Bruktbilsøk på Broommarked:

Søk Detaljert søk
Broommarked
Bruktbilguiden
Biltester
Spør Benny
Eierne mener
Broomguiden
Den hadde løsninger som ingen hadde sett før, og ikke har sett siden. Strengt tatt har ingen sett dem i det hele tatt - for denne konseptbilen fikk et spektakulært endeligt.
Den hadde løsninger som ingen hadde sett før, og ikke har sett siden. Strengt tatt har ingen sett dem i det hele tatt - for denne konseptbilen fikk et spektakulært endeligt.

Fremtidsbilen bare fiskene fikk se

Selv slutten var spektakulær på eventyret om Chrysler Norseman.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Laster inn forumet...

Konseptbiler av mer eller mindre oppsiktsvekkende slag har nær sagt alltid vært en viktig del av bilbransjen. I hvertfall etter at verden kom over sjokket og ble vant med motorisert ferdsel, og begynte å la tankene spinne videre om hva som kunne bli det neste.

Bilprodusentene var ikke sene om å støtte opp om fantasiene. Spesielt etter andre verdenskrig, da tidene var gode og gryende teknisk utvikling så ut til å kunne gjøre det meste mulig i løpet av få år, var det viktig for dem å ha de mest fantasifulle fremtidsbilene å lokke med på utstillinger.

Les også: Denne ble bygget kun for å gjøre ære på stolt racing-historie

Vekslende grad av realisme

Graden av realisme var veldig vekslende. Noen biler minnet mest om romskip, og hadde mobile TV-apparater, mobiltelefoner og annet utstyr lenge før det egentlig var laget teknologi som kunne støtte dem, og løsningene var heller ikke nødvendigvis praktisk betinget.

Det var minst like varierende dyktighet på selve bilfunksjonene under skallet. Noen konseptbiler var bare rullbare «mules» i tre eller leire, mens andre var svært gjennomarbeidet og fullt kjørbare. De fleste av dem var basert på karosseristrukturer, drivlinjer og mekanikk som allerede var i bruk, mens noen få ble bygget med «one off»-teknologi helt ned til minste detalj, uten tanke på utviklingskostnad eller videre nytte.

Ingen stolper rundt frotruten, eller mellom sidevinduene. Utsikten skulle være helt uhindret på Chrysler Norseman. Men ironisk nok skulle ingen få se den...
Ingen stolper rundt frotruten, eller mellom sidevinduene. Utsikten skulle være helt uhindret på Chrysler Norseman. Men ironisk nok skulle ingen få se den...

Helt spesiell - og fullt funksjonsdyktig

Fra nyere tid husker vi i den forbindelse eksempelvis Cadillacs «Sixteen» fra like etter tusenårsskiftet, hvortil man utviklet en fullt fungerende, moderne V16-motor. Tilsynelatende nærmest bare for å forsikre verden og seg selv om at man fremdeles kunne, rundt 60 år etter at de avsluttet produksjonen av den forrige V16-motoren.

Les også: Bilutstillingene syder av fantastiske drømmebiler - og måpende publikum

Hva det prosjektet kostet, har vi aldri hørt noen tall på. Men går vi ytterligere 50 år tilbake i tiden, finner vi nok et prosjekt som virkelig skulle bli noe helt utenom det vanlige - og der utviklingskostnaden ikke ble ofret en tanke. Rundt 50 millioner lire kostet bare selve byggingen hos Ghia i Italia, før verdens eneste Chrysler Norseman sto klar etter 15 måneders arbeid på sommeren i 1956.

Noe helt spesielt ble den, definitivt. Men dessverre må vi bare ta Chrysler Corporations ord for det - støttet av noen halvdårlige sorthvitt-bilder.

Kun de få bildene fra byggeprosessen hos Ghia i Italia finnes igjen. Her poserer en av de ansatte ved trestammen som ble brukt for å forme karosseriplatene i aluminium.
Kun de få bildene fra byggeprosessen hos Ghia i Italia finnes igjen. Her poserer en av de ansatte ved trestammen som ble brukt for å forme karosseriplatene i aluminium.

Sank før noen fikk se den

Verden fikk nemlig aldri se bilen - på vei til USA kolliderte det italienske cruiseskipet «SS Andrea Doria» og sank rett utenfor New York. Og selv om det mye omtalte forliset har gjort skipsvraket til ett av verdens mest besøkte av sportsdykkere i tiden etterpå, så ligger nok den oppsiktsvekkende showbilen i aluminium der nede i det forvitrede skroget fremdeles, og venter på oppmerksomheten som aldri kom.

Bilen skulle ha vært Chrysler Corporations trekkplaster på store bilutstillinger i 1957 hvis alt hadde gått bra. De ville ha fått se en bil med lange, ubrutte linjer i en utstrekning ingen tidligere hadde sett maken til, spesielt når det gjaldt glassflater og tak-design. Og det hele skulle være fullt funksjonelt, noe som altså førte til omfattende tekniske utfordringer under byggingen.

Les også: Johannes må parkere i nedoverbakke for å få fylt bensin på Stutzen

Det var design-geniet Virgil Exner og hans team i Chryslers designstudio som hadde tegnet bilen, planlagt funksjoner på det tekniske utstyret, og spesifisert hvordan de ville ha det ferdige resultatet. Av en eller annen grunn, muligens for å gi litt ekstra «flair» til prosjektet, skulle selve byggingen foregå hos Ghia i Italia. Og de visste nok ikke helt hva de hadde sagt ja til.

Mangelen på stolper foran ble forsøkt oppveid med enorme stolper bak, som var forankret uvanlig langt ned mot rammen i konstruksjonen. Dermed ble bilen fastback-aktig i formen.
Mangelen på stolper foran ble forsøkt oppveid med enorme stolper bak, som var forankret uvanlig langt ned mot rammen i konstruksjonen. Dermed ble bilen fastback-aktig i formen.

Utfordrende byggeperiode

Byggingen tok som tidligere nevnt hele 15 måneder, sikkert med litt prøving og justering av ideer underveis som ikke var fullt så enkle å få til i praksis som på papiret.

Ikke minst gjaldt det bilens store kjennetegn, taket, som bare var støttet av noen riktignok svært grove bakre stolper. Dermed hadde man fått til en bil med helt unik utsikt, uten stolper eller vindusrammer noe sted - bortsett fra minimale gummilister mellom de faste rutene og de som satt i dørene, regner vi med.

Det slakt buede, fastback-lignende taket som falt ned mellom halefinnene lignet ikke helt på noe - og ble ikke etterlignet i særlig grad senere heller, selv om AMCs showbil Rambler Tarpon fra 1964 - som senere ble produksjonsbilen Rambler Marlin fra 1965 - kunne se ut til å ha hentet mye inspirasjon i linjene. Men de totalt stolpeløse vindusflatene var det ikke noen som prøvde seg på å etterligne i et produksjonsdesign.

Les også: Her er historiens kuleste bilratt - som kom i produksjon...

Store flater uten forstyrrende elementer

Det så spektakulært ut, og konstruksjonen skal ha vært akkurat så utfordrende som det høres ut til: En stor, buet frontrute hadde ingen innramming eller forankring annet enn at den satt «i klem» mellom torpedoveggen og takskjegget. Og taket var ytterligere svekket ved at en stor del av det også var i glass, i form av en elektrisk drevet takluke som etter hva vi forstår gikk fremover, slik at det var baksete-passasjerene som kunne nyte blå himmel.

Ideene fra Norseman ble aldri tatt opp igjen i særlig grad når det gjaldt konseptbiler. Men linjeføringen lot flere seg inspirere av - tydeligst kanskje Rambler Marlin, som kom i 1965.
Ideene fra Norseman ble aldri tatt opp igjen i særlig grad når det gjaldt konseptbiler. Men linjeføringen lot flere seg inspirere av - tydeligst kanskje Rambler Marlin, som kom i 1965.

Det glatte designet gikk igjen også i en sjeldent enkel og delikat grill, samt karosserisider med flytende linjer, helt uforstyrret av detaljer som ventilasjonsvinduer, dørhåndtak eller annet fjas. Dørene og bagasjerommet ble åpnet elektrisk - og selv i 1956 var det nok en forholdsvis enkel match å få til sammenlignet med det å få frontruten til å sitte på plass uten knirk eller lekkasjer hvis bilen skulle kjøres over fortauskanter eller på og av transporthengere.

Les også: Den originale Batmobilen startet som et Lincoln-konsept bygget hos Ghia

Nå ble jo da ikke det noen langvarig bekymring. Da den flotte konseptbilen omsider sto ferdig, lakket i to grønntoner med en dæsj rødt (!) i hjulhusene, rakk man altså ikke mye mer enn å ta noen sorthvittbilder av den før den ble lastet ombord i den fasjonable havkrysseren «SS Andrea Doria» for avgang mot USA, der Chryslers designere sto og trippet for å få se investeringen i virkeligheten.

Felt av tåke - og et svensk cruiseskip

Reisen var nesten slutt en sen kveld i juli, 1956, da skipet beveget seg gjennom tåken utenfor Nantucket, Massachusetts. Et annet sted i tåken kom et annet, mindre cruiseskip, «MS Stockholm», på vei hjem mot Sverige. Og skal man tro på de noe vage konklusjonene fra ulykkeskommisjonen den gang, var det en serie mindre uregelmessigheter i rutinene på begge skipene som gjorde at «alt» gikk galt: «MS Stockholm» rammet «SS Andrea Doria» i siden, slik at den fikk slagside og etter noen timer sank.

Luksusnivået var høyt i Norseman, som var bygget som en ren fireseters coupé - lenge før slike ble vanlige.
Luksusnivået var høyt i Norseman, som var bygget som en ren fireseters coupé - lenge før slike ble vanlige.

Det tragiske sammenstøtet kostet 52 av skipenes passasjerer og mannskap livet. Heldigvis holdt «Stockholm» seg flytende - det skipet seiler forresten fremdeles - og det ble sammen med andre skip som raskt kom til redningen for de over 1.500 passasjerene og mannskapene ombord på «Andrea Doria», slik at skipet var totalt evakuert da det sank 11 timer etter sammenstøtet - en drøy time etter at det etter planen skulle lagt til i New York.

Les også: Den rosa panterens berømte custombil har skiftet eier

Sto igjen uten trekkplaster

Det kunne fort ha blitt en ny «Titanic»-katastrofe, men når ulykken først var ute så var redningen enklere å få tak på denne gangen. Det var dog en mager trøst for de som mistet sine kjære da baugen på den svenske krysseren boret seg inn i lugar-rekken på det store italienske skipet.

Og også for Chryslers designavdeling må det ha blitt tidenes blåmandag. De fikk ikke gjort noe - men sendte i det minste ut en pressemelding hvor de fortalte alle detaljene om den flotte bilen som publikum skulle ha fått se hvis den ikke hadde blitt med til bunns. Der den visstnok led samme skjebne som minst én råsjelden gammel Rolls-Royce, som tilhørte en av passasjerene.

Les også: Her er historiens mest spektakulære bildører

Siste fra Broom forsiden

Populære klipp fra Broom:

Vis flere