Elias (10) er for flink i matte – får ikke hjelp fra læreren 

Tiåringen ønsker å få bedre oppfølging på skolen og får støtte fra forskerne.

Publisert
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Elias Børve (10) snakker flytende engelsk og godt fransk. Han har bodd i Luxemburg og er over gjennomsnittet skoleflink.

– Jeg har gått på en internasjonal skole i Luxemburg som gjør at jeg kan flytende engelsk og er ganske god i matematikk. Jeg har vist evne til å utvikle meg veldig godt i de fagene vi har på skolen og har derfor blitt flyttet opp et trinn, sier han.

Hjelper lærerne med undervisningen

Med sterke engelskkunnskaper får Elias engelskundervisning på 8. trinn, hvor han også hjelper til med undervisningen. Han har allerede tenkt på hva han vil jobbe med i fremtiden.

– Jeg har lyst til å jobbe med forskning eller realfag. Eller kanskje noe som har med statistikk å gjøre.

Selv om Elias sin skole har gitt han et tilpasset tilbud, mener Elias dette ikke er godt nok.

– Nei, det er det ikke. Det mangler noen deler her og der. I mattetimene jobber jeg alene uten hjelp fra læreren, sier han.

Forskerne bekymret

Forskerne liker dårlig at barn som Elias får for få faglige utfordringer i norsk skole.

– Den største konsekvensen er at hvis barn ikke får utfordringer i skolen, lærer de ikke å lære. De lærer ikke studieteknikker og de faller kanskje av på videregående skole, sier førsteamanuensis ved Universitet i Stavanger, Ella Maria Cosmovici Idsøe.

– De kjeder seg, de blir demotiverte og frustrerte, sier Idsøe som har skrevet bok om elever med akademisk talent.

Trenger mer faglige utfordringer

Undersøkelser viser at mellom 17 og 20 prosent av elevene i skolen trenger mer faglig utfordringer enn de får i dag. 

– Vi har en så stor gruppe barn som har potensial til å utvikle seg mye mer faglig enn det som skjer i dag, sier Idsøe.

– Gjør man nok for å tilpasse undervisningen til disse barna?

– Nei, dessverre. Dette er ikke et emne i lærerutdanningen. Lærerne kunne trengt mer ressurser og kompetanse for å tilpasse undervisningen til denne elevgruppen, sier hun og viser til forskning som belyser at mange slutter på skolen av andre grunner enn læringsvansker.

– Studier i Sverige viser at halvparten av de som dropper ut fordi de har mistet motivasjonen for å lære, sier Idsøe.

– De flinkeste trenger hjelp

Lederen av norsk lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, mener myten om at de flinke klarer seg uansett er feil.

– Jeg trodde lenge at de flinke elevene klarer seg fint, men nå ser jeg at det ikke stemmer. Målinger av norske elevers prestasjoner viser at andelen høyt presterende skrumper. Vi har altfor mange under-ytere i norsk skole, sier Paulsen.

Vil ikke ha egne skoler

Venstre ønsker ikke egne eliteskoler, men et styrket tilbud om spesialundervisning.

– Vi har ikke tidligere tatt til orde for egne skoler for de flinkeste elevene. Vi har derimot vært opptatt av at disse må få tilpasset undervisning der de er, sier stortingsrepresentant for Venstre, Iselin Nybø.

Kunnskapdepartementet var ikke tilgjengelig for kommentar.

Artikkelen er oppdatert