Landet på spissen av Norges nasjonalfjell

Fallskjermhoppene siktet godt, og traff blinken på Stetind. Se den skremmende videoen!
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Tenk deg en lekker damesko snudd på hodet. Der har du Stetind i Tysfjord i Nordland.

Selve toppen 1397 meter over havet er stiletthælen. Spiss og smekker, og avsluttet i en liten flate helt øverst.

DAMESKO: Stetind ser ut som en pensko snudd på hodet. Stiletthælen er selve toppen. Foto:  Frode Jenssen - www.stetind.nu
DAMESKO: Stetind ser ut som en pensko snudd på hodet. Stiletthælen er selve toppen. Foto:  Frode Jenssen - www.stetind.nu

I fallskjerm

Den var den lille flaten på toppen Rune Gjeldnes og Bjørnar Jensen siktet på da de kastet seg ut av flyet 12. oktober.

Bommer hopperne på toppen, er flere hundre meter med stupbratt fjellside neste stopp. De må treffe, og lande så perfekt at de ikke sklir utfor stupet.

Vinteren er kommet til Stetind. Det lå snø på toppen, og de grå fjellsidene hadde også hvite flekker. Rundt fjellet svevde det tynne tåkeskyer.

Stetind

Stetind på 1392 meter i Tysfjord i Nordland er Norges NasjonalfjellDen karakteristiske toppen er et gammelt seilingsmerke.

Fjellet ble klatret for første gang 30. juni 1910 av Ferdinand Schjelderup, Carl Wilhelm Rubenson og Alf Bonnevie Bryn.

Det er to klatreruter opp: Sydpilaren med vanskelighetsgrad 6-, og Normalveien med grad 4+.

HOPPER: Bjørnar Jensen er først ut. Foto: Rune Gjeldnes
HOPPER: Bjørnar Jensen er først ut. Foto: Rune Gjeldnes
BLINK: Gjeldnes lander rett på den røde T-en. Foto: Rune Gjeldnes
BLINK: Gjeldnes lander rett på den røde T-en. Foto: Rune Gjeldnes

Først

Jensen har mest fallskjermerfaring og hopper først, så Gjeldnes. Han har en røykboks festet til foten, slik at Gjeldnes lettere kan se hvordan han seiler ned mot toppen.

Tre klarere har tatt seg opp til toppen. En av dem er lege, en har ansvar for landingsområdet, og en er klatreansvarlig. De filmer hoppet fra toppen. Gjeldnes og Jensen har kamera på hjelmen, og hoppet filmes også fra flyet.

Se video av presisjonshoppet helt øverst!

Jubel

Gjeldnes og Jensen har vært klare til å hoppe i et par måneder, men er helt avhengig av blikk stille vær og god sikt for å kunne gjennomføre det. 

Fra flyet ser ikke flaten på toppen stort større ut enn stiletthælen den ligner på.

Fra kameraet på hjelmen til Gjeldnes ser vi hvordan Jensen svinger seg ned mot fjellet. Gjeldnes følger på, og lander rett på den røde T-en som er lagt ut på snøen.

HIGH 5: Vellykket! Foto: Rune Gjeldnes
HIGH 5: Vellykket! Foto: Rune Gjeldnes
FØRSTE GANG: Dette er første gang noen har landet med fallskjerm på Stetind, så da må flagget frem. Foto: Rune Gjeldnes
FØRSTE GANG: Dette er første gang noen har landet med fallskjerm på Stetind, så da må flagget frem. Foto: Rune Gjeldnes

De to jubler. Ikke bare fordi hoppet gikk etter planen – de er de aller første som har hoppet fallskjerm ned på Stetind; Norges nasjonalfjell.

Så pakkes utstyret sammen, og de starter på klatreturen ned.

Veldig fort

Gjeldnes og Jensen har brukt fire-fem måneder på å forberede denne dagen.

De har trent presisjonshopping, og gått gjennom hoppet ned på Stetid igjen og igjen. Og igjen.

– Det går veldig fort nedover, og alle detaljer må stemme. Du må få det inn i kroppen, sier Gjeldnes til TV 2.

De valgte seg høsten. Da er solen svak, og varmer ikke opp bakken slik den gjør om sommeren. Den varme bakken får luften over til å stige opp, og kan skape skumle vinder det er umulig å forutse.

Hvorfor?

Flyet sto klart på Evenes i tre helger, men været ødela i siste øyeblikk. De siste to ukene før hoppet bodde Gjeldnes i Tysfjord, for å følge med på været og forholdene.

Teamet på toppen overnattet i telt 800 meter oppe i fjellet fra lørdag til søndag.

Hvorfor bruker du så mye tid, krefter og penger på ett enkelt fallskjermhopp?

– Jeg har hørt mange fallskjermhoppere si at de gjerne skulle hoppet ned på Stetind. Men skulle holder ikke, du må gjennomføre, svarer Gjeldnes.

Bare starten

Høyeste landing med fallskjerm

Den 11. desember 2009 landet Jai Kishan fra India, Wendy Smith fra New Zealand og Tom Noonan fra USA på Kalapather platået ved Mount Everest, 5242 meter over havet. 

Stetind er starten på en større plan.

– Det å hoppe fra stor høyde og lande på toppen av høye fjell rundt i hele verden har vært en drøm i snart 20 år, forteller Gjeldnes.

Nå skal drømmen realiseres. Er toppen av Everest 8848 meter over havet neste mål?

– Nei, den står ikke på listen, svarer Gjeldnes og forklarer.

– Så høyt oppe er luften veldig tynn, og det gjør at du faller veldig fort nedover. Farten blir for stor til at det går å lande på toppen av Everest. Det er rett og slett alt for liten plass, og når været er bra nok er det mye folk der.

I MÅL: Torry Larsen og Rune Gjeldnes når frem til Ward Hunt i Canada etter å ha krysset Polhavet. Foto: Kobjørn Hoseth Larssen
I MÅL: Torry Larsen og Rune Gjeldnes når frem til Ward Hunt i Canada etter å ha krysset Polhavet. Foto: Kobjørn Hoseth Larssen

Eventyrer

For Gjeldnes ligger prosjekt som dette i blodet. Hele livet hans handler om å lete frem utfordringer, og så overvinne dem.

Sammen med Torry Larsen er han den eneste som har klart å krysse Polhavet fra Sibir via Nordpolen til Canada uten å få forsyninger underveis. Det var i 2000, nå er det så lite is i nord at det ikke er mulig å gjenta turen.

I 2005-06 gikk Gjeldnes verdens lengste skitur, tvers over Antarktis helt alene. Ingen andre har krysset begge polene uten noe hjelp utenfra. Han har padlet lange elver, og slitt seg gjennom fuktig jungel.

TV 2 Lørdagsmagasinet har besøkt Rune Gjeldnes hjemme på Hell. Se innslaget lørdag 25. oktober klokken 18.50 på TV 2.