Nå kan mange flere kjøpe morobilen

”Nye” Mini har blitt en stor retrosuksess for eierselskapet Mini. De traff blink da første generasjon ble lansert tilbake i 2001

Mini står for store doser kjøreglede i en klassisk og karakteristisk innpakning. Men så langt har det vært én stor hake ved modellen: Bare to dører – og dermed en veldig upraktisk bil for de som også trenger å bruke baksetet ganske ofte.

Verdenslansering i England

Nå er Minien inne i sin tredje generasjon. Merket har for lengst vokst til å bli en hel familie med biler – og nå kommer modellen som for alvor kan sette fart på salget av den opprinnelige versjonen.

Det er nemlig klart for en femdørs Mini. Litt større enn tredørs – og ikke minst altså med to ekstra dører.

Broom-redaktør Knut Skogstad har akkurat kommet hjem fra verdenslanseringen utenfor London. Og et par oppdateringer underveis gjør at vi har en bestemt følelse av at han har hatt det moro på tur.
Det skal vi finne ut mer av nå - det er på tide å ringe og be om full rapport:

Slik svarte Mini på frekke spionbilder

Go-kart

Ring Ring

-Hei Vegard! Du nå sitter jeg akkurat og ser på et ganske morsomt bilde: Nemlig det som dukker opp når du setter Minien i Sport-innstilling.

- Jaha? Fortell …

- Jo, da dukker denne meldingen opp i infoskjermen i midten: ”Maximum go-kart feel".. Og det skal jeg hilse og si stemmer, i alle fall når du kjører Cooper S med 192 hestekrefter. Da blir Minien til reinhekla moro på fire hjul – og ganske riktig med skikkelig go-kart-faktor!

Dette er halvt bil - halvt go-kart

Tvers gjennom herlig

- Så den har ikke blitt voksen og dønn kjedelig, selv om den har fått fem dører?

- Nei, ikke i det hele tatt. Nå må jeg skynde meg å si at jeg bare har kjørt to motor-versjoner av den, Cooper S D og Cooper S. Da har den henholdsvis 170 dieselhester og 192 bensin-hestekrefter. Du får den også med mye mer beskjeden motorisering - det starter med 95 hesters-diesel og 102-hesters bensin - men det var ikke tilgjengelig på lanseringen. Ikke så veldig synd det, spør du meg!

- Jeg kjørte dieselen først, og da tenkte jeg at den egentlig er helt perfekt – og at man ikke trenger mer krefter. Men ett minutt bak rattet i Cooper S gjorde at jeg brå-ombestemte meg. Det er en tvers gjennom herlig bil, og det at den har vokst litt og blitt 60 kilo tyngre, har fint lite å si for kjøreopplevelsen.

Nei - det er ikke lett å takke nei til Cooper S ...

Vokst litt 

For å være helt konkret, har femdørs-utgaven blitt 16,1 centimeter lengre, akselavstanden har vokst med drøyt 7 centimeter - og bilen er 60 kilo tyngre i denne utgaven.

- Bak rattet tror jeg du skal være Tommy Rustad for å merke det. Kanskje hvis du veksler direkte mellom tre- og femdørs, men jeg er sannelig ikke sikker. Balansen, understellet, styringen – alt virker akkurat like bra. Og dermed noe av det aller morsomste du kan kjøre av småbil.

Ingen familiebil 

- Og nå er det familibilplass, eller?

- Ikke akkurat! Mini har virkelig holdt seg i skinnet når de har utviklet denne utgaven. Det virker som de bare har lagt til det aller mest nødvendige i størrelse. I praksis betyr det at baksetet er klart best for barn. Plassen er snau i alle retninger og jeg måtte virkelig dobbeltsjekke at det var tre sikkerhetsbelter i baksetet. De tre som skal sitte side-ved-side der, bør sannelig ikke være store!

- Også bagasjerommet krever kallhard prioritering hvis du skal på tur. Det sluker ikke mer enn 278 liter. Men den er naturligvis ikke ment å være noen familiebil. Dette med fem dører handler først og fremst om fleksibilitet og praktisk bruk. Jeg har selv to små unger, og å få dem inn og ut av barnesetene i en todørs bil er et lite mareritt. Derfor har nok mange potensielle kjøpere også droppet Mini som bil nummer to. Men nå seiler den opp som ett av de mest attraktive valget i den klassen, mener Knut.

En annen engelsk: Kul bil nummer to - eller bare trøbbel?

Litt mer klumpete

-  Hva med designet, ofrer de mye når de får på to dører til?

-  Tja, akkurat det har nok vært en skikkelig nøtt for Mini-designerne. De to ekstra dørene må nødvendigvis bety flere kompromisser. Det er nok ikke til å komme fra at den ser litt mer klumpete ut enn tredørs-utgaven. Også litt mer rotete i designet, fra siden.

- Men i riktig farge og med litt detaljer her og der, synes jeg absolutt den står seg bra i denne utgaven også. Mini kjører på med store muligheter for skreddersøm, og det er ikke vanskelig å få femdørs-Minien til å se ekstra kul ut.

Fonuftig morobil blir enda morsommere

Lite bil for pengene 

- Men du – noe negativt må det vel være?

- He he, lurte på om du ikke snart skulle stille det spørsmålet. Jo, helt nøkternt og fornuftig betraktet, er dette naturligvis lite bil for pengene. Hvis det er avgjørende, velger du heller en godt utstyrt bil i klassen over, som gir deg både mer plass og mer komfort.

- Startprisen er riktignok ikke ille. Rimeligste femdørs starter på 207.600 kroner. Det er One med 102-hesters bensin. Cooper S starter på 322.500 kroner, Cooper SD på 285.100,-. Her er det også viktig å merke seg "starter på". Mini tilbyr veldig mye fint utstyr, og du skal nok være ekstremt fornuftig - eller gjerrig - hvis du ikke bruker noen titusener på ekstrautstyr.

Kan øke salget mye

- Noen vil nok oppfatte de to utgavene jeg har kjørt som litt for stumpete og ukomfortable. Men for de av oss som liker å kjøre bil og kjøre bil aktivt, er det ting man fint vil leve med

-  Det tok i alle fall ikke mange minutter på smale og svingete engelske landsbyveier før jeg tenkte at det er helt uvesentlig, så moro er det å kjøre denne bilen. Mini vil nok fortsatt være et nisjemerke i Norge, men her har de helt klart en modell som har forutsetninger for å øke salget. Mye, fastslår Knut.

Vi kommer snart tilbake med full test av femdørs Mini.

Verdens minste familiebil? Vi testet Mini cabriolet

Plutselig sto Broom-Benny ute på et jorde i Mini Countryman ...