VOLD: Mange barn opplever å bli utsatt for overgrep, uten at noen sier fra.
VOLD: Mange barn opplever å bli utsatt for overgrep, uten at noen sier fra.

«Hjelp! Nabogutten blir slått hjemme -  hva gjør jeg?»  

Kronikk: Ada Sofie Austegard i Stine Sofies Stiftelse beskriver frustrasjonen man kan oppleve hvis man melder fra til politi om kriminelle forhold, men blir henvist til barnevernet.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Av Ada Sofie Austegard, leder i Stine Sofies Stiftelse

Mistanke om vold eller overgrep mot et barn - hvem skal jeg melde fra til?

Politi, ikke barnevern:
Hvorfor skal en da melde fra til barnevern og ikke politi om en mistenker en kriminell handling mot et barn?

«Hjelp! Nabogutten på 10 år har fortalt meg at han blir slått hjemme - hva gjør jeg?» Dette er ett eksempel på en av de mange henvendelser vi får per telefon til Stiftelsens kontor.

KRONIKKFORFATTEREN: Ada Sofie Austegard mistet datteren Stine Sofie i den såkalte Baneheia-saken i 2000. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
KRONIKKFORFATTEREN: Ada Sofie Austegard mistet datteren Stine Sofie i den såkalte Baneheia-saken i 2000. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Stine Sofies Stiftelse har i 14 år arbeidet med å forebygge vold og overgrep mot barn. Vi har igangsatt flere prosjekter, deriblant. Nybakte foreldres informasjonsprogram om å forebygge «filleristing» av babyer, vi har vært ute i skoler/barnehager og lært barn om hva som er ulovlig og nummeret til Barn og Unges Alarmtelefon 116 111. Vi har skolert fagpersoner innenfor skole, barnehage og helse om hva de skal se etter og hvor de skal melde fra.

Vårt klare råd har alltid vært følgende: Foreligger det mistanke om vold eller overgrep på et barn, meld fra til politi. Går mistanken ut på omsorgssvikt, meld fra til barnevern.
Gjentatte ganger har vi opplevd at personer som har fulgt vårt råd ringer tilbake og forteller at politiet gir dem et nytt råd - kontakt barnevern. Det samme blir sagt av politi, justispolitikere og statsråder i taler eller foredrag innenfor temaet vold og overgrep mot barn. For oss i stiftelsen er dette svært frustrerende da vår klare oppfatning er at kriminelle forhold skal meldes til politi.

Tiden er derfor inne for at alle offentlige instanser som skole, barnehage, helsepersonell, privatpersoner eller andre får lik veiledning uansett hvor de henvender seg for rådføring i saker der de mistenker vold eller overgrep mot barn.

Om du er vitne til at en tydelig beruset eller ruset person raner en bensinstasjon vil en automatisk ringe politi, ikke rusomsorgen. Fordi vedkommende utfører en kriminell handling.

Hvorfor skal en da melde fra til barnevern og ikke politi om en mistenker en kriminell handling mot et barn?

Uklare signaler:
Noen blir møtt med stor profesjonalitet, mens andre får en følelse av at de har blandet seg oppi ting de ikke har noe med

Det er forhåpentligvis fortsatt slik at det er politiet som er best på å etterforske og å sikre bevis i en mulig straffesak. Men ivaretakelse av et lite barn innehar de ikke den store kunnskapen om. Det er det barnevernet som skal være gode på. En må dessverre konstatere at alvorlig vold mot barn ikke har latt seg bevise fordi det er barnevernet som har kommet først på banen. I sin iver etter å ivareta barnet og å igangsette tiltak i familien blir viktige bevis på en kriminell handling oversett av saksbehandler og fjernet av voldsovergriper.

Barnets rettsikkerhet er dermed svekket og i verste fall blir ikke voldsutøveren fjernet og volden fortsetter.

Stiftelsen sin klare oppfatning er derfor at all bekymring for et barn som innebærer mistanke om vold og/eller overgrep skal meldes til politi, ikke barnevern. Det neste spørsmål er dermed, har politiet klare retningslinjer på hvordan en skal ta imot slike henvendelser? I vårt møte med personer som har meldt fra til politiet viser det seg at det er svært ulike rutiner. Noen blir møtt med stor profesjonalitet, mens andre får en følelse av at de har blandet seg oppi ting de ikke har noe med.

Det er tilfeller der meldere får klar beskjed om at deres personalia vil bli oppgitt til den eventuelle mistenkte og at de derfor bør tenke seg om før de forteller hva de vet.

Da er det kanskje ikke så rart at naboer, eller foreldre til barnets venn velger å la være? Det er også slik at enkelte politi rådfører meldere i alle saker som omhandler bekymring for et barn til barnevern uten å undersøke om det foreligger kriminell handling.

Stiftelsen håper nå at Riksadvokaten, politi, Barneombudet, politikere, barnevern og andre offentlige instanser kan enes og samlet gå ut med informasjon om hvem en skal melde fra til om en mistenker vold eller overgrep mot et barn.

Enn så lenge vil Stine Sofies Stiftelse fortsette å gi følgende råd: meld fra til politi.