SLITER: Også de som mobber andre vil slite med dette senere i livet.  Foto: Sara Johannessen / SCANPIX
SLITER: Også de som mobber andre vil slite med dette senere i livet.  Foto: Sara Johannessen / SCANPIX

Forsker: – Barn som mobber kan få store problemer senere i livet

Mobbere kan slite med tilknytning og relasjoner senere i livet, sier forsker. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Omlag 17.000 barn og unge oppgir i fjorårets Elevundersøkelse å bli mobbet to til tre ganger i måneden eller mer. Forskning viser at gjentatt mobbing gir mobbeofrene langvarige traumer og økt fare for depresjon og lavere selvtillit.

– Barn som blir mobbet kan få store følelsesmessige og sosiale vansker. Det er hjerteskjærende å vite at mange barn i dag går i en situasjon der de er utstøtt fra gruppen og mottar krenkelser i hverdagen. Det ødelegger livsgleden og kan gå utover lærelysten. Angst, depresjon, ensomhet og lav selvfølelse er bare noen av de virkningene som mobbing kan forårsake, sier Tove Flack, Universitetslektor ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.

TAP: Også barn som mobber vil oppleve tap senere i livet, mener forsker Tove Flack. Hun har forsket på mobbing i flere år. Foto: UiS
TAP: Også barn som mobber vil oppleve tap senere i livet, mener forsker Tove Flack. Hun har forsket på mobbing i flere år. Foto: UiS

Falck er også opptatt av hvilke konsekvenser mobbing får for de som mobber:

– Selv om mobbing kan føre til umiddelbare mål for mobberen, er det også et tap for disse barna som kan medføre tilpasningsvansker senere i livet, sier Flack.

Hun har jobbet med mobbeproblematikken i mange år.

– Hver gang en mobber plager et offer så fjerner de seg mer og mer følelsesmessig fra lidelsen til offeret. De lærer seg å legitimere handlingene sine ved å tro at offeret fortjener det. De lærer seg å oppnå sine sosiale mål ved å bruke makt, fremhever Flack. 

Barn som mobber lærer heller ikke gjensidighet i relasjoner, noe som er basis for å danne varige gode relasjoner. De oppnår ikke gleden av nære tillitsfulle relasjoner fordi deres relasjoner ofte er bygget på en viss frykt, forklarer forskeren.

Digital mobbing øker

Nylig fortalte TV 2 om hvordan ungdommer filmet en voldsepisode i Askim, og etterpå spredte minst tre videoer i sosiale medier. Snapchat var et av mediene der videoene ble spredt.

– Hvordan kan foreldre følge med?

– I dag kan de unge ofte mye mer om digitale verktøy enn foreldrene. Derfor må voksne sette seg inn i den digitale verden for å kunne veilede barn på en god måte, sier Flack.

Barn må tidlig få kunnskap om nettvett regler og lovverk knyttet til nettbruk. De må møte voksne som er tydelig i sine forventninger om hva barn kan og ikke kan gjøre på nettet og der voksne reflekterer sammen med barn om hva positivt og negativt nettbruk innebærer, mener forskeren.

Flack tror likevel at nettmobbing og mobbing ansikt til ansikt må sees i sammenheng. De fleste barn og unge som utsettes for nettmobbing blir også plaget ansikt til ansikt. Det er derfor viktig at skole og hjem samarbeider når mobbing oppdages først på nett.

– Hvis et barn plages på nettet bør dette utløse en undersøkelse om barnets sosiale situasjon på skolen, sier Flack.

– Det er viktig at foreldre og lærere er opptatt av barns atferd på nettet. Krenkelser på nettet rammer ekstra hardt fordi budskapet når til mange og vanskelig kan fjernes, sier Flack.

Gruppementalitet er drivkraft

– For at noen skal føles seg kule, må noen andre oppleves som ukule. Det er gruppementalitet som er drivkraften, og det sørgelige er at disse strategiene gjør at det kjennes som at man når målene.

Forskeren forteller at det er særlig et sterkt ønske om status, makt og kontroll som er motiver for mobbing. Dessverre kan aggressive strategier føre til at slike mål blir oppnådd. En kan bli kvitt en potensiell konkurrent til lederrollen ved å få de andre til å mislike vedkommende og en kan nære følelsen av å bety noe spesielt når noen får status som ukule.

– Mobbing fungerer imidlertid ikke som strategi dersom elevgruppa ikke backer opp om mobberen. Det er derfor viktig å jobbe med holdninger og bevissthet i hele barnegruppa i tillegg til følge opp enkeltbarn som mobber, avslutter Flack.