Liverpools manager Brendan Rodgers har mange grunner til å klø seg i hodet. FOTO: NTB SCANPIX / AFP PHOTO / OLI SCARFF
Liverpools manager Brendan Rodgers har mange grunner til å klø seg i hodet. FOTO: NTB SCANPIX / AFP PHOTO / OLI SCARFF

– De gangene Rodgers har prøvd å rotere, har det ofte endt galt

Brendan Rodgers har fått mye kritikk for laguttaket på Santiago Bernabeu. Mangler Liverpool-manageren ferdigheter til å rotere på dette nivået?

Det er lett å gjøre Brendan Rodgers til en huggestabbe etter kampen på Santiago Bernabeu. Det var sesongens største, men langt fra viktigste, kamp for Liverpool. Likevel valgte manageren å rotere såpass på laget at pressen fikk kalle det et B-lag.

Det var et godt stykke fra å være et B-lag. Men viktige spillere ble droppet, og tanken bak var ikke vanskelig å forstå. Hjemmekampen mot Real Madrid viste at bortekampen sannsynligvis også kom til å ende i tap – uavhengig av hva slags lag Rodgers stilte.

Og da var nok tanken at det var viktigere å ha spillerne klare til det uhyre viktige oppgjøret mot Chelsea til helgen.

Kanskje var det en klok beslutning av Rodgers. Kanskje stilte han det laget som kunne tatt poeng på Santiago Bernabeu. Fakta er uansett at en kontring i sluttminuttene ville sørget for det. Og dermed kan man også tro på Rodgers uttalelser i etterkant av kampen.

Fasit har vi uansett ikke ennå.

Det man derimot har sett, er at 41-åringen fortsatt virker å ha mye å hente på sin roteringspolitikk.

Det bør bekymre.

Da Rodgers tok over Liverpool, hadde han også Europaligaen å ta hensyn til. Det førte til ganske mange distraksjoner i en sesong der han skulle implementere sin egen, ganske krevende, spillestil for gruppa.

Europaligaens gruppespill varte til 6. desember. Altså midtuka etter den 15. ligarunden.

I det tidsrommet vant klubben kun fire ligakamper, og lå på 11. plass på tabellen.

Formen ble merkbart, nesten oppsiktsvekkende, bedre etter dette. Og da man var slått ut av alle cuper, den 21. februar mot Zenit (røk ut i FA-cupen mot Oldham noen uker tidligere), var det kun elleve ligakamper igjen av sesongen.

Kun én av dem endte i tap.

Forrige sesong husker alle. Da slapp Brendan Rodgers å tenke på å rotere på laget. Man røk i tredje runde av Ligacupen og femte runde av FA-cupen, og Liverpool endte opp med å kun spille 43 kamper totalt hele sesongen.

Laget forble stort sett det samme. Alle spillerne var friske og raske nesten hver eneste ligarunde. Og laget feide unna stort sett det som var av motstand. Fra nyttår vant Liverpool 15 ligakamper, spilte tre uavgjorte kamper, og tapte kun én. Ni spillere hadde 29 ligakamper eller flere. Ytterligere fem stykker hadde mellom 20 og 29 ligakamper.

Det forteller alt om hvor mye enklere jobben til Rodgers var.

Denne sesongen visste Brendan Rodgers at alt kom til å forandre seg igjen med deltagelse i Champions League. Derfor brukte man pengene fra salget av Luis Suarez til å kjøpe bredde. Rodgers måtte tilbake til rotasjonspolitikken igjen.

Det er en uhyre vanskelig øvelse. Det er ekstremt mange hensyn som må taes. De viktigste er å sette opp et lag som kan vinne den aktuelle fotballkampen, være seg Premier League, Ligacup, FA-cup eller Champions League. Dernest å holde nok spillere friske og raske til de neste kampene, slik at også de kampene kan vinnes. Det er også viktig å ikke gjøre kampbelastningen så stor på nøkkelspillere at de står i fare for å skade seg. Med en større tropp må man også prøve å holde rotasjonsspillerne både i kampform, og relativt fornøyde, slik at de ikke går og sutrer bak ryggen din, eller til pressen. Noen behersker dette bedre enn andre. Ingen bedre enn Sir Alex Ferguson.

Til syvende og sist kan roteringen av en stor tropp med stor kampbelastning vurderes på én måte. Hvor mange fotballkamper en har klart å vinne i løpet av en sesong.

For meg virker det som om Rodgers har en del å hente.

Liverpool har allerede tapt syv kamper denne sesongen (alle turneringer). Forrige sesong tapte de åtte. Totalt. Det syvende tapet kom i midten av februar.

Så kan selvsagt ikke alt skyldes på Rodgers manglende evner til å bruke troppen sin. Et viktig poeng her er at man har mistet ligaens, og en av verdens, beste spillere. Tapet av Luis Suarez ville vært enormt for en hvilken som helst klubb. En skal heller ikke glemme skaden til Daniel Sturridge. Til sammen scoret de 53 av Liverpool 101 ligamål forrige sesong. Altså over halvparten.

Og ting kunne sett annerledes om man hadde hatt Sturridge skadefri hele sesongen.

Men skader er en del av fotballen. Og også kampbelastning fører til skader.

Og resultatene til nå taler for seg selv.

De gangene Rodgers har prøvd å rotere, har det ofte endt galt.

Det er som sagt ikke hele årsaken, men jeg mener det er en del av årsaken til at Liverpool nå ligger på 7. plass i Premier League, 12 poeng bak helgens motstander Chelsea. Det er også en av årsakene til at kampen mot Basel blir helt avgjørende for videre avansement i Champions League.

Men skulle Liverpool slå Chelsea til helgen, vil laguttaket mot Real Madrid lett kunne forsvares. De elleve han plukket ut til den kampen, kjempet knallhardt, og leverte sannsynligvis like bra som et «toppet» Liverpool ville gjort. Sannsynligvis.

Men hva om man taper mot Chelsea? Da vil man ikke ha fått lite, eller ingenting, igjen for å hvile spillere som Steven Gerrard og Raheem Sterling.

Sesongen er fremdeles realtivt ung. Den kan fortsatt ende med at Brendan Rodgers ler sist og best. Fasit får vi et stykke ut på nyåret.