Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Laster inn forumet...

I spalten "Bilen Min" har Broom.no-leserne mulighet til å fortelle litt om sin egen eller sine egne biler, og litt om sin bilinteresse.

I dag får mange nesten tårer i øynene av å tenke tilbake på tiden da en Ford Capri var en tøff og sportslig bil i en prisklasse som var fullt mulig å realisere - i hvertfall hvis man ikke valgte de aller råeste utgavene. Caprien forsvant allerede på siste halvdel av 1980-tallet, og noen ny tilsvarende kom aldri.

Sportscoupeene forsvant

I det hele tatt var ikke sportslige coupeer i hyggelig prisklasse noe stort satsingsområde den gangen - ikke engang vanlige todørsbiler var i vinden. I stedet skulle alt ha fire dører og være veldig praktisk.

Les også: Ny S-klassecoupé blir en av markedets aller største

Det var først og fremst japanerne som holdt gamle tradisjoner i hevd. Toyota Celica var den fremste eksponenten for en type biler som også var ettertraktet i Norge, selv om prisen gjerne ble høy med litt utstyr.

Tendensen var den samme også i USA, selv om mangfoldet var litt større der borte. Der var dog markedet stort nok til at man fant å ville gjøre «noe», og tanken var å la løsningen også fungere som en svært forsinket erstatning for gamle Capri i Europa.

Mens første generasjon Probe hadde et ekstremt glatt, nesten futuristisk design, fikk andre  generasjon litt mer former og personlighet. Likevel har ikke disse vært veldig populære å ta vare på. Foto: Privat
Mens første generasjon Probe hadde et ekstremt glatt, nesten futuristisk design, fikk andre  generasjon litt mer former og personlighet. Likevel har ikke disse vært veldig populære å ta vare på. Foto: Privat

En japansk amerikaner

Ironisk nok var det japanerne som sto for løsningen også der. Ford og Mazda samarbeidet tett, og grunnkonstruksjonen inklusive motor og drivverk fra Mazda 626 ble brukt som utgangspunkt før amerikanerne bygget karosseriet etter sin egen smak.

Gjennom 1970- og 1980-tallet hadde Ford brukt det passende navnet Probe på en hel serie konseptbiler. Mange stusset på valget da man besluttet å bruke det på den ferdige sportslige coupeen, da den sto klar i 1989, og følte kanskje at den dermed hørtes litt vel eksperimentell og «uferdig» ut. Skjulte frontlykter og et særdeles glatt design bidro nok også.

Les også: Denne Sierraen er mer enn dobbelt så gammel som eieren!

To generasjoner

Om denne første generasjonen i det hele tatt ble solgt ny i Europa klarer vi ikke å huske. Men det ble satset offisielt også på Europa da andre generasjon kom allerede i 1993. Da hadde designerne gitt den litt mer «former», og Probe var blitt en ganske lekker bil. Dessverre var den også blitt litt dyrere enn planlagt i USA, og det øket ikke akkurat interessen i Europa heller.

Spesielt ikke i avgiftslandet Norge, der en slik bil ble veldig kostbar. Selv om amerikanske biler var litt i vinden den gangen, ikke minst takket være Chrysler-konsernets godt Europa-tilpassede modellprogram, syntes selv amcar-entusiastene at prisen for en Probe ble i stiveste laget.

Dermed ville nok Probe på norske skilter forblitt en sjeldenhet, hvis det ikke hadde vært for at dårlig salg også nedover i Europa hadde ført til en spesiell situasjon: Mot slutten av 1990-tallet hadde Ford Europa så mange usolgte overliggere stående på lager, at den norske Ford-importøren bestemte seg for å ta inn et helt parti slike biler for å selge på «tilbud».

Vippelyktene er håpløse, og ser ikke bra ut når de er oppe, beklager Jørgen. Foto: Privat
Vippelyktene er håpløse, og ser ikke bra ut når de er oppe, beklager Jørgen. Foto: Privat

Falt mellom mange stoler

Dermed ble det plutselig en del slike biler å se likevel. De fungerte stort sett som de skulle, men da de fikk noen år på nakken gjorde forhjulsdrift og asiatisk «sjel» at de nok ikke appellerte særlig til tradisjonelle amcar-entusiaster.

Les også: Crossfire – nok en sær, "halv-amerikansk" coupé på billigsalg

Samtidig var amerikansk produksjon og spørsmålene rundt materialkvalitet, finish og bensinforbruk momenter som skremte bort en del andre – og dermed ble Probe-eventyret en ganske kortvarig parentes i den norske sportscoupé-floraen.

Dermed går det allerede i dag, bare rundt 15 år senere, ganske lang tid mellom hver gang man ser en slik bil på veien i Norge. Men hvis eieren av denne bilen er typisk, så kan det bidra til å forklare sammenhengen: Han er nemlig entusiastisk nok til å eie hele tre stykker, og kjører jo høyst én om gangen…

Eier: Jørgen Åsheim Kvalsvik, (19).

Bosted: Valestrandsfossen, Osterøy.

Ny Wunderbaum og dynamo

Litt om meg selv: Fremtidig industrimekaniker. Spesielt interessert i Ford Probe, eier for øyeblikket tre stykker. Interesserer meg også for fotball. Favorittlag: Manchester United.

Bilen: Ford Probe 2,5 L V6, 1995-modell.

Les også: Denne sportslige japaneren ble også solgt med Dodge-logo i USA

Hvor lenge har du eid den? Et halvt år.

Hva har du gjort med den? Byttet fordeler og dynamo. Har også satt inn en ganske slapp subwoofer i bagasjerommet. Byttet også Wunderbaum i speilet, den gamle var ganske slitt!

Liker best med bilen: Kjøregleden! Jeg føler meg virkelig hjemme når jeg sitter bak rattet i den bilen.

Liker minst med bilen: Vippelyktene! Ser helt noldus ut med lyktene oppe.

Med en stor hatchback-luke er Probe også en noenlunde praktisk bil, selv om bakseteplassen som i de fleste andre slike biler ikke har hatt noen høy prioritet. Foto: Privat
Med en stor hatchback-luke er Probe også en noenlunde praktisk bil, selv om bakseteplassen som i de fleste andre slike biler ikke har hatt noen høy prioritet. Foto: Privat

Skal overhale motoren

Beste opplevelse med bilen: Da jeg var på tur med vennene mine til Seljord på countryfestival i sommer! Ble forøvrig ganske lei meg da vi kom til Haukeli, og bilen stoppet. Men fant ut av det, og det viste seg at deg var slangen til veivhusventilasjonen som takket for seg. Da var jeg glad igjen når jeg fikk fikset det, og kjøre videre til Seljord!

Framtidsplaner for bilen: Håper jeg finner meg et lokale der jeg kan overhale hele motoren, og få til en skikkelig gjennomgang av karrosseri og understell. Deretter en hellakkering.

Drømmebil: Ford Sierra Cosworth.

Annet: Betyr veldig mye for meg om dere vil lage en artikkel om bilen min, en bil man ikke ser så mye til på norske veier. NB! Bilen skulle egentlig erstatte Ford Mustang på bilmarkedet, jeg er ganske glad for at de valgte å erstatte Capri istedet. Selv om det også var ganske trist.

Har du en bil du vil dele med oss? Billig, dyr, stygg, pen, gammel, ny, liten eller stor, se info her.

Les også: 929 HT - husker du disse luksuriøse coupeene fra 1980-tallet?

Hva synes du om bilen? Noe du vil spørre Jørgen om? Bruk kommentarfeltet under!