Landet på kometen etter ti års reise

I dag landet en romsonde på en komet for aller første gang. Isklumpen er bare fire kilometer stor, og 500.000.000 kilometer unna.

Kl 17.03: Philae har landet på kometen! Skruene i beina og harpunene klarer å holde den fast, på tross av at raketten som skulle presse den ned mot overflaten sviktet.

Kl 15.52: ESA har publisert et bilde av landingsmodulen Philae tatt fra Rosetta, se under.

Kl 15.20: Det første bildet tatt fra Philae ble publisert, se under. 

Kl 14.30: Landingsfartøyet Philae er utstyrt med en rakett, som skal presse sonden ned mot kometen i det den lander. Da raketten skulle gjøres klar sviktet en nål, som skulle bryte en forsegling, i følge Planetary.

ESA vil forsøke å lande uten, men Philae risikerer nå å "sprette" ut i rommet igjen etter å ha truffet overflaten.

De gode nyhetene er at Philae snudde seg inn mot kometen slik den skulle, og at beina er foldet ut.

ESA har begynt å motta data fra Philae, noe som betyr at batteriene og systemene ombord fungerer som de skal.

LANDET: I kontrollsenteret til ESA i Darmstadt er gleden blandet med en enorm lettelse. Foto: ESA
LANDET: I kontrollsenteret til ESA i Darmstadt er gleden blandet med en enorm lettelse. Foto: ESA

Ti år

I 2004 skjøt den europeiske romfartsorganisasjonen ESA opp romsonden Rosetta.

Målet var kometen 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko, over 500.000.000 kilometer unna jorden.

Reisen har tatt ti år, men nå er Rosetta fremme. Onsdag 12. november skal vi for første gang forsøke å lande på en komet.

PHILAE: Landingsmodulen Philae på vei ned mot kometen, fotografert fra Rosetta. Foto: ESA
PHILAE: Landingsmodulen Philae på vei ned mot kometen, fotografert fra Rosetta. Foto: ESA

Rosetta er så langt unna, at det tar 30 minutter før signalene fra den når frem til jorden. Da folkene jublet i kontrollrommet klokken 17.03 hadde altså Philae stått støtt på bakken i en halvtime.

Skrur seg fast

Å kalle dagens hendelse for en landing er litt upresist.

Tettheten til kometen 67P er så lav, bare 0,4 gram per kubikkcentimeter, at den ville flyte høyt i vannet dersom den ble sjøsatt her på jorden.

Tyngdekraften er derfor så svak at landingsfartøyet Philae må lande veldig forsiktig for å ikke sprette tilbake. Sonden kommer til å bruke sju timer på å fly de 20 kilometerne ned.

DET FØRSTE BILDET: Dette er det første bildet tatt av Phila etter at landingsfartøyet ble sluppet ut. Bildet viser Rosetta oppe til høyre, med solcellepanelet til venstre. Solen skinner rett i kamera, og Rosetta er uskarp siden Philae roterer når bildet blir tatt. Foto: ESA
DET FØRSTE BILDET: Dette er det første bildet tatt av Phila etter at landingsfartøyet ble sluppet ut. Bildet viser Rosetta oppe til høyre, med solcellepanelet til venstre. Solen skinner rett i kamera, og Rosetta er uskarp siden Philae roterer når bildet blir tatt. Foto: ESA

Så snart beina treffer overflaten skrur de seg ned i støvet og isen.

Planen var at en rakett på toppen av Philae så skulle trykke den mot bakken, samtidig som det skytes harpuner inn i isen for å gi ekstra feste. 

Raketten er en beholder med nitrogen. For at den skal virke må en nål først bryte en forsegling. Planen var å gjøre det før Philae ble sluppet, men verken den første eller de to ekstra nålene fikk hull på forseglingen. Landingen skjedde uten hjelp av raketten.

I videoen til høyre kan du se hvordan landingen skal foregå, og hvordan Philae skal utforske kometen etterpå.

Skal lete etter liv

Kometen består av is, vann altså – men også frosset CO og CO2, og flere andre stoff. Blant annet hydrogensulfid, det som får sokkene dine til å lukte surt.

Vannet på jorden kan ha blitt fraktet hit da iskometer som 67P bombarderte jorden for fire milliarder år siden.

Philae har med et bor, som skal ta opp en prøve av isen.

Forskerne er spesielt spent på om de finner en spesiell type aminosyrer i isen. Aminosyrer er viktige byggesteiner i alt liv her på jorden, og forskerne har lenge lurt på om kometene tok dem med seg til kloden vår sammen med vannet.

Dette er tidsplanen

09.03 - Rosetta slipper landingsmodulen Philae

10.25 - Philae roterer, og får beina ned mot kometen

13.00 - Vi kan vente de først bildene av Philae tatt fra Rosetta

17.01 - Philae bestemmer nøyaktig landingsted

17.03 - Landing. Harpunene skytes ned i isen og raketten startes.

17.07 - Philae tar panoramabilde av landingstedet

17.07 - Undersøkelsene av overflaten og isen starter

19.00 - Vi kan vente de første bildene fra Philae

10.03 lørdag 15.11 - Undersøkelsene er over

– Det er skikkelig spennende. Dersom vi finner disse aminosyrene er det åpenbart at kometer tar dem med seg til andre planeter også, sier John Plane til The Telegraph. Plane er professor i atmosfærisk kjemi ved universitetet i Leeds.

Alle analysene skal gjøres inne i Philae, som sender resultatene opp til Rosetta, som sender dem tilbake til ESA.

Her kan du lese om de undersøkelsene Philae skal gjøre nede på kometen.

Videre mot solen

67P/Tsjurjumov–Gerasimenko går i bane rundt solen, og på denne runden kommer den nærmest solen 13. august 2015.

KOMETEN: Rosetta har gått i bane rundt kometen siden august. Her ser du noen av bildene sonden har tatt. Foto: ESA

Kometen har allerede en hale, og den blir lenger og lenger etter hvert som temperaturen stiger, og mer av isen går over til gass. Men halen er tynn, så du må ha et kraftig teleskop for å se kometen fra jorden.

Rosetta skal følge med på ferden rundt solen, og registrere det som skjer nå kometen varmes opp. Sonden kommer ikke tilbake til jorden, men fortsetter å gå i bane rundt kometen og sende data tilbake til jorden til drivstoffet tar slutt om to år.

Philae kommer til å forsette sammen med kometen, festet i isen.

 

FØRSTE BILDE: Her går romsonden inn for landing på kometen. FOTO: ESA
FØRSTE BILDE: Her går romsonden inn for landing på kometen. FOTO: ESA