DYR MEDISIN: Et års livsforlengende behandling for føflekkreft koster omtrent 850.000 per pasient. Nå krever Arbeiderpartiet garanti fra Helseministeren om at alle kvalifiserte pasienter skal få tilgang til medisinen. (Foto: Scanpix)
DYR MEDISIN: Et års livsforlengende behandling for føflekkreft koster omtrent 850.000 per pasient. Nå krever Arbeiderpartiet garanti fra Helseministeren om at alle kvalifiserte pasienter skal få tilgang til medisinen. (Foto: Scanpix)

Krever Høie-garanti for kreftmedisin til 850.000 

Nestleder i Helsekomiteen Torgeir Micaelsen  (Ap) er bekymret for at bruken av dyr kreftmedisin kan gå ut over andre svake pasientgrupper. 
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Helseministeren bør garantere at alle pasienter som er kvalifisert for behandlingen vil få tilgang, uten at det går på bekostning av andre, sier Torgeir Micaelsen (Ap). 

Bakgrunnen er at et års livsforlengende behandling for føflekkreft koster omtrent 850.000 kroner per pasient.  Sykehusene får ingen ekstrabevilgninger til dette, selv om myndighetene sier at det skal tas i bruk. 

– Budsjettmessig utfordring­

På Radiumhospitalet er legene nå glade for at det nye legemiddelet Yervoy er godkjent for bruk, men har ikke helt klarhet i hvordan dette skal gjennomføres i praksis.

– Dette er helt klart en budsjettmessig utfordring, sier Reino Heikkilä, konsituert avdelingsleder ved avdeling for kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus.

Frykter du dette går ut over andre pasientgrupper? 

– Det er klart at dette er store tall og store utgifter, og prioritering er alltid vanskelig.  Vi har samtidig et krav om økt effektivisering og å kvitte oss med sykehusets underskudd, sier avdelingslederen. 

Det var føflekkreftpasienten Matias Brenna Wilberg (20) som først kjempet for at medisinen skulle bli godkjent. Matias døde av sykdommen 18.oktober i fjor.

Krever garanti

Helsekomiteens Torgeir Michaelsen (Ap) ber derfor helseministeren garantere at pasienter som kvalifiserer for den livsforlengende behandlingen får det uten at det går ut over andre pasientgrupper.

– Høie undervurderer effekten av å innlemme finansieringen av behandlingen i det vanlige sykehusbudsjettet. Det vil bli en diskusjon om de skal bruke denne dyre medisinen på disse pasientene, kontra andre sårbare grupper, frykter han. 

Ikke noe problem

Helseminister Bent Høie (H) avviser at dette er et problem, og mener det er en merkelig påstand fra Arbeiderpartiet. 

– Hvordan dette gjøres har vi nå et fastlagt system for, i motsetning til tidligere, sier Høie.

Han viser til at det såkalte beslutningsforum er opprettet, og at det er de som tar avgjørelsen om hvilke legemidler som tas i bruk. Beslutningsforum ble opprettet i mai i år og overtok for Helsedirektoratet, som tidligere bestemte hvilke nye behandlingsmetoder som innføres. Forumet består av de fire direktørene i helseforetakene, og har hatt mange pasienters skjebne i hendene.

– Når en behandling er godkjent i systemet, blir det finansiert over budsjettet, slik behandling i spesialisthelsetjenesten alltid har blitt, sier Høie.

Slik fungerer Ipilimumab: 

Virkestoffet Ipilimumab finnes i medikamentet Yervoy.

Medisinens virkemåte kalles immunterapi.

Mange kreftpasienter opplever at immunforsvaret blir svekket, men medikamentet fjerner bremsen som hemmer immunforsvaret, slik at kroppen selv kan forsøke å bekjempe kreften. 

Hos pasienter som opplever at immunforsvaret gjenkjenner kreften som en trussel, vil det kunne ha en livsforlengende effekt ved at kroppen forsøker å helbrede seg selv. 

I beste fall kan kroppen klare å bli kvitt kreften, men det er for tidlig i bruken av medisinen til å se slike resultater. Korttidsforskning viser at Yervoy kan gi langtidsoverlevelse på opp til to år.

Immunterapi er en revolusjon innen kreftforskning og beskrives som en ny epoke. Kreftleger over hele verden håper metoden kan tas ibruk mot andre kreftformer. 

Immunterapi ble kåret til «Årets gjennombrudd» innen kreftforskning i 2013. 

Medikamentet ble for første gang godkjent av Food and Drug Administration (FDA) i 2011. 

Behandlingen gis til pasienter med uhelbredelig føflekkreft.

En kur på fire behandlinger for en mann på 80 kilo koster rundt 900.000 kroner.

– Forstår du at sykehusene er bekymret for hvor de skal hente pengene fra til en såpass dyr behandling?

– På sykehusene må det gjøres prioriteringer hele tiden. Det kan alltid gjøres mer, men det er de medisinske kriteriene som må legges til grunn for hva som prioriteres, sier helseministeren. 

Han mener også at sykehusebudsjettene er bedre enn noen gang. 

– De to budsjettene jeg har hatt ansvar for har høyere vekst enn forrige regjering klarte å få til gjennom åtte år, sier Høie. 

 

Støre-studien

Radiumhospitalet har hittil finansiert behandlingen gjennom en studie som fikk bevilget 110 millioner kroner fra tidligere helseminister Jonas Gahr Støre (Ap). I studien har hundre pasienter deltatt, men denne «kvoten» er nå fylt opp. Samtidig kommer stadig nye pasienter som trenger den dyre behandlingen. 

Professor Steinar Aamdal ved Radiumhospitalet har gjennom flere år kjempet for at pasientene hans skal få denne behandlingen, men er bekymret for kostnadene.

– Dette er jo ikke akkurat penger vi har ledig, så det er en utfordring for å si det forsiktig. Samtidig kan vi ikke la være å gi dette til pasientene, sier kreftlegen. 

Tirsdag kveld satt ledelsen ved Oslo Universitetssykehus i møte for å finne ut hvordan de skal løse pengeutfordringen. 

VIL FINNE LØSNING: Professor Steinar Aamdal ved Oslo Universitetssykehus.
VIL FINNE LØSNING: Professor Steinar Aamdal ved Oslo Universitetssykehus.

– Vi er enige om at vi i løpet av kort tid skal finne en god løsning som alle er fornøyde med. Vi har bare ikke avklart helt hvordan det skal skje i praksis, sier Aamdal.

Sannsynligvis vil nye pasienter som kommer bli innlemmet i studien, selv om sykehuset nå må hente pengene fra egen lomme. 

Stadig flere krefttilfeller

Føflekkreft er nå den nest vanligste kreftformen blant nordmenn mellom 25 og 50 år. I 2012 fikk 1755 mennesker diagnosen. Samtidig ligger Norge på bunnen i Europa i overlevelse. På verdensbasis er det kun Australia som har dårligere overlevelse.

FØFLEKKREFT: Føflekkene til høyre er normale, mens føflekkene til venstre er farlige. Foto: Wikimedia commons
FØFLEKKREFT: Føflekkene til høyre er normale, mens føflekkene til venstre er farlige. Foto: Wikimedia commons

På fem år har det vært 23 % økning i denne kreftformen. Ekspertene sier at det nye medikamentet er en ny epoke i behandling av kreft, og sier at det snart vil komme liknende medikamenter for andre kreftformer. 

Må oppdages tidlig

Føflekkreft er både enkel og billig å behandle dersom den oppdages tidlig. 85% av de som får sykdommen får fjernet føflekken før den har spredd seg, og har gode prognoser. Det er når kreften blir oppdaget for sent og har spredd seg til andre deler av kroppen, at den blir svært farlig og trenger den dyre behandlingen.