Tommys bil er et byggesett i full skala

I spalten "Bilen Min" har Broom.no-leserne mulighet til å fortelle litt om sin egen eller sine egne biler, og litt om sin bilinteresse.

Franske biler, og i første rekke Citroën, har tradisjonelt hatt en like hengiven tilhengerskare som de har hatt bestemte motstandere. Først og fremst fordi de har hatt store mengder særpreg.

Ofret særpreget

Men de siste årene har det blitt så som så med særpreget. I hvertfall ble det tonet sterkt ned utover 1990-tallet, sikkert som en bevisst strategi for å tiltrekke seg et langt større publikum også utenfor hjemmemarkedet, der særegenhetene var kjent og akseptert fra lang tid tilbake.

Les også: Denne MR2en har kostet Eirik en halv million

Hvordan det gikk? Vel, uten at vi har noen tall foran oss satt vi vel med en følelse av at noen flere kjøpte bilene, uten at de behøvde å elske dem på forhånd. Og en del gamle kunder lot være å kjøpe dem, nettopp fordi de ikke falt for dem, slik de pleide å gjøre tidligere.

Tilbake på sporet igjen

Kanskje er det derfor Citroën har tatt grep for å få tilbake særpreget sitt igjen de siste årene, uten å gjøre det vi kan kalle brukergrensesnittet - altså selve betjeningen - like sær som tidligere. Det ser endelig ut til å ha åpnet flere dører enn det har lukket, og Citroën er i dag mer spennede enn på lenge.

Med unntak av den krabaten du ser på disse bildene, riktignok. For den var noe helt for seg selv allerede da den kom på markedet som 2004-modell.

Les også: Adam - hils på en av de mest sjarmerende småbilene på markedet

Pluriel het den, og var basert på kompaktbilen C3, som like før hadde tatt over for den adskillig mer anonymt designede Saxo. Som navnet antyder kunne den fremstå i et flertall varianter, og det skaffet den mye omtale rundt lanseringen. Her var endelig en bil som både kunne være en fullverdig cabriolet og en coupé i ett.

Men noen kjempesuksess ble den aldri, i hvertfall ikke i Norge.

Noen hint av 2CV

Kanskje fordi den kreative konstruksjonen krevde at man planla litt - og kanskje også at man var ørlittegrann fingernem. Skulle man kjøre helt åpent ble det gjerne liggende et lite lass deler hjemme i garasjen, ville man for sikkerhets skyld være forberedt på dårlig vær måtte pent sidebuene sitte på for at man skulle ha noe å feste takduken i.

Bilen hadde imidlertid sjarm i bøtter og lass, og solgte nok også en del på at noen av særtrekkene kunne føres helt tilbake til den legendariske 2CVen. Men om den var anvendelig og hadde mange ansikter var konstruksjonen ikke enkel og genial nok til å stå mot konkurransen fra de mange kompakte foldetak-cabrioletene som dukket opp på denne tiden, og dermed forsvant C3 Pluriel ut over sidelinjen igjen etter drøyt fem år på markedet.

Les også: Knakende god og særpreget vinterbil - hvis du tør...

Om den etterhvert ble utkonkurrert av en del andre biler rent teknisk, så hadde den i det minste sine særtrekk helt for seg selv - noe som gjør at den også huskes og i sine kretser bejubles selv i dag, ti år senere.

Sans for det som skiller seg ut

Det er fordelen ved å være sær på fransk, citroënsk vis - man blir i det minste aldri glemt. Og når man leser hva innsenderen skriver om bilen på disse bildene, så er det også lett å ane entusiasmen rundt den spesielle bilen.

Eier: Tommy Torolf Flesland, (23).

Bosted: Knarvik.

Litt om meg selv: Jeg elsker bil og motor, og er en litt sær person når det kommer til bil, ifølge det mine venner sier om meg.

Jeg har sansen for veteranbiler og biler som skiller seg ut fra mengden. Men jeg er blodfrelst i Citroën, første bilen jeg hadde var en Berlingo Multispace 1.8, andre bilen var en Berlingo Multispace 1.4, den tredje var også en Berlingo Multispace 1.8. Jeg gjorde det meste for å gjøre bilene til ungdomsbiler. Min fjerde bil var en Citroën xsara 1.6.

Les også: Jeep-nyheten ble lekket dagen før den skulle avdukes

Jeg har alltid hatt det like gøy med alle bilene, men nå er jeg da kommet til en Pluriel, en bil som jeg ikke kommer til å gi slipp på. Dere har sikkert regnet dere frem til at jeg har hatt 5 biler på 5 år. Det er det slutt på nå, jeg tror jeg har funnet den perfekte bilen for meg.
Jeg kommer nok alltid til å ha en Citroën i garasjen min.

Kun 80.000 kilometer på klokka

Bilen: Citroën C3 Pluriel, 1,6 automat, 2005-modell.

Hvor lenge har du eid den? Jeg har eid bilen siden 27 mai 2014. Bilen har ikke rullet mer enn 80.000 km.

Hva har du gjort med den? Jeg har ikke gjort noe annet enn å vaske å pusse på bilen - ennå.

Liker best med bilen: At det er en særegen bil med mye futt. Og at det er en cabriolet.

Les også: Slik gikk det da svenskene kåret tidenes styggeste bil

Liker minst med bilen: Ingenting.

Skal folieres i krom

Beste opplevelse med bilen: Det må bli da jeg hadde kjøpt den, og bestemte meg kl 01 om natten for å vaske og pusse bilen, for å gjøre den klar til vårmønstringen 28. mai.

Framtidsplaner for bilen: Skjørt hele veien rundt, krom-foliering av selve bilen og matt sort på bøylene, og å bytte ut CD-spilleren med navigasjon.

Drømmebil: Det må være enten Citroën DS, Cadillac deVille 1956 eller en Ferrari 308 GTS Spyder.

Annet: Bilen min er en 1,6 automat, det som er mest fantastisk er muligheten for å kunne kjøre bilen som cabriolet. Dette er en bil med mye sjel og kraft. Det er en relativt sjelden bil her hjemme i Norge, men det er noen av dem. Dette er min sportsbil, som kan takle det meste.

Har du en bil du vil dele med oss? Billig, dyr, stygg, pen, gammel, ny, liten eller stor, se info her.

Les også: Her snakker vi uventede design-takter fra uventet hold

Hva synes du om bilen? Noe du vil spørre Tommy om? Bruk kommentarfeltet under!