KOMETER: Rosetta har fotografert kometen fra en vinkel som gjør at den ser ut som en diger skummel badeand som svever i rommet. Foto: ESA
KOMETER: Rosetta har fotografert kometen fra en vinkel som gjør at den ser ut som en diger skummel badeand som svever i rommet. Foto: ESA

Romsonden kan våkne til liv igjen

Romsonden Philae nede på kometen er tom for strøm. ESA krysser fingrene for at det bare er midlertidig.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Onsdag 12. november landet sonden Philae på kometen 67P.

Ikke bare en gang, men tre.

Hoppet

Tyngdekraften på 67P er veldig lav. Hundre kilo på jorden veier bare ett gram på kometen. Det å lande der minner mer om å fortøye en båt enn å dumpe ned på bakken.

Philae var derfor utstyrt med en rakett, som skulle presse den ned mot overflaten etter landingen. Så skulle beina skru seg fast og harpuner skytes ned i bakken som en ekstra sikring.

Allerede før Philae ble sluppet ut av romfartøyet Rosetta viste det seg at raketten ikke ville fungere. Da landeren traff bakken fyrte heller ikke harpunene.

Resultatet var at Philae hoppet som en sprettball da den landet, og fløy hundrevis av meter ut i rommet.

HOPPENE: Rosetta fotograferte Philaes hopp over kometen, fra den landet nede til venstre, til den endte i skyggen oppe til høyre. Foto: ESA
HOPPENE: Rosetta fotograferte Philaes hopp over kometen, fra den landet nede til venstre, til den endte i skyggen oppe til høyre. Foto: ESA
PÅ BAKKEN: Philae fikk med et av sine egne bein på dette bildet den tok av bakken etter den siste landingen. Foto: ESA
PÅ BAKKEN: Philae fikk med et av sine egne bein på dette bildet den tok av bakken etter den siste landingen. Foto: ESA

Etter å ha svevd i to timer traff den bakken på nytt, og gjorde enda et hopp. Først klokken 18.33 sto Philae i ro, en kilometer unna stedet den traff først.

I skyggen

Planen var at Philae skulle lande på en slette. Men hoppene gjorde at den endte liggende halvveis på siden i en skyggefull skråning. Bare to av beina sto på bakken, det tredje pekte ut i rommet.

At Phila står på to bein er ikke noe stort problem. Det virkelig store problemet er at den står skyggen. Uten lading fra solcellepanelene hadde batteriet ombord bare strøm til 64 timers drift.

Slik skulle Philae undersøke kometen.

Planen var at solen skulle lade opp batteriet. Men der Philae står nå, skinner solen på solcellepanelene bare i halvannen time, før det blir mørkt i 12 timer og 24 minutter.

Det er ikke lenge nok til at batteriene lades opp, og 15. november var det slutt på strømmen.

Kan våkne opp igjen

Før batteriet gikk helt tomt klarte ESA å rotere Philae 35 grader og løfte landeren fire centimeter opp. Det gir det største solcellepanelet mest mulig lys, og kanskje nok til at Philae livner til igjen når kometen nærmer seg solen.

Kometen er nærmest solen i august, og allerede i april kan Philae være i gang igjen.

Moderskipet Rosetta skal følge kometen hele veien.

ROSETTA: Moderskipet Rosetta skal følge kometen videre rundt solen. Illustrasjon: ESA
ROSETTA: Moderskipet Rosetta skal følge kometen videre rundt solen. Illustrasjon: ESA

Den 3. desember flyr Rosetta ned til 20 kilometer over overflaten. Der skal den kartlegge kometen i detalj, og analysere gassen og støvet som nå er begynt å strømme ut av kometen.

Etter ti dager stiger Rosetta opp til 30 kilometer, og der skal den sirkle rundt kometen og følge med når varmen gir kometen en skikkelig hale etter hvert som den nærmer seg solen.

90 prosent

ESA brukte de 64 timene Philae fungerte godt, og fikk gjennomført 90 prosent av undersøkelsene som var planlagt.

Philae sendte tilbake de første detaljerte bildene som er tatt fra en komet. Overflaten var mye mer steinete enn forskerne trodde på forhånd, og hammeren som slo en stang ned i bakken oppdaget at den var overraskende hard.

Under 10-20 cm med støv er det knallhard is.

– Vi regnet med at bakken skulle være som kompakt snø, sier Tilman Spohn til Nature.

KOMETEN: Dette bildet av 67P er tatt etter at Philae landet. Skyen i på midten viser at kometen er begynt å få hale. De hvite prikkene er små «måner» som svever rundt kometen. Foto: ESA
KOMETEN: Dette bildet av 67P er tatt etter at Philae landet. Skyen i på midten viser at kometen er begynt å få hale. De hvite prikkene er små «måner» som svever rundt kometen. Foto: ESA

Det kanskje mest spennende spørsmålet forskerne ville ha svar på, var om isen kometen består av inneholdt en spesiell type aminosyrer. De er viktige byggesteiner for alt liv, og kan ha blitt fraktet til jorden med kometer.

Et bor tok en prøve av isen, som så ble analysert inne i Philae.

Såvidt forskerne kan se fungerte boret, men siden landeren ikke var skrudd fast i bakken kan det ha løftet Philae i stedet for å bore seg ned i isen.

Forskerne undersøker fortsatt resultatene fra analysen, og vet fortsatt ikke om det var is eller bare støv fra overflaten som ble analysert.

Prøver av gassen og støvet som svever rundt landeren ble undersøkt i et annet instrument, og de viste at det finnes organiske stoffer på kometen.

Også det støtter teorien om at kometer ikke bare ga jorden vann, men også resten av det som skulle til for at det skulle bli liv her.