlag, forteller Kjersti. 

Konserten arrangeres i Løken kirke, og er åpen for alle. Den er gratis, men man kan selv velge om man vil gi bidrag til Saras minnefond.

–  Sang og musikk, det var en Sara- og mammagreie. Boken var min kjærlighetserklæring til Sara, denne konserten er Kjerstis kjærlighetserklæring, sier Jostein. 

En dag om gangen

I februar neste år starter rettssaken. En mann i 40-årene er tiltalt for uaktsomt bildrap. Da vil foreldrene kanskje få endelig svar på hvordan ulykken kunne skje. Men selv om svar vil kunne gi ro, vil de alltid slite med at det er definitivt. At Sara ikke kommer tilbake.

Følelsen av hjelpeløshet sitter sterkt i dem, men de tar en dag av gangen.

– Jeg er stolt av at jeg klarer å stå opp morgenen, sier Jostein.

Han trekker igjen frem budskapet om å skynde seg å elske. 

– Vi vet at vi har dagen i dag, men vi vet ikke hva som venter rundt neste sving. Så vis det og si det, at du er glad i noen, avslutter Jostein.