– Jeg holdt faren min i hånda da vi gikk inn her. Det går like hardt innpå meg i dag

For 70 år siden gjemte Jostein Eliassen og 3500 andre nordmenn seg for tyskerne, i denne tunnelen i Sør-Varanger.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Lørdag er det 70 år siden det første stykke Norge ble frigjort fra den tyske okkupasjonsmakten.

På det meste flyktet 3500 mennesker inn i en tunnel ved Bjørnevatn i Sør-Varanger. Opplevelsen sitter plantet i en hel befolkning.

– Etter at vi hadde gravd ned våre eiendeler i potetåkeren hjemme, holdt jeg faren min i hånda da vi gikk inn her. Det går like hardt innpå meg hver gang, sier en rørt Jostein Eliassen.

I dag er han 77 år gammel, men denne dagen i 1944 var han sju år.

Elleve barn ble født mens finnmarkingene bodde inne i tunnelen.

20.000 russiske soldater døde under kampene i grenseområdene.

Se Jostein og andre som var med fortelle i reportasjen øverst (reporter: Svein Lian)

MOTTATT SOM HELTER: Den røde armé ble møtt som helter ved inngangen til tunnelen i Bjørnevatn.
MOTTATT SOM HELTER: Den røde armé ble møtt som helter ved inngangen til tunnelen i Bjørnevatn.

Kongen talte

Under markeringen holdt kong Harald tale på Kirkenes torg. I talen tok han opp nettopp russernes rolle i Finnmark på slutten av krigen.

– Når vi er samlet her på Kirkenes torg med statsminister, utenriksminister Lavrov fra Russland, fremtredende medlemmer av regjeringen, parlamenter og regionale og lokale myndigheter - og alle som er møtt opp - er det et talende uttrykk for den betydning frigjøringen av Øst-Finnmark inntar i nasjonens liv og historie, sa kongen.

– Det var også derfor min farfar, kong Haakon VII, i en egen radiotale til Norge 26. oktober 1944, uttrykte sin takk og anerkjennelse til det sovjetiske folk. Da de sovjetiske soldater mindre enn et år senere - 25. september 1945 - forlot Norge og dro hjem, takket kongen dem også for hjelp og støtte til befolkningen, og sivile norske myndigheter i en vanskelig tid, sa kong Harald.