Alf Rønningen fra Lillehammer og Volvoen på Birkebeinerveien på slutten av
70-tallet. Foto: Privat.
Alf Rønningen fra Lillehammer og Volvoen på Birkebeinerveien på slutten av 70-tallet. Foto: Privat.

Alfs gamle Volvo skal bli museums-gjenstand 

Etter 37 år skal den "hjem". Les den utrolige historien.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
annonse

Livet kan være urettferdig. Også for biler.

Når noen - etter lang og tro tjeneste og med et siste puff i eksospotta ender hos bilopphuggeren og siden blir til spiker i en kjellervegg - så trekker andre "vinnerloddet" med direkte adgang inn perleporten.

Den gamle Volvo 343 DL fra 1977 som du ser på disse bildene hører definitivt med blant de svært få i sistnevnte kategori.

Volvo 343: Denne er i ferd med å bli sjelden

Kostet 55.000 kroner i 1977

Men la oss ta det hele fra begynnelsen: 

13 oktober 1977 skifter en brun konvolutt med 55.000 hardt beskattede kroner eier. Alf Rønningen og kona Signe fra Lillehammer kjører kort tid etter ut av butikkporten til Helge Ottesens Automobilforretning - med ny Volvo.

Alf hadde nettopp blitt pensjonist og nå ville han unne seg selv og Signe en ny bil. Den gamle Fiat 127-en ble erstattet med en skinnende ny Volvo 343 DL med variomatic reimdrift system.

Mye vann har rent ut i Mjøsa på de 37 årene som har gått. Både Alf og Signe er nå borte. 

Barnebarnet Trond og
Barnebarnet Trond og "Reimjohan". Bilen går like fort bakover som forover - 145 km/t. Foto: Privat.

Men den gamle Volvoen lever i aller beste velgående. Det er nå barnebarnet Trond Rønningen (44) som tar hånd om familieklenodiet. Eller Reimjohan, som bilen kalles - og har gjort det de siste årene. 

Volvo Duett: Starten på stasjonsvogneventyret

Bruksbil

- Bestefar og bestemor brukte bilen i det daglige. De kjørte til byen og handlet og reiste på turer innover fjellet for å plukke bær eller for å gå på ski  om vinteren

-Jeg husker også at vi av barnebarna av og til var på "Harrytur" til Arvika. Da satt jeg og min søster i baksetet. Der var det oversiktlig og godt å være, takket være at vi satt høyt. Den sinnrike variomatic-reimdriften som Volvo "arvet" fra Daf var under baksetet, mimrer Trond.

-Jeg husker spesielt turen i 1983, for da kostet bensinen 3,43 kroner (SEK) på Shellstasjonen i Arvika!

- Bestefar kjørte bil helt til han døde 89 år gammel i 1999. Da hadde 343-en gått ca 60.000 svært nøysomme kilometer og var fortsatt helt original - og god som ny!

-Her
er jeg og Far på tømmertransport. Der traktoren måtte gi opp, fortsatte
340’n. Med god bakkeklaring og en svingradius bilverdenen ikke har sett maken til, kom
vi fram alle steder, sier Trond om dette bildet. Foto: Privat
-Her er jeg og Far på tømmertransport. Der traktoren måtte gi opp, fortsatte 340’n. Med god bakkeklaring og en svingradius bilverdenen ikke har sett maken til, kom vi fram alle steder, sier Trond om dette bildet. Foto: Privat

Barnebarnet overtok 

- Siden ble bilen ble stående i nesten fire år før jeg og min far så smått tok den i bruk igjen.

De siste årene har det stort sett gått i kosekjøring og turer til forskjellige Volvo-treff. Men ikke bare - det har blitt litt nyttekjøring også. Blant annet med noen vedlass hjem fra skogen.

- Både jeg og Reimjohan har kost oss på Volvo-treffene. Det er godt miljø, forklarer Trond.

Han innrømmer også at de er en skikkelig Volvo-familie. Både han og faren har flere eksemplarer av arten. 

 - Opp gjennom årene har det blitt totalt 13 pokaler og mye show og moro med "Reimjohan" på Volvo-treffene. Høydepunktet kom i 2004 på Åltreffet da bilen fikk "peoples choice"-pokalen! Siste pokalfangst var i sommer på treffene i Heidal og Ål.

Den fine Volvoen har høstet både herder, ære og pokaler. Foto: Privat.
Den fine Volvoen har høstet både herder, ære og pokaler. Foto: Privat.

Fikke en ide!

Men nå er treff-tiden for Volvoen over. 

- I sommer fikk jeg en idé. Nemlig å gi bort bilen til Volvomuseet i Gøteborg.

- Jeg har vært i kontak med Sören Nyboe som er direktør på museet. Det ville være feil å si at han ikke tente på ideen, ler Trond hjertelig.

- Han var aldeles overveldet over at de skulle få den helt gratis.

- De har en 1976 modell fra før men den er ikke kjørbar, så det passet som hånd i hanske å få en så fin bil med komplett historikk,legger Trond til. 

Bilen er så godt som ny innvendig også. Foto: Privat
Bilen er så godt som ny innvendig også. Foto: Privat

Volvo 850 T-5R: Denne bilen ble et vendepunkt for Volvo

Piggdekk fra 1977

- Pokalene fra treffene medfølger - det samme gjør de originale piggdekkene fra 1977 som er produsert ved Askims gummifabrikk, forklarer den gavemilde Lillehamringen.

Planen er selvfølgelig å kjøre den ned for egen maskin i løpet av høsten.

- Bilen er allerede ferdig polert, og "hoffmekaniker" Odd Lundvollen hos Bilia Lillehammer (som det heter i dag) skal gi bilen den siste olje og en siste sjekk før avreise, forteller Trond.

En siste polering før
En siste polering før "Reimjohan" blir attraksjon og museumsgjenstand på selveste Volvo-museet. Foto: Privat

Ingenting overlates til tilfeldighetene - før Reimjohan blir attraksjon og museumsgjenstand..

Ringen sluttes

Det er tre spente og staute karer som tar plass i den 37 år gamle Volvoen med kurs sørover. Trond bak rattet så klart, hans far, men også en kar med navn Sverre Fossen.

Sverre er nemlig samme mann som mottok konvolutten med 55.000 kroner fra Tronds besteforeldre, Alf og Signe, i oktober 1977.

Man kan vel med det på mange måter si at ringen sluttes.

Det finnes garantert Volvoer overtatt  av barnebarn som lider en langt verre skjebne enn det gamle Reimjohan gjør. 

For når andre biler går i "pressa" så blir han rikskjendis i Volvo-land...

 Les også: Dette er bilene Volvo aldri laget

 

Laster inn forumet...