TV 2s eksperter hyller Leganger:
– Hun er vel det vi kan kalle en legende

Cecilie Leganger fikk sitt store gjennombrudd i 1993 på hjemmebane i VM. Hun spilte fantastisk i hele turneringen da Norge tok bronse.

Men nå har 39-åringen bestemt seg for å legge opp. Veteranen har slitt med skader de siste sesongene, og har vært bosatt på Vestlandet.

På grunn av sykdom i nær familie har hun ikke vært på banen for Larvik så langt. Nå har hun sagt opp kontrakten sin med klubben fra 1. november.

– I samarbeid med Larvik har jeg de siste årene strukket og forlenget håndballkarrieren betydelig lenger enn opprinnelig tenkt. Til gjensidig glede og rikt på opplevelser. Det har hele tiden vært kjekt og har hatt i seg tilstrekkelig og rikelig med utfordringer. Dermed har motivasjonen og gleden over å prestere godt holdt seg på topp, sier hun til Østlands-Posten.

– Lurt å gi seg
Men nå er det altså slutt for bergensjenten.

– Jeg er glad og takknemlig for de ekstra årene, men på en kropp som ikke er helt ung lenger og har trent mye lenge, har det også ført med seg noen skader. Noen av dem ganske alvorlige. Alle skadene er nå leget og jeg er i god form. Jeg vil gjerne fortsatt ha det slik. Både min lange treningserfaring og min medisinske utdanning og innsikt forteller meg at det er lurt å gi seg mens leken er god. Og helsen er like god. Nok er nok. Selv om det fortsatt er gøy, kiler i magen og utfordringene står i kø, sier hun.

Larvik-trener Ole Gustav Gjekstad er full av lovord for veteranen som nå takker av.

– Cecilie har vært en av de mest dedikerte og profesjonelle utøverne jeg noen gang har jobbet med. Det blir et stort savn både for Larvik Håndballklubb og internasjonal håndball å ikke ha Cecilie på banen. Håper likevel at vi fortsatt får se Cecilie i en eller annen rolle innen håndballen. Hun har mye å lære bort, sier Gjekstad.

– Det er vemodig
Det kommer ikke som noen bombe på TV 2s håndballkommentator Harald Bredeli at karrieren nå er over.

– Det er tross alt en voksen dame. Hun er 40 år om et halvt år. Og hun har slitt med skader. Hun har hatt korsbåndskader, akillesskader, hun har slitt med ryggen. Den har plaget henne mye den siste sesongen, og spesielt da Larvik spilte mesterligafinale mot Györ sesongen før. Så noe sjokk er det ikke. Men hun har vært helt fabelaktig, hatt en enestående karriere. Det er vemodig når en av de største i norsk og verdenshåndballen gjennom tidene må takke av, sier han.

Håndballekspert Randi Gustad spilte både med og mot Leganger. TV 2-eksperten debuterte på landslaget i en dobbeltlandskamp mot Spania i 2004, noe som skulle vise seg å være Legangers to siste kamper med flagget på brystet.

– En helt fantastisk karriere er over. Jeg blir også litt vemodig. For hun har vært med på å prege internasjonal håndball i over 20 år. Og er det fortsatt når hun legger opp. Hun er vel det vi kan kalle en legende, skryter Gustad.

Slo gjennom som 17-åring
Leganger startet karrieren i Løv/Ham i Bergen, før turen gikk videre til Fyllingen. Som 17-åring storspilte hun på nivå to for de gulblå, og hun ble tatt med i VM-troppen i 1993.

Der endte hun opp som VMs beste målvakt. Turen gikk videre til Tertnes.

Som 20-åring la hun egentlig opp. Etter å ha slitt med sykdom møtte hun veggen og mistet lysten på å spille håndball.

Året etter overtalte Frode Kyvåg henne til å gjøre comeback i Bækkelaget. Hun ble i osloklubben i fire år, før hun vendte tilbake til Tertnes.

Dro utenlands
I 2003 dro hun utenlands for å fortsette karrieren. Slovenske Krim Ljubljana var klubben hun skulle vinne Champions League med. Det gikk ikke. I finalen ble Anja Andersens nye superlag Slagelse for sterke.

Sesongen etter ble hun lokket til Danmark av sin tidligere lagvenninne fra Bækkelaget, og med Slagelse gikk drømmen om å vinne Champions League i oppfyllelse. 

I 2010 vendte hun hjem igjen til Norge og Larvik. Her fikk hun oppleve å vinne Champions League med en norsk klubb.

Vant EM og VM
Til tross for at Leganger har holdt karrieren gående i 21 år etter at hun debuterte på landslaget, så ble det «bare» 162 landskamper på henne.

Hun var med på Norges to første mesterskapsgull. Både i EM 1998 og VM på hjemmebane året etter spilte hun en sentral rolle da Norge tok gull.

Men skader og andre prioriteringer gjorde at landslagskarrieren ble kortere enn mange hadde håpet.

Det eneste hun ikke har vunnet som håndballspiller er OL. 

For Bredeli er det ingen tvil om hva som er hans høydepunkt i Legangers karriere.

– Jeg kunne skrevet bøker med bilder og video av Leganger. Men alltid når jeg spoler tapen tilbake, så stopper den veldig ofte i 1999 og VM på hjemmebane. Alle husker VM-finalen mot Frankrike med fire ekstraomganger, men i Leganger-sammenheng så er det faktisk åttedelsfinalen mot Ukraina i Trondheim, hvor Norge spilte møkkdårlig. De hadde tapt for Nederland i Stavanger. Utespillerne leverer ikke, Leganger spiller en kamp som er noe av det sykeste jeg har sett. Ukraina fikk 13 straffekast. Hun redder åtte av dem og til slutt er ukrainerne så livredde at de ikke tør. De tør ikke gå frem til syvmetersstreken. Og hun presser også en eller to straffer utenfor. Vi hylte og skrek, og fikk henne meldt inn i redningsselskapet. Det var en vidunderlig desemberkveld, mimrer han.