Snart starter sesongen bilen din gruer seg til

Med unntak av OL-året 1994 holdt vi oss under 100.000 tonn salt på norske veier på landsbasis. I 2011/ 2012-sesongen var det tallet doblet, og året før ble hele 250.000 tonn salt spredd ut på veiene, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Til sammenligning saltes det rett i overkant av 250.000 tonn årlig i Sverige, mens finnene og danskene klarer seg med rundt 100.000 tonn, skriver Tønsberg Blad.

Veisaltingen er omdiskutert, og det finnes de som ønsker den til livs fullstendig. For saltingen fører med seg en hel del utfordringer.

Miljøproblem

«Veisalting kan påvirke jordsmonn og vegetasjon langs veier. Videre er det påvist påvirkning på grunnvann og overflatevann. Det kan derfor forekomme konflikter mellom hensyn til trafikksikkerhet og framkommelighet og miljøforhold.

I en undersøkelse Norsk institutt for vannforskning utførte for Statens vegvesen, ble det i 28 av 63 veinære innsjøer i Sør-Norge dokumentert stillestående, dødt bunnvann som en følge av at veisaltet har bidratt til at det er dannet et sjikt av tungt saltholdig vann ved bunnen. Sammenlignet med en undersøkelse fra 2005 synes problemet å være svakt økende». Dette står skrevet i rapporten «Samferdsel og miljø 2013» fra Statistisk sentralbyrå.

Påvirkningen på miljø er den kanskje mest alvorlige konsekvensen av veisaltingen, men det er også en annen konsekvens som treffer mange bilister midt i lommeboka – rust.

Hele bilparken påvirkes

– Problemet er at dersom du får et sår i lakken så spiser rusten seg innover i karosseriet, sier Børre Clasen, Servicesjef ved Møller Bil skadesenter på Sem.

På Sem får de hver vår inn biler som har korrosjonsskader som følge av veisaltingen.

Problemet med rustskader som følge av veisalting påvirker hele bilparken. Moderne biler av aluminium har naturlig nok mindre problemer med rust enn gamle modeller med stålkarosserier.

– Det er ikke alltid like lett å forklare kundene hvordan dette skjer, men faktum er at det skal så lite til før rust begynner å spre seg. Aluminiumskarosserier ruster jo ikke, men det er mange deler i stål, og stål ruster. Vi ser mye skader på bremseskiver og drivlinje som ruster som følge av veisaltingen.

Les også: – Veisalting kan være ulovlig

Et nødvendig onde

– I Vestfold ble det saltet i overkant av 11.000 tonn i 2011/2012-sesongen, og tilsvarende året etter. Forrige vintersesong gikk det med 12.400 tonn, forteller seksjonsleder i Statens vegvesen, Gunnar Hasle.

Økningen forrige vinter forklares med at det ble brukt dobbelt så mye salt som året før på strekningen Tønsberg – Sandefjord .

– Det var anleggsarbeidet i forbindelse med byggingen av nye E18, og den økte saltingen henger sammen med dette. Det var viktig å holde den gule midtstripen bar, forteller Hasle.

– Enkelte vil fjerne veisaltingen helt.

– Ja, vi er klar over de miljømessige konsekvensene ved bruk av salt, og vi prøver å begrense bruken. Veisaltingen settes ut til entreprenører og i kontraktene er det insitamenter for å bruke mindre salt.

Les også: Har du husket rustbeskyttelsen?

Hasle forklarer at kontraktene er utformet slik at entreprenørene får bedre betalt når de bruker en mindre konsentrert saltløsning, altså iblandet mer væske.

– Hvis det er lave temperaturer så fungerer det ikke med en løsning med mindre salt. Da må man bruke tørrsalt. Entreprenørene er uansett ansvarlig for å opprettholde tilstrekkelig god friksjon på veien. Dette er nødvendig avtrafikksikkerhetsmessige grunner.

– Finnes det noe alternativ til salting?

– Det er gjort eksperimenter med andre ting, men foreløpig er det salt som virker. Bruk av strøsand er ikke mulig på for eksempel E18. Sanden virvles opp og skader også bilene, blant annet rutene, forklarer seksjonssjefen.

– Dessuten er trafikkmengden så stor at sanden blåses bort, så det er ikke et aktuelt alternativ. Skal vi prioritere trafikksikkerhet så ser vi ikke noe annet alternativ enn å bruke salt.

Samtidig forteller Hasle at det jobbes det med å minske saltingen der det ikke er like nødvendig.

– Neste sesong er det for eksempel vedtatt at det ikke skal saltes på nedre vei mellom Sandefjord og Stokke.

Vil saltingen til livs

Organisasjonen «Stopp Veisaltingen» vil ha slutt på salting av norske veier og kaller det en miljøskandale.

– I det store og hele er det akkurat det det er – en miljøskandale, sier Kåre Denholm, leder for Stopp Veisaltingen.

– Det er en lettvint metode for å få vekk is og snø istedenfor mekanisk snøfjerning.

Denholm har ingen tro på de offisielle tallene for veisalting som oppgis.

– Vi tror det dreier seg om nærmere 600.000 tonn, og ikke 250.000 som det hevdes fra offisielt hold.

– Hva er alternativet til veisalting?

– Det er å tilpasse farten etter vinterveiene. Man salter for å holde oppe farten, men det skaper en falsk trygghet, og fører i verste fall til flere ulykker, hevder Denholm.

– Beskytt bilen

På Sem kommer snart pågangen av bilister som har oppdaget rustskader til å avta i månedene som kommer, men bare midlertidig.

– Når vintersesongen slår inn så vasker ikke folk bilen like ofte, og det er når våren kommer de legger merke til skadene som kanskje har kommet i løpet av vinteren.

Å skifte ut rustede deler er dyrt, men det finnes heldigvis måter å motvirke rustproblematikken på.

– Beskytt bilen, sier Clasen.

– Hva kan man gjøre?

– Det er viktig å være flink til å vaske, også der man ikke ser. For eksempel glemmer folk gjerne å vaske under dører og terskler. Polering et par ganger i året er også et godt råd, sier Clasen.

– Dessuten er det lurt å i hvert fall et par ganger i året levere bilen til profesjonelle bilklargjørere. Proffene kan jobben med å ta vare bilen bedre enn man klarer selv, og selv om det koster å få bilen klargjort så er det en billig måte å ivareta bilen på.

Les også: Salting på veiene forsinker toget

Les flere bilsaker i Tønsberg Blads motormagasin Kjør her

Les også: 8 av 10 sier nei til veisalting