LUFTPUTEBÅT: Professor Yngve Kristoffersen (72) er på vei over Nordpolen i luftputebåt.
LUFTPUTEBÅT: Professor Yngve Kristoffersen (72) er på vei over Nordpolen i luftputebåt.

Yngve (72) fra Alta skal kjøre luftputebåt over Nordpolen

TROMSØ (TV 2): 72 år gamle Yngve Kristoffersen er på veg over Nordpolen i en luftputebåt. – Helt frivillig, og som en  liten protest mot maktstrukturen innenfor norsk polarforskning, sier han.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

2. august forlot den pensjonerte professoren Yngve Kristoffersen (72) Tromsø med nordlig kurs.

Han skal krysse Polhavet over Nordpolen til Framstredet på en luftputebåt i fri isflyt ammen med Audun Tholfsen (42).

Enkel og billig løsning

I slutten av august ble de to losset sammen med luftputebåten og syv tonn utstyr på et omkring to kvadratkilometer stort isflak.

Der skal de oppholde seg fram til forsommeren neste år. Fram 2014/2015-ekspedisjonen er administrert av Nansensenteret i Bergen.

– Da kommer vi ut av isen et eller annet sted i Framstredet, sier Kristoffersen.

– Ved siden av det vitenskapelige programmet, ønsker vi også å demonstrere en ny logistikk for isdrift-stasjoner. Her er stikkordene mobilitet og kostnad. Med luftputebåten har vi funnet en løsning som er enkel, og billig. Du har et hjem og et laboratorium på kjøl, og blir isen ubehagelig kan man starte motoren og flytte.

Søker mer kunnskap om Polhavet

– Selve Polhavet er det området på jorden vi i dag vet minst om. Mer grunnleggende kunnskap om området er viktig for å forstå det globale klimasystemet, geologien og dermed også ressursgrunnlaget i våre  nordområder, sier Yngve Kristoffersen.

Hans lille ekspedisjon har også et annet fokus enn det rent vitenskapelige.

– Kort fortalt er initiativet med luftputebåten «Sabvabaa» en måte å bryte ut av den maktstrukturen man i praksis har innenfor norsk polarforskning. Mesteparten av offentlig kontakt og støtte kanaliseres mot et introvert og selvopptatt  NP (Norsk Polartinstitutt), mens de fleste årsverk i polarforskning er akademia og andre institusjoner. På en internasjonal geofagsevaluering for et par år siden, kom NP dårlig ut, sier den pensjonerte geologen til TV 2.

– Som polarnasjon har vi levd lenge på Nansens Fram-ferd. Den gikk inn i Polhavet. Siden har våre forskere store sett holdt seg i iskanten og sørover. Vi må tilbake inn i isen. Jeg synes for mye av forskningen er konsentrert om Svalbard. Det er som å sitte ved døren til et rom og tror at vi skjønner hva som skjer inne i rommet. Det blir helt feil. Norge er nødt til å ha en større tilstedeværelse i Polhavet. Det kan skje ved at vi i sterkere grad deltar på andre nasjoners ekspedisjoner, eller gjør som vi gjør, tar oss inn i Polhavet.

Viktige målinger i polbassenget

74-åringen nyter stor respekt for det vitenskapelige arbeid han har gjort, men selv er han mest opptatt av å gjøre det han til nå ikke har fått gjort.

Luftputebåten «Sabvabaa» i isødet.
Luftputebåten «Sabvabaa» i isødet.

– Undersøkelser av Lomonosov-ryggen er vår geologiske prioritet. Her vil vi ved hjelp av ekkolodd og andre instrumenter gjøre oseanografiske målinger ned til 3000 meters dybde. Vi har også et kamera som vi vil senke ned for å ta bilder. Audun og jeg har minimale marinbiologiske kunnskaper, men jeg er opptatt av å gjøre ting som andre forskere kan ha nytte av. Opptakene vi gjør av havbunnen er en del av dette. All forskning er for meg en skattejakt. Hovedformålet er å finne ut når den eldste del av polhavet ble dannet.

– Dette er et av de flotteste og mest innovative forskningsprosjekt i nyere norsk polarhistorie, sier professor Stig Falk-Petersen ved Universitetet i Tromsø. I 2012 var han på et forskningstokt ved iskanten, og møtte da Yngve Kristoffersen som var på en ekspedisjon med luftputebåten «Sabvanaa».

LIV I DYPET: Forskeren har funnet liv på 1400 meters dyp i Polhavet.
LIV I DYPET: Forskeren har funnet liv på 1400 meters dyp i Polhavet.

Et møte i iskanten

– Vi så  plutselig en liten flekk i horisonten. Den vokste seg større og større, og viste seg å være farkosten som Yngve og hans medseiler Audun Tholfsen nå flyter på isen over Polhavet med.

– Jeg vil rent vitenskapelig plassere toktet på linje med Nansen og Sverdrups første Fram-ekspedisjon. På mange måter misunner jeg dem. De har en mulighet få andre har hatt til å gjøre vitenskapelige undersøkelser i et område utenfor rekkevidde for andre forskningsfartøyer. På den annen side, det er tøffe tak der nord. Jeg har selv vært om bord i fartøyet, og det er lite luksus om bord. Et lite kjøkken, en spiseplass og tilstrekkelig plass til å at to personer kan sove. Men for øvrig er plassen opptatt av instrumenter, forteller professor Falk-Petersen.

Nansen var stor, arvingene veike

I fjor vår skrev den pensjonerte geologiprofessoren en kronikk der han tok for seg norsk forskning i Polhavet. 

Han viste til den sterke politiske satsing på nordområdene, og hevdet at Norge på tross av dette er blitt akterutseilt i forhold til kunnskapsinnhenting her.

– Norge har med to unntak ikke hatt vitenskapelige ekspedisjoner inn i Polhavet siden Nansens Fram-ferd. I 1991 startet en ny epoke i utforskningen av Polhavet da et svensk og et tysk isbrytende forskningsskip tok seg frem til Nordpolen. Om bord var det 94 unge forskere. Siden den gang har mer enn 1500 forskere samlet inn data i Polhavet, av disse har kun 30 nordmenn deltatt som gjester på andre lands ekspedisjoner. Sverige har i denne perioden hatt syv isbryterekspedisjoner inn i Polhavet. Jeg spør meg ofte hvorfor det internasjonale fokus på Polhavet er så mye større enn den norske interesse, sier Kristoffersen.

I kronikken spissformulerte han det slik: Nansen var stor, hans arvinger veike.

På ski fra polen til Longyearbyen

Med seg om bord på Sabvabaa har 72-åringen  en ung herremann på 42 år, Audun Tholfsen.

Hans polare erfaring er også av historisk karakter. Sammen med estelendingen Timo Palo gikk han sommeren 2012 fra Nordpolen til Longyearbyen på ski.

Med seg på den 1600 kilometer lange turen hadde de også en kajakk som de padlet 400 kilometer med.

De gjorde turen på 72 dager, og ingen før dem hadde gått turen uten hunder eller tilgang på forsyninger mens de var på veg.

På denne turen er Tholfsen altmuligmann, og kanskje viktigst, fotograf. Han har blant annet tatt bilder ned på godt over 2000 meters dyp. Bilder som har dokumentert liv i polbassenget.

– Jeg har sett en god del av det som er fotografert på store dyp i Polhavet, men har aldri før sett fisk. Vi har fått tatt bilder av en halvmeterlang ål-lignende fisk på 1450 meters dyp, og det tror jeg må være en liten sensasjon.

Fikk besøk av russisk atomubåt

– Vi har ikke  hatt så mange gjester disse ti ukene, men 16.oktober dukket det plutselig opp en russisk ubåt like ved vårt fartøy. Den forsvant uten at vi ble invitert om bord på kaffe, spøker 72-åringen som opprinnelig kommer fra Alta, men som etter studier har jobbet ved Universitetet i Bergen.

De fikk tatt et bilde av ubåten, og det er blant annet publisert i et amerikansk forskningstidsskrift. Ubåten er av Delta III-klassen og sies å være utstyrt med atommissiler.