FORSKER: Anne Stenersen har bakgrunn fra forsvaret og arbeider nå ved TERRA-prosjektet til Forsvarets forskningsinstitutt. FOTO: OLA HARAM
FORSKER: Anne Stenersen har bakgrunn fra forsvaret og arbeider nå ved TERRA-prosjektet til Forsvarets forskningsinstitutt. FOTO: OLA HARAM

Advarer mot solo-terrorister med kniv og øks

Målrettede terrorangrep i Europa begått av soloterrorister – det er hva Petter Nesser og Anne Stenersen fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) ser for seg av mulige terrorangrep i Europa de kommende årene.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

De har kartlagt 121 terrorangrep som enten er påbegynt eller gjennomført i Europa mellom 1994-2013.

– Det mest overraskende med kartleggingen viser at soloterrorsime har blitt såpass viktig. Vi vet at jihadistene tradisjonelt har operert i grupper, men nå er 40 prosent av plottene linket til soloterrorister, sier Stenersen til TV 2.

Vanskelig å oppdage

70 prosent av de som opererer på egenhånd blir ikke oppdaget, viser kartleggingen til Nesser og Stenersen. I tillegg ser de at flere av disse jihadistene har en kriminell bakgrunn og har hatt psykiske problemer.

– Psykiatri er noe vi ser igjen hos flere av de som utfører enkeltmannsterrorisme. Enda mer spesifikt ser vi det hos de som opererer som «ensomme ulver» og det finnes studier som viser en overvekt av psykiske problemer hos disse. Vi ser det samme i de terrorcellene vi har sett på. Der har ofte lederen av en terrorcelle høy intellektuell kapasitet, mens det blant håndlangerne finnes mange ulike bakgrunner, inkludert de med kriminell bakgrunn og psykiske problemer.

Mindre store angrep

Tidligere var det vanlig med større og mer avanserte terrorplott. I Spanias hovedstad Madrid ble 191 mennesker drept i et terrorangrep mot flere togsett i 2004. Året etter blir 56 personer drept i London etter at flere bomber på busser og t-baner går av i et koordinert angrep. Etter disse angrepene har forskerne sett store endringer i hvordan jihadistene opererer.

– Skifte fra større aksjoner til enkeltpersonsterrorisme kom gradvis over tid, men vi kan trekke en linje fra Osama Bin Ladens tale i 2006 og en annen Al-Qaida-tale fra 2011. Der oppfordret lederne til soloterrorisme og oppfordret spesifikt til å gå ut og gjennomføre angrep på egenhånd.

Skandinavia høyt på listen

– Det er overraskende at det har blitt en så stor oppgang i terrorplaner i Skandinavia. Når vi tolker de konkrete sakene, så ser man at de aller fleste er rettet mot Jyllandsposten og karikaturtegnere. At den ene saken har fått så store konsekvenser er spesielt. Publiseringen og republiseringene har trigget nye oppfordringer fra Al-Qaida til igjen og igjen å gå ut å drepe tegnerne.

IS bekymrer

Terrorangrep begått av jihadister er et marginalt problem, og i datasettet til FFI er det bare registrert en sak på 20 år i Norge. Derimot er Stenersen bekymret for hva som skjer med fremmedkrigerne som reiser til Syria og Irak i kamp for IS.

– Det relativt store antallet skandinavere som har reist til Syria og Irak er urovekkende. Dette er ikke noe man har eksempel på fra tidligere.

Det forskerne derimot har sett i sin database, er at deltakelse i krigføring mot muslimske land kan bidra til at man kommer høyere opp på listen over legitime mål for terror.

– Vi har tidligere sett at deltagelse Irak-krigen ga en tydelig effekt med tanke på terror i Europa. Det var også terror i Europa før Irak-krigen, men det var oftere rettet mot amerikanske mål i Europa. Fra 2003, etter invasjonen av Irak, var terroren mer rettet mot europeiske mål, sier Stenersen.