DRÅPE: Vannet på kloden kom sannsynligvis hit med kometer. Foto: Colourbox
DRÅPE: Vannet på kloden kom sannsynligvis hit med kometer. Foto: Colourbox

Kloden vår lekker vann

Hvert år forsvinner det store mengder vann rett ut i verdensrommet. Nå vil norske forskere finne ut hvorfor.

Regn er noe som faller ned fra himmelen. Det vet alle.

Men på 90-tallet oppdaget forskerne at det «regner» utover i verdensrommet også.

– Mellom 50.000 og 100.000 tonn hvert eneste år, forteller doktorgradstipendiat Christine Smith-Johnsen.

Hun er på Svalbard for å finne ut hva som egentlig foregår. Det er nemlig et av stedene det «regner» aller mest.

IONER: Cluster-satellitten har målt hvor mange ioner som forsvinner ut i rommet. Figuren viser gjennomsnitt over flere år. Ringene viser breddegrad, og tallene 00, 06, 12 og 18 er
IONER: Cluster-satellitten har målt hvor mange ioner som forsvinner ut i rommet. Figuren viser gjennomsnitt over flere år. Ringene viser breddegrad, og tallene 00, 06, 12 og 18 er "klokkeslettet", og forteller om jordens stilling i forhold til solen. Rødt og gult er flest ioner, lilla færrest. Det strømmer altså mest ut tidlig om ettermiddagen på mellom 72 og 82 graders bredde. Svalbard ligger på 74 grader. Illustrasjon: Li.K et al. 2012

Ioner

Det er ikke vanndråper som regner utover, det er atomer.

– Hydrogen- og oksygen-atomer og -ioner, altså det vann består av, sier Smith-Johnsen.

Varmen fra solen klarer å gi noen av atomene ytterst i atmosfæren vår nok fart til at de fyker ut i rommet.

Illustrasjon: USGS
Illustrasjon: USGS

Ioner er ladde partikler, og de kan bevege seg utover langs magnetfeltet til jorden. Det er derfor det forsvinner mest vann nær nord- og sydpolen.

– Her er magnetfeltet til jorden koblet sammen med magnetfeltet rundt solen, og det lager en åpning ut i rommet, forklarer Smith-Johnsen.

Tømmes for vann?

Det virker skummelt ut at vannet på jorden forsvinner ut i verdensrommet, og 100.000 tonn vann i året høres veldig mye ut. 

RADAR: Christine Smith-Johnsen i kontrollrommet til EISCAT-radaren. Foto: Privat
RADAR: Christine Smith-Johnsen i kontrollrommet til EISCAT-radaren. Foto: Privat

Men det er ikke all verden. Alt vannet får plass i en meterdyp innsjø som er 316 ganger 316 meter stor.

– Det er ikke nok til at alt vannet på jorden vil forsvinne selv på flere milliarder år, beroliger Smith-Johnsen.

Kometer

Smith-Johnsen har en god nyhet til.

– Vi får hele tiden vann tilbake med støv og meteorer.

Forskerne tror det kommer omtrent like mye vann inn i atmosfæren som det «regner» ut.

Nå vil de finne ut nøyaktig hvor mye vann som forsvinner, og ikke minst; hvilke faktorer som påvirker dette «regnværet».

– Det er viktig for å forstå hvorfor det i det tatt er mulig med liv på jorden, og hvorfor planeter med en annen størrelse enn vår og en annen avstand fra solen ikke har atmosfære, sier Smith-Johnsen.

SVALBARD: Lukas Maes, stipendiat ved Belgian Institute of Space Aeronomy, og Christine Smith-Johnsen, stipendiat ved UiO, foran EISCAT-radaren. Foto: Christine Smith-Johnsen
SVALBARD: Lukas Maes, stipendiat ved Belgian Institute of Space Aeronomy, og Christine Smith-Johnsen, stipendiat ved UiO, foran EISCAT-radaren. Foto: Christine Smith-Johnsen

Satellitter

ESAs Cluster-satellitt har målt hvor mye ladde partikler som farer forbi den siden 2001.

Nå skal Smith-Johnsen og resten av forskergruppen bruke en spesiell radar, EISCAT, til å måle partiklene som strømmer ut over Svalbard nede fra bakken. Og så skal de to datasettene settes sammen. 

– Vi skal finne ut hvorfor det forsvinner mest vann ut akkurat her over Svalbard, hvilke og hvor mye partikler det er som forsvinner, og hvordan aktiviteten på solen påvirker det som skjer.