Onsdag skrur den seg fast i kometen

Slik foregår Rosettas historiske landing på en komet 500.000.000 kilometer unna jorden.

Det nærmer seg høydepunktet i en fantastisk reise. 

I 2004 skjøt den europeiske romfartsorganisasjonen ESA opp romsonden Rosetta. 

Målet var kometen 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko, over 500.000.000 kilometer unna jorden.

Fantastiske bilder

I august var Rosetta fremme, etter ti år på vei gjennom rommet. Kometen er liten, bare fire kilometer tvers over.

I to måneder har romsonden gått i bane bare noen få kilometer over den, og tatt helt fantastiske bilder. Noen av dem ser du helt nederst!

Lande forsiktig

Bildene Rosetta tar gir ESA-forskerne viktig ny kunnskap om kometer. Men de vil vite enda mer.

Onsdag 12. november slipper Rosetta ut et lite landingsfartøy. Philae er 100 kilo tung, og skal fly forsiktig ned til overflaten. Så forsiktig at sonden bruker sju timer på de 20 kilometerne ned til kometen.

Philae blir slått på tirsdag ettermiddag. Det skjer et døgn i forveien for at batteriene og elektronikken skal få tid nok til å varmes opp.

Klokken 10.03 onsdag slipper Rosetta ut Philae, og klokken 17.03 når den overflaten dersom alt går etter planen.

PHILAE: Har har Rosetta akkurat sluppet ut Philae. Illustrasjon: ESA
PHILAE: Har har Rosetta akkurat sluppet ut Philae. Illustrasjon: ESA

Landingstedet er valgt ut basert på bildene Rosetta har tatt. Tyngdekraften er veldig lav på kometen, og det er viktig at Philae ikke spretter tilbake. 

Med en gang føttene treffer overflaten skur de seg fast. En rakett på toppen av Philae trykker den ned, og harpuner skytes ned i isen og sørger for ekstra feste.

Videoen øverst viser hvordan landingen skal foregå, og hva som skjer etterpå.

64 timer

Philae drives av batterier, og klarer ikke å holde seg i drift i mer enn 64 timer. På denne tiden skal landingsmodulen gjennom ett tett program.

PHILAE: Føttene skrur seg ned i isen så snart de får kontakt med overflaten. Illustrasjon: ESA
PHILAE: Føttene skrur seg ned i isen så snart de får kontakt med overflaten. Illustrasjon: ESA

Først skal den ta bilder. Rundt hele sonden sitter det kamera, som tar et panoramabilde av landskapet. Et kamera under sonden tar nærbilder av det som er rett under Philae. 

Nærbildene avgjør hvor boreprøven skal tas. Et hult bor senkes ned, og trekker tilbake en prøve som analyseres inne i Philae. Andre instrumenter måler de fysiske og kjemiske egenskapene til isen og støvet kometen består av. 

Et ekkolodd brukes til å kartlegge strukturene inne i kometen, og andre instrumenter måler magnetfeltet rund den.

Også partiklene som ble virvlet opp da Philae landet analyseres.

Videre mot solen

67P/Tsjurjumov–Gerasimenko går i bane rundt solen, og på denne runden kommer den nærmest 13. august 2015. 

Kometen har allerede en hale, og den blir lenger og lenger etter hvert som temperaturen stiger, og mer av isen går over til gass. Men den er tynn, så du må ha et kraftig teleskop for å se kometen fra jorden.

Rosetta skal følge med på ferden rundt solen, og registrere det som skjer nå kometen varmes opp.

Under ser du noen av bildene Rosetta har tatt av kometen.