Nederlandske skøyteløpere tok fire OL-medaljer per blodprøve

Nederlands antidoping-direktør skylder på pengemangel.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I Sotsji dominerte de nederlandske skøyteløperne stort. Inkludert kortbaneøvelsene var åtte gull, sju sølv og ni bronse Nederlands beholdning fra mesterskapet i Russland.

Med totalt 24 OL-medaljer skulle man tro at antidoping-myndighetene i Nederland våket over skøyteløperne som hauker. Det gjør de ikke.

I løpet av 2013 foretok antidoping-myndighetene fattige 6 (!) blodprøver av nederlandske skøyteløpere. Det er fire medaljer per blodprøve. Det kommer frem av Wadas årlige dopingrapport.

– Det er skuffende lite egentlig. Nederland er den klart ledende skøytenasjonen og gjorde nesten rent bord i OL. Jeg hadde håpet at tallet var høyere, men samtidig mistenker jeg ingen for å jukse, sier Håvard Bøkko.

Til sammenligning ble norske utøvere testet 48 ganger av Antidoping Norge. Kun Russland (243) og Tyskland (77) tok flere blodtester enn Norge.

Om man inkluderer samtlige sporter foretok Antidoping Norge 576 blodtester i 2013. I Nederland nøyet antidopingmyndighetene seg med 55 prøver. I bunnen befinner Spania seg med én (!) fattig blodtest.

8-GANGEREN: Antidoping-Norge har testet skøyteløpere åtte ganger så ofte som sine nederlandske kolleger.
8-GANGEREN: Antidoping-Norge har testet skøyteløpere åtte ganger så ofte som sine nederlandske kolleger.

– For å forklare disse forskjellene må jeg påpeke at budsjettet til en antidoping-organisasjon avgjør hva organisasjonen kan gjøre, sier Herman Ram, direktør i Nederlands motsvar på Antidoping Norge.

– En av de viktigste faktorene som bestemmer hvor mange tester vi tar i en spesifikk sport, er hvor mange overtredelser på dopingreglementet som finnes i sporten. Det testes oftere i sporter med mange overtredelser enn i sporter med få brudd. Overtredelser i skøytesporten er få, og slik har det vært i mange år, sier Ram. 

Det argumentet mener TV 2s skøyteekspert Mikael Flygind Larsen er tynt.

– Det er et fryktelig tamt argument. Vil man jukserne til livs må man teste. Man kan ikke unnskylde seg med at det ikke er testet tidligere, sier Larsen.  

– Det ligger en enorm gevinst i å jukse i skøyter, legger han til.

Med så få tester av de beste utøverne er det kanskje ikke rart at overtredelsene er få. Men Ram mener at det er større problemer i andre sporter.

– Antallet blodtester vil øke. Vi vil gjerne gjøre mer enn vi gjør nå, men bekymringene våre ligger i andre sporter enn i skøyting, sier Ram.

Ram peker på at Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) også gjennomfører blodtester av skøyteløpere. ISU tok til sammen 38 blodprøver av 21 nederlandske skøyteløpere i 2013.