Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Laster inn forumet...

Sportsbiler er et mangfoldig og på mange måter uryddig segment. Og meningene om hva som er en sportsbil er skarpe - det merker vi ikke minst i kommentarfeltene her på Broom når vi av og til tillater oss å bruke sportsbil-betegnelsen på firedørsbiler eller stasjonsvogner som er bygget med motor og understell som spesielt hensyntar sportslige kjøreegenskaper.

Her er imidlertid en interessant avart, som ut fra utseende og konfigurasjon i utgangspunktet burde gå «rett hjem» hos de fleste. Men vi føler oss ikke helt sikre før vi ser det…

Svensk, men ukjent for mange

Det er ikke sikkert du har sett den før, til tross for at den faktisk er svensk, og dermed kommer fra et merke som nordmenn i alle tider har hatt et nært forhold til.

Så er da også både Volvo og Saab først og fremst kjent for å bygge familiebiler - Volvo på tradisjonelt vil med stort publikum, og Saab med litt mer sære ideer, og dermed en litt smalere, men desto mer hengiven kjøperskare.

Les også: Denne Sonetten ble gjenfunnet etter 15 år på låven

At Volvo også tok mål av seg til å bygge sportsbil på 1960-tallet, det kjenner de fleste til. Deres vakre P1800-modell var fryktelig kostbar i Norge, men i de senere år har det kommet inn mange som veteranbiler.

Men færre kjenner til at også Saab ville bygge sportsbil - på sin egen, helt spesielle måte.

Hovedlyktene var skjult til daglig, men ekstralykter var synlige bak grillen. Foto: Finn.no
Hovedlyktene var skjult til daglig, men ekstralykter var synlige bak grillen. Foto: Finn.no

Mest populær i USA

Sonett ble den hetende. Og den fikk ingen stor utbredelse hverken i Norge eller Norden for øvrig. De fleste gikk faktisk til USA, der markedet var stort nok til å holde liv i prosjektet gjennom tre generasjoner, før det hele tørket inn midt på 1970-tallet.

Vi kjenner ikke til hvor mange Sonetter som opprinnelig ble solgt i Norge, men det var ikke mange. Og ikke har det vært mange å se heller - med Åse Klevelands sølvgrå Sonett II som et hederlig unntak.

Les også: Sonett - sportsbilen for deg med relativt god tid...

Trolig ble bilen både litt for sær og litt for dyr etter påslag av norske avgifter til at mange lot seg friste. For selv om bilen ble litt mer «normal» for hver generasjon, hvorav det egentlig bare var de to siste som ble masseprodusert i særlig antall i det hele tatt, var det hele tiden tydelig at disse bilene var tegnet, bygget og satt sammen av en liten og svært uavhengig produsent.

Man kjenner igjen baklysene og diverse andre detaljer fra 99-modellen. Designet er særegent, og vil trekke publikum når du parkerer. Foto: Finn.no
Man kjenner igjen baklysene og diverse andre detaljer fra 99-modellen. Designet er særegent, og vil trekke publikum når du parkerer. Foto: Finn.no

Fremdeles én fot i flyindustrien

Saabs ingeniører var stolte av merkets tilknytning til flyindustrien, og brukte noen prinsipper derfra i planleggingen av alt de bygde av biler - også Sonett. Ikke minst når det gjaldt aerodynamikk - her holdt man svært lite igjen, og hensynet til proporsjoner kom nok ofte i andre rekke etter lysten til å være banebrytende.

Man var også svært opptatt av at forhjulstrekk var fremtiden, og holdt på det også i denne modellen - noe som nok gjorde at alternativt tenkende mennesker på den amerikanske vestkysten trykket bilen til sitt bryst, men som nok på den annen side gjorde at svært få tilhengere av tradisjonelt bygde sportsbiler så på Sonett som en veldig seriøs utfordrer.

Les også: Saab er borte - her er Broom-guttas beste Saab-minner

Etter at disse bilene også ble veteraner har det kommet inn noen til Norge, om enn ikke på langt nær like mange som av Volvos mer tradisjonelle - og designmessig mindre utfordrende - P1800-modell. Mange av de som har kommet har dog vært prosjekter, som har dukket opp for salg til svært lave priser, og i hvertfall ikke kommet på veien med én gang.

Interiøret er enkelt, som på mange andre samtidige sportsbiler. Lettvekt-seter uten særlige justeringsmuligheter minner om VW/Porsche 914. Foto: Finn.no
Interiøret er enkelt, som på mange andre samtidige sportsbiler. Lettvekt-seter uten særlige justeringsmuligheter minner om VW/Porsche 914. Foto: Finn.no

Strøkent unntak fra regelen

Her er et unntak, som både ser strøken ut - og er akkurat så oppsiktsvekkende som om den var klippet rett ut av en brosjyre for Saab i 1971. Den gangen var en slik bil så dyr at den var uaktuell - nå kan du bli eier av den avbildede, nyrestaurerte bilen for 145.000 kroner om du tar turen til selgeren på Akkerhaugen i Telemark.

Bilen har ligget ganske lenge på finn.no, noe som nok sier sitt om at Sonett har en begrenset kjøpegruppe.

Se annonsen her:

Gul farge er helt «riktig» for en slik bil - det gjør den både morsom å se på og svært tidsriktig. Denne leser vi i annonsen at har en fortid i California, slik som svært mange andre Sonetter, og skal ha fått den 1,7 liter store V4-motoren og girkassen overhalt der borte før den ble importert til Norge for noen år siden.

Sonett I ble nesten ikke produsert for salg i det hele tatt. Sonett II og III, som denne, oppnådde en viss popularitet, ikke minst i USA. Drøyt 1.200 biler ble produsert av 1971-årgangen. Foto: Finn.no
Sonett I ble nesten ikke produsert for salg i det hele tatt. Sonett II og III, som denne, oppnådde en viss popularitet, ikke minst i USA. Drøyt 1.200 biler ble produsert av 1971-årgangen. Foto: Finn.no

Deretter er lakk og diverse annet fikset, slik at bilen skal være i meget representabel stand, forstår vi. Og det er en fordel - en slik bil påkaller nemlig så mye oppmerksomhet at du nok bør være forberedt på at den vil bli saumfart av nysgjerrige når du stopper utenfor butikken med den.

Garantert å vekke oppsikt

Det vil være en bil som svært få har sett på nært hold, og som mange har spørsmål rundt. Og en bonus er at det også er en 1971-modell, altså årsmodellen før USA satte i verk sine krav til kraftige støtfangere som gjorde at utseendet på denne bilen ble enda mer spesielt enn det hadde vært før.

Så får du selv avgjøre om du vil kalle det en sportsbil når folk snakker om den, eller om du vil gå for «sportslig coupé» - og satse på at de fleste ser de sportslige linjene i karosseriet, og deretter ikke spør særlig mer om ytelser.

For det var Sonettens største akilleshæl, mer enn det spesielle utseendet: Den Ford-utviklede V4-motoren ga aldri mer enn 65 hester i USA-versjon, takket være de strenge avgasskravene der borte. Ergo fikk man heller aldri utnyttet til fulle de fine kjøreegenskapene som bilen visstnok skal ha. Men det kan jo være trygt å vite at bilen har litt å gå på, dersom du skulle falle for fristelsen til å lokke noen ekstra hester ut av den.

Les også: Kan det være håp om at Volvos P1800 vil gjenoppstå?